fbpx – Allmennsykepleiere passer ikke på sykehus Hopp til hovedinnhold

– Allmennsykepleiere passer ikke på sykehus

KAN IKKE ALT: – Ingen kan fordype seg i alt. En sykepleier kan ikke være god på alt som skjer i sykehuset, sier Ann-Chatrin Leonardsen på vegne av faggruppen for anestesisykepleiere. Foto: Marit Fonn
– En holdning om at «du er sykepleier, så du kan du jobbe hvor som helst», er farlig for pasientene. Og det betyr økt press på sykepleierne, fordi det forventes at de kan alt, sier Ann-Chatrin Leonardsen.

Ann-Chatrin Leonardsen reagerer på utspillet helseminister Bent Høie kom med 4. november, om tvilling-master på sykehus.

Han sa da at han vil utrede behovet for en tvilling i sykehusene til masteren i avansert allmennsykepleie, som han vil ha i kommunene.

Denne masteren skal gi grunnlag for en offentlig spesialistgodkjenning.

– Vi har tvillingen allerede

Leonardsen er sekretær i landsstyret i anestesisykepleiernes faggruppe i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Den såkalte tvillingen Høie snakker om, har vi jo allerede, mener Leonardsen, som ellers er førsteamanuensis på Høgskolen i Østfold og forsker på Sykehuset Østfold.

– Før Helsedirektoratet eventuelt skal starte med en utredning, burde de gjøre en grundig evaluering av de etablerte spesialutdanningene.

Det vil for eksempel si spesialsykepleierutdanninger innen anestesi, barn, intensiv, operasjon og kreft.

– Pluss helsesykepleierutdanningene, sier Leonardsen.

Les også: Tidkrevende prosess å etablere en spesialistgodkjenning

Pasientene trenger spesialisert behandling

– Jeg regner med at det Bent Høie skal utrede, er en ny masterutdanning til sykehusene på 120 studiepoeng. Men det fins jo allerede mange spesialutdanninger på masternivå.

– Men han vil vel ha allmennsykepleiere også i sykehusene, det er jo snakk om en tvilling?

– Tenk på alle de ulike avdelingene på sykehus. Vil Bent Høie ha sykepleiere som kan jobbe på alle avdelingene? Det går jo ikke, det er ikke gjennomførbart. Det passer ikke å ha allmennsykepleiere på sykehus. Pasientene er så syke, behandlingen de trenger er veldig spesialisert.

– En farlig holdning

– En holdning om at «du er sykepleier, så du kan du jobbe hvor som helst», er farlig for pasientene. Dessuten betyr det økt press på sykepleierne, fordi det forventes at de kan alt.

– Ingen kan fordype seg i alt. Kompetansen må spisses. En sykepleier kan ikke være god på alt som skjer i sykehuset.

Leonardsen viser til en rapport fra Fylkesmannen, som hadde tilsyn på Sykehuset Østfold i juni.

– Der står det at pasientsikkerheten svekkes når pasienten behandles i en annen avdeling enn moderavdeling, fordi den spesifikke kompetansen pasienten trenger, er fraværende, sier Leonardsen.

Sykehuset har ikke tydeliggjort kompetansebehovet

I rapporten sier fylkesmannen i Oslo og Viken at sykehuset ikke sørger for at utlokaliserte pasienter får forsvarlige helsetjenester. Blant annet står det at ledelsen ikke har tydeliggjort kompetansebehov ved utlokalisering.

Sammen med annen svikt betyr dette brudd på forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven, står det i tilsynsrapporten.

– Et eksempel på utlokalisering er den hjertesyke pasienten som blir plassert på lungeavdelingen, fordi det er fullt på hjerteavdelingen, sier Leonardsen.

– Motstridende signaler

I stedet for å lansere en ny master, burde Høie anerkjenne de som allerede er spesialsykepleiere med master, mener hun.

Hun viser til at samtidig som Høie etterspør masterkompetanse, krever Kunnskapsdepartementet at de som utdanner seg til spesialsykepleiere, skal kunne gi seg med 90 studiepoeng.

– Dette er jo motstridende signaler.

– Men noen er vel glade for det? Ikke alle sykepleiere ønsker å ta master?

– Særlig lederne er fornøyde, de vil jo at sykepleierne skal utdannes fortest mulig, sier Leonardsen.

– Men dagens og fremtidens helsetjenester krever høyere kompetanse. Det betyr at spesialsykepleiere fremover må belage seg på at master er normen, mener Ann-Chatrin Leonardsen.

