fbpx Sykepleiere krever mer enn lønn og heltid! Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere krever mer enn lønn og heltid!

STILLER TIL VALG: Lill Sverresdatter Larsen, forbundsstyremedlem i NSF. Foto: Privat

Til politikere som i disse valgtider lover lønn og heltidsstillinger til sykepleiere: Det er en selvfølge, men vi krever mer. Av hensyn til deg, meg, våre barn og våre besteforeldre krever vi mer av dere som politikere. Vi krever at dere lar sykepleierne «blomstre», skriver Lill Sverresdatter Larsen.

«Må du leve og blomstre», sa gammeltanta mi Anny. Det samme burde politikere og ledere i helsetjenestene si til hver og én sykepleier. Jeg er sykepleier. Og sykepleiere flest velger sykepleierutdanningen fordi de er opptatt av mennesker og helse gjennom gode relasjoner med pasienter, pårørende og kollegaer.

De valgte sykepleie fordi de ønsket å lære mer om anatomi, fysiologi, farmakologi, psykologi, organisering og ledelse. De valgte sykepleie fordi det er et praktisk fag som krever mangfoldig ferdighetskunnskap samt teknologisk innsikt. Noen valgte yrket fordi vi aldri blir arbeidsledig og at sykepleie utføres uansett hvor i verden man befinner seg. Andre viser til det brede arbeidsfeltet vi har, samt svært mange utdanningsmuligheter innen master- og doktorgradsstudier.

Lønn og heltid er avgjørende

Jeg har aldri hørt noen nevne at de ble sykepleier fordi de ønsket å betale regninger. Sykepleie er ikke frivillig arbeid. Det er ikke et kall, og det er ikke å strekke frem «varme hender». En anstendig lønn som gjenspeiler kunnskap og ansvar, samt hele stillinger, er en selvfølge for sykepleiere. Det bør være en selvfølge også for politikere og helseledere.

Med sykepleiere som blomstrer, vil vi få mindre sykefravær.

Å blomstre er noe helt annet. Det er en metafor for å trives, vokse, forbedre, lykkes, utfolde seg og å skyte frem. Lønn og heltid er en nødvendighet som luft og vann, men vi blomstrer ikke nødvendigvis av den grunn. Vi trenger næring og spesiell jord. Selv om jeg mener sykepleiere og andre skal være forsiktig med metaforer, så er poenget mitt soleklart. Med sykepleiere som blomstrer, vil vi få mindre sykefravær, yrket vil ha økt rekruttering og vi vil stå lengre i jobben vår. Ingen blomstrer under pisk og tvang.

Jeg snakker med mange kunnskapsrike sykepleierstudenter, sykepleiere, sykepleierledere, helseledere og politikere. Alle vet at sykepleiermangelen er stor, at én av fem sykepleiere forsvinner fra yrket i løpet av de første ti årene, og at ufrivillig pensjonsalder er lavere hos sykepleiere enn hva som er tilfelle i flere av de mannsdominerte yrkene sine avtalefestede pensjonsordninger.

Alle etterspør løsninger

Ubekvemme vakter er ikke problemet. Sykepleiere vet at vi som yrkesgruppe skaper kontinuitet. Vi har overblikk og mobiliserer framdrift i helsetjenesten.

Vi skal ha betalt deretter fordi den personlige kostnaden med å arbeide natt, helg, ettermiddag og julaften er å gå glipp av det første målet til barnet ditt under en fotballkamp, måtte selge billetten til konserten som vennegjengen bestilte for lenge siden, spise færre middager sammen og ha hele helger hvor kjæresten eller familien må trå stille i huset eller dra på tur uten deg. Tilby sykepleiere mer enn en lusen femtilapp for å ta ubekvemme vakter så skal dere se at de av oss som har mulighet til det, arbeider mer.

Løsningen er definitivt ikke dårlig styring og planlegging av arbeidstid og arbeidspress både med tanke på planlagt og faktisk bemanning. Legeforeningen kan spøke med hvordan det vil bli når snekkeren erstatter den fastlegen som mangler, og alle forstår at dette er helt absurd, men fakta er at sykepleieres kompetanse allerede i dag erstattes av ufaglærte i kommunehelsetjenesten og spesialsykepleiere av sykepleiere i spesialisthelsetjenesten.

