fbpx NSF-leder Eli Gunhild By stiller til gjenvalg Hopp til hovedinnhold

NSF-leder Eli Gunhild By stiller til gjenvalg

NSF-leder Eli Gunhild By
MOTIVERT: Like før fristen bestemte hun seg: Eli Gunhild By er klar for å kjempe foren tredje runde ved roret i NSF. Valget står i november, på landsmøtet. Foto: Marit Fonn

– Uten medlemmer og tillitsvalgte ute på arbeidsplassene er vi ingenting, sier NSF-leder Eli Gunhild By. Hun vil bygge et forbund som henger sammen.

– Jeg stiller, sier Eli Gunhild By (56).

Hun har akkurat kommet tilbake på kontoret i Oslo etter å ha vært på tariffkonferanse i Sandefjord. Fristen for å melde seg som kandidat for ledervervet i Norsk Sykepleierforbund (NSF) går ut ved midnatt.

– Det fine med å ha bestemt seg er at man er klar. Man får energi av det, sier By, som har vært leder i NSF siden 2011.

I november er perioden hun er valgt for, ute.

– Mens du har tenkt, har det poppet opp rekordmange konkurrenter?

– Ja. Det viser at jeg har en attraktiv jobb, da.

Hun legger til:

– Det er mange flinke folk som ønsker å bidra i organisasjonen vår. Det er bra.

Tidligere har  Lill Sverresdatter LarsenSolveig Kopperstad BratsethLine Orlund og Liv Heidi Brattås Remo sagt seg villig til å være lederkandidater. Også Gjertrud Krokaa har meldt sitt kandidatur. 

Her er listen over alle som så langt har meldt seg som kandidater til forskjellige verv. 

Nådde målet om 500 000 i lønn

– Hvorfor vil du stille til valg for tredje gang?

– Jeg syns det er artig å være forbundsleder. Det er inspirerende og utfordrende. Og når vi jobber i takt, klarer vi å nå målene våre. Jeg ønsker å være med videre og utnytte den farten vi har nå, sier By.

– Jeg vil arbeide for at medlemmene får bedre vilkår, både faglig og arbeidsmessig.

– Hva har NSF fått til med deg som leder?

– Vi har oppnådd en lønn på 500 000 kroner for dem som har mer en ti års ansiennitet – til og med for dem i NHO-området.

– Vi har snakket om sykepleierløftet, som handler om både kompetanse, arbeidstid og fag. Vi har for eksempel satt heltid på kartet. Det begynner vi å se resultater av.

– Politikerne bruker våre argumenter

– Ved å bygge stein på stein har vi skaffet fakta, som vi bruker når vi argumenterer overfor beslutningstakere og politikere. Flere av våre argumenter bruker politikerne i valgkampen nå. For eksempel om heltid og bemanning, sier By.

Hun viser til et spesielt verktøy som er utviklet for å skaffe fakta om planlagt og faktisk bemanning.

– Det kan brukes som argumenter både sentralt og lokalt overfor arbeidsgivere og politikere. Ikke minst er det nyttig for tillitsvalgte. De kan se hvordan det er på deres arbeidsplass, og sammenlikne med andre, sier NSF-lederen.

– Vi har dessuten jobbet målrettet mot utdanningspolitikere. Nå ser det ut som det blir en ordning med spesialistgodkjenning for masterutdanningen i avansert allmennsykepleie. En slik spesialistordning har NSF jobbet for i 20 år.

– NSF er etterspurt

– Hva skiller deg fra de andre lederkandidatene?

– Jeg har jo sittet ved roret i åtte år. Derfor kan jeg jobbe strategisk og politisk. Jeg har skaffet meg nettverk, som jeg bruker aktivt hele tiden. Det gjelder både andre fagorganisasjoner, arbeidsgivere, myndigheter og politikere.

Hun fortsetter:

– NSF er nå etterspurt, og vi blir spurt om råd. Målet er at ingen beslutninger om sykepleie skal tas uten at NSF er med.

– Aldri bedre enn det svakeste ledd

– Hva er det viktigste NSF bør drive med?

– Å jobbe videre med sykepleierløftet. Både lønn, arbeidsforhold og kompetanse er en del av den pakken. Vi skal argumentere faglig for heltid og lønn. Vi hører nå at i diskusjoner om heltid snakkes det ofte om hvorfor flere må jobbe heltid. Det vil si for pasientenes skyld.

– Og hva er den store hjertesaken din?

– Mitt viktigste oppdrag er å få organisasjonen til å henge sammen. Å bygge et NSF som henger sammen, er det aller, aller viktigste. Uten medlemmer og tillitsvalgte ute på arbeidsplassene er vi ingenting. Vi er aldri bedre enn det svakeste ledd.

– Jeg vil at vi sammen skal argumentere med fakta, så vi blir mer troverdige.

Klarer seg uten master

Sykepleierutdanningen tok hun på Gjøvik.

– Jeg har ikke en eneste master, opplyser hun.