Vil ha myndighetsgodkjenning

I snart 20 år har NSFs faggruppe for anestesisykepleiere arbeidet for en myndighetsgodkjenning av anestesisykepleierfunksjonen.

Dette beskriver Leonardsen i et i nnlegg i Sykepleien.

Les også:

– Jeg kjenner ærefrykt, sier NSFs nye leder Lill Sverresdatter Larsen

ROLIG, MEN GLAD: Pulsen var lav da hun ventet på valgresultatet, forteller Lill Sverresdatter Larsen. Hun er glad, men mener at både hun selv og NSF hadde levd godt uansett utfall. Foto: Marit Fonn
Lill Sverresdatter Larsen kjente behov for endring i NSF. – Jeg fant ut at for å få det til, måtte jeg selv stille opp, sier den ferske lederen.

– Jeg kjenner ærefrykt. Det blir en stor og krevende jobb, sier Lill Sverresdatter Larsen, nyvalgt leder av Norsk Sykepleierforbund.

– Jeg er klar.

– Hvordan var pulsen i de to valgomgangene?

– Ganske rolig. Jeg vet det ville gått bra uansett. Og jeg er jo veldig glad i universitetet, der jeg jobber. Både jeg og NSF hadde levd svært godt med hvilket som helst resultat. Jeg har visst at jeg har hatt mange med meg i ønsket om en retningsendring.

– Som betyr?

– Fag i front.

Vil ha taktskifte når NSF er i mediene

– Mer konkret?

– Et taktskifte i måten vi presenterer oss på. Både i mediene som samfunnsaktør, og i andre debatter der det trengs et sykepleiefaglig perspektiv.

– Og hva med lønn, blir det mer av den?

– Som jeg sa til landsmøtet: Jeg er utålmodig. Det å kreve anstendig lønn og fornuftige arbeidsvilkår er et minimum.

– Noe spesielt du vil trekke frem?

– Det handler om å leve av, men vel så mye handler det om å leve med. Det handler blant annet om hvordan arbeidstiden er, så man kan utøve yrket. Ledelse, både formell og faglig, er også viktig for meg.

Les også: Her er det nye forbundsstyret

Blir pendler

Larsen bor i Tromsø og jobber som førsteamanuensis.

– Blir det flytting til sør?

– I første omgang skal jeg pendle.

Larsen har fire barn, to av dem har hun født selv. Den yngste, en datter på 13, går fortsatt på skole, forklarer hun.

Mannen hennes har også kontor både i Oslo og Tromsø.

– Jeg må få rose, innskyter hun:

– Stab, ledere, styret! Eli Gunhild By og hennes team har gjort en god jobb, og NSF er godt posisjonert før neste periode.

Erfaring
  • Lill Sverresdatter Larsen sitter i NSFs forbundsstyre og er nestleder i NSF Troms.
  • Hun jobber som førsteamanuensis ved sykepleierutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet. Her er hennes doktorgradsavhandling: Demensomsorg i områder med samisk og norsk befolkning
  • Sykepleiererfaringen har hun mest fra Universitetssykehuset i Nord-Norge på ulike avdelinger, men flest år på hjerte-lunge-karkirurgi intermediær avdeling.

Har vært i NSFs ledelse i fire år

Lill Sverresdatter Larsen har selv sittet i forbundsstyret i fire år.

– Når visste du at du ville helt til topps?

– I løpet av den perioden, ikke da jeg begynte. Jeg kjente behov for endring. Og fant ut at for å få det til, måtte jeg selv stille opp, sier den ferske NSF-lederen.

Les hva Larsen selv skriver om hva som er viktigst for henne: Sykepleiefaget i front er en nødvendig retningsendring

By: Var forberedt på tap

Eli Gunhild By gratulerer sin arvtaker. Nå går hun av etter åtte år som leder.

– Jeg hadde et stort ønske om å fortsette. Nå ønsker jeg den nye lederen lykke til med en spennende jobb. Jeg håper hun vil dra organisasjonen i riktig retning.

– Er du skuffet?

– Ja, selvfølgelig. Men med seks kandidater, der det er drevet aktiv valgkamp, var jeg forberedt på at det ikke var sikkert det ville gå min vei.

Hun legger til:

– Jeg er utrolig stolt over jobben vi har gjort og det vi har fått til.

Hun viser til den helsepolitiske dagen, som var i forkant av landsmøtet:

– Der fikk vi anerkjennelse fra hele det politiske miljøet, beslutningstakere, parter i arbeidslivet. Bedre skussmål kunne vi ikke fått, sier Eli Gunhild By.