Rundt 20 prosent av sykepleiere i kommuner stort sett over hele landet erstattes av ufaglært personell uten at noen lager noe særlig oppstyr av den grunn. Problemet skaper frustrasjon og sykefravær blant sykepleierne, dårlig kvalitet på tjenestene og risiko for pasientsikkerheten.

Må bli tatt på alvor

Løsningen er heller ikke at sykepleiere og helsefagarbeidere stort sett arbeider alene fordi tjenestenes natur fordrer fellesskap, skjønn, samhandling og kontinuitet. Løsningen er ikke urimelige lange vakter med økt risiko for feil og negative helseeffekter, og eller ikke beordrede 44-timersvakter. Med sykepleiers kunnskap vet vi at ingen blomstrer under pisk og tvang. Sykepleiere blomstrer når sykepleietjenesten tas på alvor.

Om sykepleiers kompetanse underkjennes, kan konsekvensene for deg, ditt barn eller din bestefar blir alvorlige.

Om sykepleiers kompetanse underkjennes, kan konsekvensene for deg, ditt barn eller din bestefar blir alvorlige. Det kan betyr infeksjon, hjerneslag, magesår eller liggesår som ikke oppdages før det er for sent. Andre negative konsekvenser kan være uviss virkning og bivirkning av medisiner, overmedisinering, fall, smertetopper og bakterier som spres. Det kan bety tvang uten vedtak, urinveisinfeksjonen eller depresjonen som mistolkes som begynnende demens, helsetjenestene som du aldri får tilbud om, eller gode øyeblikk i sykdom som ikke blir muliggjort.

Konkrete forslag

Ikke alle som arbeider i kommunehelsetjenesten trenger flere år på universitetet for å gjøre en god jobb. Min sønn har nylig vært sommervikar på et sykehjem. Ufaglært, ung og modig. Han spilte piano, var raus med ord og klemmer og stortrivdes. Han er 16 år og forstår at han ikke kan erstatte sykepleiere. Å ta sykepleietjenesten på alvor, er å fokusere på fag og faglig ledelse til beste for pasient og pårørende. Det betyr en anerkjennelse av hva sykepleie er, hva sykepleiere gjør og en endring av hvordan vi formidler og snakker om sykepleie. Konkrete forslag som politikere og helseledere bør begynne å snakke om og ikke minst skape muligheter er følgende:

Så, politiker – hva vil du gjøre for å la sykepleiere blomstre på din vakt?

NSF-leder Eli Gunhild By stiller til gjenvalg

NSF-leder Eli Gunhild By
MOTIVERT: Like før fristen bestemte hun seg: Eli Gunhild By er klar for å kjempe foren tredje runde ved roret i NSF. Valget står i november, på landsmøtet. Foto: Marit Fonn

– Uten medlemmer og tillitsvalgte ute på arbeidsplassene er vi ingenting, sier NSF-leder Eli Gunhild By. Hun vil bygge et forbund som henger sammen.

– Jeg stiller, sier Eli Gunhild By (56).

Hun har akkurat kommet tilbake på kontoret i Oslo etter å ha vært på tariffkonferanse i Sandefjord. Fristen for å melde seg som kandidat for ledervervet i Norsk Sykepleierforbund (NSF) går ut ved midnatt.

– Det fine med å ha bestemt seg er at man er klar. Man får energi av det, sier By, som har vært leder i NSF siden 2011.

I november er perioden hun er valgt for, ute.

– Mens du har tenkt, har det poppet opp rekordmange konkurrenter?

– Ja. Det viser at jeg har en attraktiv jobb, da.

Hun legger til:

– Det er mange flinke folk som ønsker å bidra i organisasjonen vår. Det er bra.

Tidligere har  Lill Sverresdatter LarsenSolveig Kopperstad BratsethLine Orlund og Liv Heidi Brattås Remo sagt seg villig til å være lederkandidater. Også Gjertrud Krokaa har meldt sitt kandidatur. 

Her er listen over alle som så langt har meldt seg som kandidater til forskjellige verv. 

Nådde målet om 500 000 i lønn

– Hvorfor vil du stille til valg for tredje gang?

– Jeg syns det er artig å være forbundsleder. Det er inspirerende og utfordrende. Og når vi jobber i takt, klarer vi å nå målene våre. Jeg ønsker å være med videre og utnytte den farten vi har nå, sier By.

– Jeg vil arbeide for at medlemmene får bedre vilkår, både faglig og arbeidsmessig.

– Hva har NSF fått til med deg som leder?

– Vi har oppnådd en lønn på 500 000 kroner for dem som har mer en ti års ansiennitet – til og med for dem i NHO-området.

– Vi har snakket om sykepleierløftet, som handler om både kompetanse, arbeidstid og fag. Vi har for eksempel satt heltid på kartet. Det begynner vi å se resultater av.

– Politikerne bruker våre argumenter

– Ved å bygge stein på stein har vi skaffet fakta, som vi bruker når vi argumenterer overfor beslutningstakere og politikere. Flere av våre argumenter bruker politikerne i valgkampen nå. For eksempel om heltid og bemanning, sier By.

Hun viser til et spesielt verktøy som er utviklet for å skaffe fakta om planlagt og faktisk bemanning.

– Det kan brukes som argumenter både sentralt og lokalt overfor arbeidsgivere og politikere. Ikke minst er det nyttig for tillitsvalgte. De kan se hvordan det er på deres arbeidsplass, og sammenlikne med andre, sier NSF-lederen.

– Vi har dessuten jobbet målrettet mot utdanningspolitikere. Nå ser det ut som det blir en ordning med spesialistgodkjenning for masterutdanningen i avansert allmennsykepleie. En slik spesialistordning har NSF jobbet for i 20 år.

– NSF er etterspurt

– Hva skiller deg fra de andre lederkandidatene?

– Jeg har jo sittet ved roret i åtte år. Derfor kan jeg jobbe strategisk og politisk. Jeg har skaffet meg nettverk, som jeg bruker aktivt hele tiden. Det gjelder både andre fagorganisasjoner, arbeidsgivere, myndigheter og politikere.

Hun fortsetter:

– NSF er nå etterspurt, og vi blir spurt om råd. Målet er at ingen beslutninger om sykepleie skal tas uten at NSF er med.

– Aldri bedre enn det svakeste ledd

– Hva er det viktigste NSF bør drive med?

– Å jobbe videre med sykepleierløftet. Både lønn, arbeidsforhold og kompetanse er en del av den pakken. Vi skal argumentere faglig for heltid og lønn. Vi hører nå at i diskusjoner om heltid snakkes det ofte om hvorfor flere må jobbe heltid. Det vil si for pasientenes skyld.

– Og hva er den store hjertesaken din?

– Mitt viktigste oppdrag er å få organisasjonen til å henge sammen. Å bygge et NSF som henger sammen, er det aller, aller viktigste. Uten medlemmer og tillitsvalgte ute på arbeidsplassene er vi ingenting. Vi er aldri bedre enn det svakeste ledd.

– Jeg vil at vi sammen skal argumentere med fakta, så vi blir mer troverdige.

Klarer seg uten master

Sykepleierutdanningen tok hun på Gjøvik.

– Jeg har ikke en eneste master, opplyser hun.

– Er det et savn?

– Nei. Jeg har jo så mye annen kunnskap og kompetanse jeg har tilegnet meg. Dessuten har jeg vært deltidsstudent og tok pedagogikk. Der lærte jeg metode. Jeg har respekt for at kunnskap er viktig.

Ikke minst er det viktig for å utvikle sykepleiefaget, påpeker hun.

– Jeg er glad for at det går i den retningen, fordi det vil gi pasientens bedre behandling.

– Må være utrolig motivert

– Når bestemte du deg egentlig?

– Jeg har brukt mye av sommeren på å tenke over om jeg ville stille til gjenvalg eller ikke. Men jeg bestemte meg ikke helt før i går.

– Har du snakket med mange underveis?

– Jeg har snakket med folk, ja, både i og utenfor NSF, som kan gi gode råd. Andre som har stått i stormen.

– I en sånn jobb må man være utrolig motivert. Dette er ingen ni-til-fire-jobb. Jeg må være tilgjengelig hele tiden, og det er en utsatt posisjon. Derfor brukte jeg tid for å finne ut om jeg ville holde på i fire år til. Men jeg er så glad i organisasjonen at jeg syns det er meningsfylt. Det gir masse energi å se at ting blir bedre, og at det vi gjør nytter.

– Hvem fikk vite det først, at du vil fortsette som NSF-leder?

– Mannen min. Han er en god samtalepartner og har heiet på meg hele tiden.

Eli Gunhild By har bodd i Oslo siden 1989. Hun og mannen har to barn, på 24 og 28 år.

– Begge er lærere, forteller hun.