– Er det et savn?

– Nei. Jeg har jo så mye annen kunnskap og kompetanse jeg har tilegnet meg. Dessuten har jeg vært deltidsstudent og tok pedagogikk. Der lærte jeg metode. Jeg har respekt for at kunnskap er viktig.

Ikke minst er det viktig for å utvikle sykepleiefaget, påpeker hun.

– Jeg er glad for at det går i den retningen, fordi det vil gi pasientens bedre behandling.

– Må være utrolig motivert

– Når bestemte du deg egentlig?

– Jeg har brukt mye av sommeren på å tenke over om jeg ville stille til gjenvalg eller ikke. Men jeg bestemte meg ikke helt før i går.

– Har du snakket med mange underveis?

– Jeg har snakket med folk, ja, både i og utenfor NSF, som kan gi gode råd. Andre som har stått i stormen.

– I en sånn jobb må man være utrolig motivert. Dette er ingen ni-til-fire-jobb. Jeg må være tilgjengelig hele tiden, og det er en utsatt posisjon. Derfor brukte jeg tid for å finne ut om jeg ville holde på i fire år til. Men jeg er så glad i organisasjonen at jeg syns det er meningsfylt. Det gir masse energi å se at ting blir bedre, og at det vi gjør nytter.

– Hvem fikk vite det først, at du vil fortsette som NSF-leder?

– Mannen min. Han er en god samtalepartner og har heiet på meg hele tiden.

Eli Gunhild By har bodd i Oslo siden 1989. Hun og mannen har to barn, på 24 og 28 år.

– Begge er lærere, forteller hun.

Disse AKS-sykepleierne stiller diagnose og forskriver smertestillende

Bildet viser Kim Gaarde, fagutviklingssykepleier på akuttmottaket, Drammen sykehus
AKS-SYKEPLEIERE: Kim Gaarde og Ingri T. Seip får flere nye oppgaver, men fortsetter likevel å være en del av sine opprinnelige team. Foto: Erik M. Sundt

Denne uken har fem sykepleiere gått inn i rollen med avansert klinisk sykepleie (AKS) i akuttmottaket på Drammen sykehus. Det er første gangen dette testes i en akuttavdeling.

De fem sykepleiere på akuttmottaket i Drammen er de første som har fullført masteren avansert klinisk sykepleie med fordypning i akuttsykepleie på Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen. Utdanningen startet i 2015, og det er ni sykepleiere til som nå er i utdanningsløpet med fordypning i akutt.

Det var avdelingssjefen som for noen år siden tok initiativet overfor universitetet med ønske om at noen sykepleiere ved akuttavdelingen skulle bli avanserte kliniske sykepleiere (AKS-er).

På akuttavdelingen er det flere oppgaver som nå gjøres av LIS1 (tidligere kalt turnusleger), som også kan utføres av sykepleiere med utdanning i avansert klinisk sykepleie (AKS).

Kim Gaarde, som er fagutviklingssykepleier, har vært med på å planlegge hvordan den nye rollen skal utformes. Det har vært et grundig forarbeid å definere hvilke oppgaver som kan egne seg til å bli utført av AKS-sykepleierne.

– Områder som pekte seg ut, var hoftebrudd, commotio og enkle frakturer i hender, håndledd, armer, føtter og bein, forteller han.

Skal jobbe mer med ortopediske pasienter

Fra nå av kan AKS-sykepleierne ta innkomsten av ortopediske pasienter. På sikt vil det også bli flere pasienttyper.

Hvis pasienten må legges inn, som ved hoftebrudd, har det vært LIS1-legene som tar over, men fra nå av kan AKS-sykepleierne gjøre denne oppgaven, stille diagnose og utføre hofteblokade, det vil si lokal anestesi.

Fra før av har akuttmottaket egne sykepleiere på poliklinikken (fraktur-sykepleiere)  som har blitt opplært til å gjøre spesialiserte oppgaver. De håndterer småskader og brudd for de pasientene som kan reise hjem raskt. Disse oppgavene skal nå også AKS-sykepleierne gjøre.

– Hoftebruddpasienter blir ofte liggende lenge og vente på smertelindring. Anestesilegen har mange oppgaver i mange avdelinger, så det kan ta tid før pasientene får hjelp. Vi ser at å kunne gi denne smertelindringen sparer pasientene for venting og avlaster legen, sier Gaarde.

Forskriver, men legen må godkjenne

Av medisinhåndtering skal AKS-sykepleierne kunne forskrive smertestillende og kvalmestillende medikamenter og klare væsker til definerte pasienter som AKS-sykepleierne har ansvaret for. Dette etter dispensasjon, men legen må signere forordningen i løpet av vakten.

Gaarde mener AKS-sykepleierne i større grad kan få et helhetlig bilde av pasientene enn andre sykepleiere som har spesialiserte oppgaver. De vil kunne gjøre en mer utfyllende og nøyaktig vurdering av pasientens sykehistorie, forklarer han.

