Spesialsykepleiermangelen skal kartlegges

bildet viser helseminister Bent Høie
FORTSETTER NESTEN SOM FØR: – Ikke alle spesialsykepleiere trenger forskningskompetanse, sier helseminister Bent Høie som forklaring på hvorfor han ikke vil gjøre sykepleieres videreutdanninger om til master.

Fredag kom den nye nasjonale helse- og sykehusplanen som skal gå fram til 2023. NSF ble ikke hørt i sitt ønske om å gjøre videreutdanningene om til mastere, men Bent Høie tar grep for å kartlegge mangelen på sykepleiere og spesialsykepleiere.

Det er en mangel på spesialsykepleiere når man spør på sykehus og i kommuner rundt omkring, men det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange spesialsykepleiere vi har, eller hvor mange som faktisk mangler.

I den nye nasjonale helse- og sykehusplanen 2020-2023 som ble lagt fram av helseminister Bent Høie 22. november, kommer det frem at helsemyndighetene ønsker å gjøre noe med det.

– Det skal etableres et nasjonalt system for å ha oversikt over behovet for sykepleiere, og ikke minst for spesialsykepleiere. Helsedirektoratet vil få i oppdrag å lage et slikt system, sier Høie.

– Vi er veldig positive til at det etableres en slik oversikt. Det er noe vi har etterspurt lenge, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Tiltak mot spesialsykepleiermangel

– Hvilke tiltak inneholder planen for å møte mangelen på spesialsykepleiere?

– Vi oppretter for det første flere studieplasser innen ABIOK-utdanningene, som vi har blitt enig med ministeren for høyere utdanning og forskning, Iselin Nybø, om, sier Høie.

ABIOK står for anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft.

Han fortsetter:

– For det andre har jeg blitt enig med Nybø om at tar du en ABIOK-utdanning, skal du kunne slutte etter 90 studiepoeng, og etter 60 for videreutdanning i kreftsykepleie. Du må ikke ta en masterutdanning for å få spesialutdanningen. Vi trenger ABIOK-sykepleiere, både med og uten mastergrad, for å sikre kompetanse og kapasitet. Vi ser også at sykepleiere gjennom OECD-rapporten melder tilbake at de ikke får brukt sin masterkompetanse godt nok i sykehusene.

– Punkt tre er at ledelsen på sykehusene må ha bedre kompetanseplaner. De må planlegge både hvilket behov de har fremover og hvordan de ivaretar kompetansebehovet til den enkelte ansatte som må få muligheten til å jobbe i en heltidskultur, sier Høie.

– Ville ikke fått brukt sin kompetanse

– At dere ikke vil gjøre om videreutdanningene til mastere, vil vel egentlig si at dere fortsetter som før på dette området?

– Ja, det kan du si. Men det var i ferd med å bli en dreining fra universitets- og høyskolesektoren mot at en måtte ta en mastergrad før en var ferdig. Det ville jo spist opp en vesentlig del av kapasiteten og ført til at vi hadde fått færre ut og tilbake i sykehusene. Og mange sykepleiere ville følt at de hadde en kompetanse som de ikke ville fått brukt i sykehusene.

Lill Sverresdatter Larsen
INKONSISTENT RETORIKK: – Det er en inkonsistent retorikk fra Høie når han vektlegger at utdanninger i masterløp kan avbrytes, samtidig som han snakker om den kunnskapsbaserte helsetjenesten, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Høie legger til at det er viktig for ham å understreke at vi fortsatt skal ha mange sykepleiere med masterkompetanse i sykehusene fordi det er mange som vil ha behov for forskningskompetanse.

– Men det er ikke alle spesialsykepleiere innen ABIOK som vil ha behov for forskningskompetanse, og dermed ville det også vært feil å stille et krav om at alle ABIOK-sykepleiere skal ha master, sier han.

– Inkonsistent retorikk

– Dette er inkonsistent retorikk, sier en lite fornøyd NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen og utdyper:

– Høie vektlegger at utdanninger i masterløp kan avbrytes samtidig som han snakker om den kunnskapsbaserte helsetjenesten. Man får ikke forskningskompetanse av en master, det får man av en doktorgrad. En master gir fagutviklingskompetanse, noe som nettopp er nødvendig i en kunnskapsbasert helsetjeneste der man skal være innovativ.

