NSF-leder Eli Gunhild By stiller til gjenvalg

NSF-leder Eli Gunhild By
MOTIVERT: Like før fristen bestemte hun seg: Eli Gunhild By er klar for å kjempe foren tredje runde ved roret i NSF. Valget står i november, på landsmøtet.

– Uten medlemmer og tillitsvalgte ute på arbeidsplassene er vi ingenting, sier NSF-leder Eli Gunhild By. Hun vil bygge et forbund som henger sammen.

– Jeg stiller, sier Eli Gunhild By (56).

Hun har akkurat kommet tilbake på kontoret i Oslo etter å ha vært på tariffkonferanse i Sandefjord. Fristen for å melde seg som kandidat for ledervervet i Norsk Sykepleierforbund (NSF) går ut ved midnatt.

– Det fine med å ha bestemt seg er at man er klar. Man får energi av det, sier By, som har vært leder i NSF siden 2011.

I november er perioden hun er valgt for, ute.

– Mens du har tenkt, har det poppet opp rekordmange konkurrenter?

– Ja. Det viser at jeg har en attraktiv jobb, da.

Hun legger til:

– Det er mange flinke folk som ønsker å bidra i organisasjonen vår. Det er bra.

Tidligere har Lill Sverresdatter LarsenSolveig Kopperstad BratsethLine Orlund og Liv Heidi Brattås Remo sagt seg villig til å være lederkandidater. Også Gjertrud Krokaa har meldt sitt kandidatur. 

Her er listen over alle som så langt har meldt seg som kandidater til forskjellige verv. 

Nådde målet om 500 000 i lønn

– Hvorfor vil du stille til valg for tredje gang?

– Jeg syns det er artig å være forbundsleder. Det er inspirerende og utfordrende. Og når vi jobber i takt, klarer vi å nå målene våre. Jeg ønsker å være med videre og utnytte den farten vi har nå, sier By.

– Jeg vil arbeide for at medlemmene får bedre vilkår, både faglig og arbeidsmessig.

– Hva har NSF fått til med deg som leder?

– Vi har oppnådd en lønn på 500 000 kroner for dem som har mer en ti års ansiennitet – til og med for dem i NHO-området.

– Vi har snakket om sykepleierløftet, som handler om både kompetanse, arbeidstid og fag. Vi har for eksempel satt heltid på kartet. Det begynner vi å se resultater av.

– Politikerne bruker våre argumenter

– Ved å bygge stein på stein har vi skaffet fakta, som vi bruker når vi argumenterer overfor beslutningstakere og politikere. Flere av våre argumenter bruker politikerne i valgkampen nå. For eksempel om heltid og bemanning, sier By.

Hun viser til et spesielt verktøy som er utviklet for å skaffe fakta om planlagt og faktisk bemanning.

– Det kan brukes som argumenter både sentralt og lokalt overfor arbeidsgivere og politikere. Ikke minst er det nyttig for tillitsvalgte. De kan se hvordan det er på deres arbeidsplass, og sammenlikne med andre, sier NSF-lederen.

– Vi har dessuten jobbet målrettet mot utdanningspolitikere. Nå ser det ut som det blir en ordning med spesialistgodkjenning for masterutdanningen i avansert allmennsykepleie. En slik spesialistordning har NSF jobbet for i 20 år.

– NSF er etterspurt

– Hva skiller deg fra de andre lederkandidatene?

– Jeg har jo sittet ved roret i åtte år. Derfor kan jeg jobbe strategisk og politisk. Jeg har skaffet meg nettverk, som jeg bruker aktivt hele tiden. Det gjelder både andre fagorganisasjoner, arbeidsgivere, myndigheter og politikere.

Hun fortsetter:

– NSF er nå etterspurt, og vi blir spurt om råd. Målet er at ingen beslutninger om sykepleie skal tas uten at NSF er med.

– Aldri bedre enn det svakeste ledd

– Hva er det viktigste NSF bør drive med?

– Å jobbe videre med sykepleierløftet. Både lønn, arbeidsforhold og kompetanse er en del av den pakken. Vi skal argumentere faglig for heltid og lønn. Vi hører nå at i diskusjoner om heltid snakkes det ofte om hvorfor flere må jobbe heltid. Det vil si for pasientenes skyld.