Fast med i sepsisteamet

De skal også inngå i sepsisteamet i stedet for en av to sykepleiere, for å styrke kompetansen ved mottak av de sykeste pasientene.

I traumeteamet skal det også være AKS-sykepleiere, men mer for å følge med og observere hva som blir sagt og gjort. De av traumepasientene som har ortopediske skader, kan følges opp videre av AKS-sykepleiere.

– Det blir en prioritering i hverdagen. Det er ikke opprettet egne stillinger for AKS-sykepleierne, sier Gaarde.

Han tror det på sikt vil være behov for å konvertere sykepleierstillinger til blant annet AKS-sykepleierstillinger i prosessen med å gjøre et akuttmottak til spesialavdeling.

– I første omgang vil AKS-sykepleierne jobbe i team med de andre som de hittil har gjort, men vil ikke ha det vanlige pasientansvaret slik det er definert i dag. Men AKS-sykepleierne vil gjøre vanlige sykepleieroppgaver. Det er ikke hver dag de spesialiserte oppgavene vil dukke opp.

Positive leger

– Hvordan reagerer resten av kollegaene?

– Vi har informert avdelingen, men vi er nok ikke helt i mål med å utforme dette. Spørsmål vil dukke opp når vi er i gang. Det blir en evaluering etter 4–6 uker. Det er en levende prosess der veien blir til mens vi går.

– Hvordan reagerer legene på at sykepleiere skal overta LIS1-legenes oppgaver?

– Der har vi møtt lite motstand. De ser på det som en avlastning at sykepleiere tar over noen av deres oppgaver. Det gir dem en bedre hverdag. Det er likevel nok pasienter å ta av, sier Gaarde.

Seksjonsoverlege på akuttmottaket, Jørn Einar Rasmussen, bekrefter at AKS-sykepleierne ønskes velkommen i avdelingen.

– Jeg tror de kan bli viktige samarbeidspartnere, for eksempel i tospann med LIS3 AMM, som er de nye akuttlegene, sier Rasmussen, som selv er sykepleierutdannet og nå den første legen med spesialisering i akutt- og mottaksmedisin i Norge.

Mener akuttmottaket egner seg godt

Det vil ikke være vanskelig å finne oppgaver til AKS-sykepleierne, og Rasmussen regner med at de oppgavene som til nå er definert, bare er begynnelsen. Om noen år vil AKS-sykepleierne kunne utføre flere oppgaver i halvøyeblikkelig poliklinikk og ø-hjelpspoliklinikk, spår han.

– Akuttmottaket er et godt sted å ha AKS-sykepleiere, da det er nok av leger å sparre med, og man kan utvikle rollen og kompetansen i trygge rammer, sier han.

Rasmussen er oppgitt over en del av diskusjonen rundt sykepleiernes nye rolle. Blant annet har mange i sosiale medier vært kritisk til at sykepleieren skal gjøre legeoppgaver. Rasmussen mener mange av dem som er kritiske, ikke helt vet hva de snakker om.

– At sykepleierne får mer kunnskap, og at man dermed får mer kompetanse rundt pasientene, kan da ikke være annet enn positivt? Problemet med enkelte videreutdanninger har vært at sykepleierne kommer tilbake til avdelingen og fortsetter med de samme oppgavene de tidligere utførte. Det at AKS-sykepleierne nå får nye definerte oppgaver, i tillegg til å øke sykepleiekompetansen, kan være en positiv utvikling, mener han.

– Kritikerne tenker heller ikke på at sykepleiere som jobber i ett felt i mange år, som for eksempel å inneha definerte roller i et akuttmottak, blir veldig kompetente i den rollen, mer enn en LIS1-lege vil klare å oppnå, da disse roterer hver 6. måned og ikke oppnår samme mengdetrening.

Flere steder utdanner AKS-sykepleiere

I Norge er det Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen, Universitetet i Oslo, Lovisenberg diakonale høgskole og Høgskolen i Innlandet som har masterutdanninger i avansert klinisk sykepleie. Men programmene er forskjellige.

I Drammen lærer studentene hovedsakelig å undersøke pasientene, vurdere og sette i gang tiltak. Et halvt år av studiet er fordypning i ett felt, for eksempel akutt, som AKS-sykepleierne på akuttmottaket har. En praksisperiode i løpet av studiet er knyttet til retningen studentene ønsker å fordype seg i, forklarer Pia Bing-Jonsson ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Det er per i dag 18 studenter som er uteksaminert fra programmet, og 80 studenter er under utdanning.

Varierende studieprogrammer er noe av bakgrunnen for at departementet i våres foreslo en master som skal være lik for alle, og som også skal gi en spesialistgodkjenning. Navnet på den nye masteren vil være «avansert klinisk allmennsykepleier». 

Les mer om regjeringens forslag her: Vil ha spesialister i allmennsykepleie

Høringsfristen for forslaget til ny forskrift gikk ut 1. juli. Det er meningen at forskriften skal tre i kraft fra nyttår.