ABIOK-utdanningene er i dag på 120 studiepoeng, det som tilsvarer en masterutdanning, i følge Lill Sverresdatter Larsen i NSF. I planen forslår regjeringen nå at disse også kan tas i varianter på 90 eller 60 studiepoeng.

– Ved at Høie ikke vil ha videreutdanninger for sykepleiere inn i et internasjonalt godkjent gradssystem, gjør at norsk sykepleierutdanning havner utenfor dette. Det vil få betydning for rekruttering. Nå snakker ungdommen der ute om å ta bachelor, master og phd som de kan bruke internasjonalt, sier Larsen.

Egen master for sykepleiere i psykisk helse og rus

I dag har vi en tverrfaglig master i psykisk helse og rus. Da Høie la fram planen for deler av pressen i dag, nevnte han at de ønsket en spesialsykepleierutdanning i psykisk helse og rus, altså kun for sykepleiere. På spørsmål fra Sykepleien oppklarer han at det fremdeles er snakk om å utvikle en master, slik han snakket om på landsmøtet til NSF.

– Vi ser at vi mistet noe på veien med den tverrfaglige videreutdanningen, for vi har behov for spesialsykepleier innen psykisk helse og rus.

– Blir det på en måte å gjeninnføre det slik det var før?

– Innholdet blir kanskje ikke det samme, men i prinsippet, ja. Dette blir en ny utdanning for en ny tid. Vi ser at sykepleierkompetansen blir viktig når man skal ha et helhetlig blikk på disse pasientene, ikke bare på rusavhengigheten og ikke bare på de psykiske helseutfordringene. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser dør 20 år før andre, og det er ikke av selve lidelsen, men det er av underliggende somatiske sykdommer, fordi disse pasientene ikke blir sett på samme måte som andre pasienter.

– Vil den tverrfaglige masteren legges ned, da?

– Nei, dette blir etablert i tillegg.

Profesjons- og arenanøytral finansiering

Planen åpner for en endring av finansieringsordningen slik at også sykepleierkonsultasjoner kan utløse refusjon til sykehusene.

– Vi har sagt til Helsedirektoratet som har ansvaret for finansieringen at refusjonsordningen til sykehusene skal være profesjons- og arenanøytrale, noe som vil si at sykepleierkonsultasjoner kan utløse refusjon. Vi har gjort det for videokonferanser tidligere og åpner nå også for telefonkonsultasjon, slik at nye måter å jobbe på ikke hindres av finansieringssystemet.

– At man ser på finansieringssystemet er både nødvendig og bra, bifaller NSF-leder Larsen, og legger til at hun selvfølgelig også er glad for at antall plasser for ABIOK-videreutdanninger skal økes.

Les også:

Vil ha spesialister i allmennsykepleie

Bildet viser helseminister Bent Høie.
FØRST UTE: Helseminister Bent Høie ønsker at sykepleiere som tar en master i avansert klinisk sykepleie skal kunne søke om spesialistgodkjenning.

Regjeringen ønsker avanserte allmennsykepleiere med spesialistgodkjenning i kommunene. – Veldig godt nytt, sier Eli Gunhild By i Sykepleierforbundet.

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet står sammen om et forslag om allmennsykepleiere: En master i avansert klinisk allmennsykepleie skal forskriftsfestes gjennom en nasjonal retningslinje.

Formålet med forskriften er blant annet å sikre at kandidater med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie får samme sluttkompetanse, uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved.

Masteren skal så gi grunnlag for en offentlig spesialistgodkjenning.

– Ett skritt nærmere

– Dette er veldig godt nytt, sier Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.

– Vi er mange som har jobbet med samme mål for øye i denne saken. Med dette forslaget er vi ett skritt nærmere å kunne oppfylle det politiske målet om at flere pasienter skal kunne få behandling nær hjemmet. Samhandlingsreformen har blitt innført uten en plan om kompetanseheving i kommunene, jeg håper nå at dette forslaget går videre, sier hun og understreker at spesialistgodkjenning ligger som en forutsetning i forslaget.

– Dette blir den første gruppen sykepleiere som får spesialistgodkjenning. Vi har mange gode kandidater til andre vi mener