– Og hva er den store hjertesaken din?

– Mitt viktigste oppdrag er å få organisasjonen til å henge sammen. Å bygge et NSF som henger sammen, er det aller, aller viktigste. Uten medlemmer og tillitsvalgte ute på arbeidsplassene er vi ingenting. Vi er aldri bedre enn det svakeste ledd.

– Jeg vil at vi sammen skal argumentere med fakta, så vi blir mer troverdige.

Klarer seg uten master

Sykepleierutdanningen tok hun på Gjøvik.

– Jeg har ikke en eneste master, opplyser hun.

– Er det et savn?

– Nei. Jeg har jo så mye annen kunnskap og kompetanse jeg har tilegnet meg. Dessuten har jeg vært deltidsstudent og tok pedagogikk. Der lærte jeg metode. Jeg har respekt for at kunnskap er viktig.

Ikke minst er det viktig for å utvikle sykepleiefaget, påpeker hun.

– Jeg er glad for at det går i den retningen, fordi det vil gi pasientens bedre behandling.

– Må være utrolig motivert

– Når bestemte du deg egentlig?

– Jeg har brukt mye av sommeren på å tenke over om jeg ville stille til gjenvalg eller ikke. Men jeg bestemte meg ikke helt før i går.

– Har du snakket med mange underveis?

– Jeg har snakket med folk, ja, både i og utenfor NSF, som kan gi gode råd. Andre som har stått i stormen.

– I en sånn jobb må man være utrolig motivert. Dette er ingen ni-til-fire-jobb. Jeg må være tilgjengelig hele tiden, og det er en utsatt posisjon. Derfor brukte jeg tid for å finne ut om jeg ville holde på i fire år til. Men jeg er så glad i organisasjonen at jeg syns det er meningsfylt. Det gir masse energi å se at ting blir bedre, og at det vi gjør nytter.

– Hvem fikk vite det først, at du vil fortsette som NSF-leder?

– Mannen min. Han er en god samtalepartner og har heiet på meg hele tiden.

Eli Gunhild By har bodd i Oslo siden 1989. Hun og mannen har to barn, på 24 og 28 år.

– Begge er lærere, forteller hun.

Disse AKS-sykepleierne stiller diagnose og forskriver smertestillende

Bildet viser Kim Gaarde, fagutviklingssykepleier på akuttmottaket, Drammen sykehus
AKS-SYKEPLEIERE: Kim Gaarde og Ingri T. Seip får flere nye oppgaver, men fortsetter likevel å være en del av sine opprinnelige team.

Denne uken har fem sykepleiere gått inn i rollen med avansert klinisk sykepleie (AKS) i akuttmottaket på Drammen sykehus. Det er første gangen dette testes i en akuttavdeling.

De fem sykepleiere på akuttmottaket i Drammen er de første som har fullført masteren avansert klinisk sykepleie med fordypning i akuttsykepleie på Universitetet i Sørøst-Norge i Drammen. Utdanningen startet i 2015, og det er ni sykepleiere til som nå er i utdanningsløpet med fordypning i akutt.

Det var avdelingssjefen som for noen år siden tok initiativet overfor universitetet med ønske om at noen sykepleiere ved akuttavdelingen skulle bli avanserte kliniske sykepleiere (AKS-er).

På akuttavdelingen er det flere oppgaver som nå gjøres av LIS1 (tidligere kalt turnusleger), som også kan utføres av sykepleiere med utdanning i avansert klinisk sykepleie (AKS).

Kim Gaarde, som er fagutviklingssykepleier, har vært med på å planlegge hvordan den nye rollen skal utformes. Det har vært et grundig forarbeid å definere hvilke oppgaver som kan egne seg til å bli utført av AKS-sykepleierne.

– Områder som pekte seg ut, var hoftebrudd, commotio og enkle frakturer i hender, håndledd, armer, føtter og bein, forteller han.

Skal jobbe mer med ortopediske pasienter

Fra nå av kan AKS-sykepleierne ta innkomsten av ortopediske pasienter. På sikt vil det også bli

Les også: