Lyst på langvakt? Eller kanskje ikke?

Normal arbeidstid – et ukjent begrep for de fleste sykepleiere. De sjonglerer mellom døgnrytmene, og det regnes på timer, gjennomsnitt og helgevakter.

Langvakt? Ja, jubler noen sykepleiere, jeg får tid til pasienten og færre jobbehelger.

Aldri i livet, konkluderer andre, altfor slitsomt.

77 avtaler om langvakter (lengre enn 12,5 timer) ble godkjent av Norsk Sykepleierforbund (NSF) i fjor. Hvor mange sykepleiere avtalene omfatter, er uvisst.

Se oversikt over antall avtaler de siste årene nede i saken.

Kortere langvakter, fra 10 til 12,5 timer, avtales lokalt på arbeidsplassene.

Ingen kan tvinges

Mye skal vurderes før en avtale om langvakter er på plass.

– Vi vektlegger særlig pauseavvikling, hviletid mellom vakter og kravet til kompenserende hvile, sier Harald Jesnes, forhandlingssjef i NSF.

Han legger til:

– Type arbeidssted, arbeidsoppgaver og intensitet i arbeidet er også sentralt når vi vurderer søknadene. Langvakter bør ha innslag av rolige perioder i arbeidet.

Dessuten:

– Frivillighet er en forutsetning, understreker han.

Hvem søker?

Det er arbeidsgiver som skal søke om å lage avtale for langvakter. Dette er hjemlet i arbeidsmiljølovens paragraf 10-12, som handler om unntak fra vanlig arbeidstid.

Hver enkelt sykepleier må samtykke for å kunne jobbe langvakter.

Les om hva søknaden bør inneholde nederst i saken.

Hva er egentlig vanlig arbeidstid …?

Det er arbeidsmiljøloven som definerer hva som er alminnelig arbeidstid (paragraf 10-4):

Den må normalt ikke overstige:

• Ni timer i løpet av 24 timer
• 40 timer i løpet av sju dager

Men for dem som har belastende arbeidstidsordninger – som skift-, turnus-, natt- og søndagsarbeid – er den ukentlige maksgrensen lavere:

• 38 timer i løpet av 7 dager for arbeid døgnet rundt på hverdager
• 36 timer i løpet av 7 dager for arbeid døgnet rundt hele uken (inkludert helg)

Man kan avtale kortere arbeidstid gjennom tariffavtale. Sykepleiere i to- eller tredelt turnus har som oftest avtalt en ukentlig arbeidstid på 35,5 timer.

For sykepleiere med dagarbeid, er arbeidstiden 37,5 timer.

Gjennomsnittsberegning må avtales

Men arbeidstiden kan gjennomsnittsberegnes. Det betyr at en sykepleier i perioder kan jobbe mer enn grensen for det som er alminnelig arbeidstid, mot å jobbe tilsvarende mindre i andre perioder. I gjennomsnitt skal ikke arbeidstiden overstige det som er lovlig.

– Alle turnusordninger for NSF-medlemmer som innebærer gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, avtales med lokale tillitsvalgte, sier Harald Jesnes.

Korte og lengre langvakter

Lokale tillitsvalgte og arbeidsgiver kan avtale langvakter som er mellom 10 og 12,5 timer. Er de lengre enn 12,5 timer, må arbeidsgiver søke NSF sentralt om godkjenning.

Avtalene som inngås er mellom arbeidsstedet og NSF.

Langvakter er ofte i helgene

– Vi får søknader om langvakter fra både sykehus og kommuner, men flest fra kommunene, sier forhandlingssjef Harald Jesnes.

Type arbeidssted i kommunene varierer, alt fra hjemmesykepleie og sykehjem til psykiatri og bofellesskap.

– Gjelder søknadene ofte helgejobbing?

– Ja, for langvakter betyr ofte færre helgevakter, sier Harald Jesnes.

– Søknader om langvakter kommer ofte fordi virksomhetene vil få flere opp i hele stillinger. 

Avtalene om langvakter gjelder som regel inntil 12 måneder. Som oftest blir ordningen forlenget.

– Mange medlemmer ønsker å prøve ut langvakter. Arbeidsstedene som lykkes med slike vakter, har involvert ansatte og brukt tid før de satte i gang, opplyser forhandlingssjefen.

Han poengterer at langvakter ikke skal legges opp som dobbeltvakter:

– Langvakter dreier seg om å organisere arbeidsdagen på en annen måte.

Viktige pauser

– NSF er svært opptatt av at sykepleierne skal ha tilstrekkelig med pauser på langvaktene, sier Harald Jesnes.

– Hvor mange og hvor lenge skal pausene være?

– I utgangspunktet anbefaler vi to matpauser og minst en time sammenhengende pause, sier Jesnes.

Det vil for eksempel si en halvtime om morgenen, en halvtime om kvelden og en time midt på dagen.

– Kan man forlate arbeidsstedet den ene timen?

– Poenget med pause er restitusjon. Man skal kunne ta seg inn med et avbrekk etter en arbeidsøkt. Det kan være ved å gå seg en tur, hvile i en god stol på pauserommet, eller i en seng, sier Jesnes.

– Pausene må ordnes slik at andre tar seg av driften når de på langvakt har pause. Hvis to er på langvakt, kan det være lurt at de ikke tar pause samtidig.

– Er pausene betalt?

– Ja, betalte pauser er som oftest en del av ordningen.

– Og hvis sykepleierne ikke får tatt pausene de har krav på, fordi noe skjer med pasientene?

– I helsevesenet kan det alltid skje akutte ting, som hjertestans, eller at en sykehjemsbeboer må plutselig på sykehus. Skjer dette, skal det noteres, i prinsippet som avvik. Ofte har man avtalt at det skal betales overtid hvis man ikke får tatt pausen, forteller Jesnes.

Arbeidstidsordningen skal evalueres jevnlig av de ansatte, og et av spørsmålene er om pauser er blitt avviklet.

– Er svaret nei, vil ikke NSF videreføre avtalen, med mindre arbeidsgiver sørger for at de ansatte får tatt pausene de skal ha, sier Jesnes.

Mindre syke

– Vi ser også på sykefraværet. For mange av dem som jobber langvakter går sykefraværet ned, og det er lavere enn gjennomsnittet for helsesektoren, opplyser Jesnes.

– Det er ikke forsket på hva som er grunnen, men i evalueringene av disse ordningene kommer det frem at sykepleiere opplever mindre stress, fordi oppgavene organiseres på en annen måte på en langvakt. Sjeldnere helgearbeid og mer tid til sosialt liv spiller nok også inn.

– Men, understreker Jesnes, – langvakter passer ikke for alle. Og de som ikke vil, de slipper. For det er jo en frivillig ordning.

Kan avtale unntak for hviletid

Vanligvis skal en arbeidstaker ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av et døgn. Og i løpet av en uke skal man ha fri 35 timer.

Også her gir arbeidsmiljøloven mulighet for unntak: Arbeidsgiver og tillitsvalgte kan avtale å gå ned til 8 timers hviletid.

– Men avtales det kortere hviletid enn 11 timer før neste vakt, må hviletiden tas igjen det påfølgende døgn. Dette kalles kompenserende hvile. Man kan ikke samle opp og ha mange langvakter på rad, man trenger jo hvile og restitusjon hvert døgn, sier Jesnes.

NSF ser gjennom utkastet til turnus og kontrollerer at kravene til hviletid og kompenserende hvile er oppfylt.

Langvaktene i avtalene NSF inngår, er som oftest 13–14 timer.

Sykepleierne som har samtykket til å jobbe langvakter, kan angre seg:

– Ønsker de ansatte å slutte med langvakter, kan vedkommende gå tilbake til vanlig turnus, opplyser forhandlingssjefen.

Belastende å jobbe lenge? Eller risikofylt?

Loven stiller krav til både helse og sikkerhet, og at det skal gjøres en forsvarlighetsvurdering av arbeidstidsordningene:

– Vi vurderer om helse og sikkerhet blir ivaretatt før vi kan inngå en avtale om lange vakter. Vi vurderer hver enkelt søknad grundig, understreker Jesnes.

Arbeidstidsordninger skal «være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn», ifølge arbeidsmiljølovens paragraf 10–2.

– Vi forutsetter at tillitsvalgte og verneombud lokalt er involvert i prosessen, og at de kan anbefale langvaktene vi skal vurdere. Sier de nei ute på arbeidsplassen, overprøver ikke vi det sentralt.

– NSF legger opp til et godt samarbeid med dem som sender inn.

Avviser sjelden

Forhandlingssjef Harald Jesnes understreker at lange vakter ikke passer alle steder.

– Type arbeidsoppgaver og arbeidssted må vurderes nøye før vi inngår en slik avtale.

– Hvor ofte avviser dere søknadene om langvaktavtaler?

– Det er veldig få som ikke bli godkjent. Hvis søknaden ikke er god nok, eller turnusen ikke overholder krav til for eksempel hviletid, går vi i dialog med arbeidsgiver.

Jesnes legger til at lokale tillitsvalgte kan ha stoppet søknader før de kommer til NSF sentralt.

– Vi opplever at det foregår gode prosesser lokalt. Informasjonen på NSFs nettside bidrar forhåpentligvis til dette, sier forhandlingssjef Harald Jesnes.

NSF-lederen: – Brukes som et virkemiddel for å få flere hele stillinger

– Anbefaler NSF bruk av langvakter?

– Vi har sett at langvakter brukes som et virkemiddel for å få flere hele stillinger, sier NSF-leder Eli Gunhild By.

– Vi vet også at langvakter fungerer godt mange steder, og at flere av våre medlemmer er fornøyde med denne måten å jobbe på.

Også By understreker at langvakter ikke passer for alle, og at en slik ordning derfor må være frivillig.

– I tillegg må langvaktene selvsagt være forsvarlige, både ut fra pasientsikkerhet og ansattes egen helse, sier NSF-lederen.

Totalt antall sentrale NSF-avtaler om langvakter i perioden 2011- 2018:

Hittil i 2019 (midten av februar) har NSF sentralt inngått 37 avtaler.

Søknaden om bruk av langvakter må blant annet inneholde følgende opplysninger/dokumenter:

• Ønsket avtaleperiode.
• Hvorfor man ønsker å ta i bruk langvakter.
• Arbeidstakernes syn på bruk av langvakter.
• Beskrivelse av arbeidsoppgaver og arbeidssituasjon (intensitet i arbeidet, innslag av rolige perioder, krav til årvåkenhet, fysisk krevende arbeid, egenkontroll).
• Beskrivelse av turnusen (vaktlengde, hviletid osv.).
• Antall, lengde og fordeling av pauser. Tilgang til pauserom og mulighet til å trekke seg tilbake/hvile.
• Lokale parters vurdering av helse- og velferdsmessige konsekvenser av ordningen.
• Kan arbeidet utføres sikkert selv om arbeidstaker er sliten/trøtt, hvordan balanseres arbeid og sosialt liv.
• Hvordan løses fravær på langvakter?
• Plan for evaluering av ordningen.

Kilde: Norsk Sykepleierforbund