Ikke nysgjerrig nok professor

I «Min Jobb» i Sykepleien nr. 5-2015 og på sykepleien.no 29. mai forteller professor Lars-Petter Jelness-Jørgensen om hvor krevende det er å være professor. Det krever både faglig og personlig kompetanse. Dessuten er det heller ikke noen 8 – 16 jobb. Jeg synes jeg kan lese mellom linjene «stakkars-meg-syndromet» som er så utypisk for sykepleiere. Men i motsetning til de fleste sykepleiere, hvor mange går skift, har vel de fleste professorer stor valgfrihet når det gjelder arbeidstid, og om de arbeider i overkant eller i underkant av 37,5 timer i uken.

Ingen er vel uenig i at evidensbasert forskning skal ligge til grunn for klinisk praksis. Men det ser ut for meg at han mener at det er det samme som naturvitenskapelig forskning. Da vil det neppe være rom for forskning som bygger på en fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsforståelse. Men hvordan måler man sykepleierens bankende hjerte og varme henders innvirkning på pasienten?

Han kommer med en ikke evidensbasert påstand om at sykepleiere lefler med alternativ medisin som ikke er testet og begrunnet vitenskapelig. Det er både historieløst og uttrykk for en etnosentrisk holdning overfor sine forskningskolleger i Europa, Australia, Amerika og Asia. Flere av dem kan vise til, både gjennom RCT og andre typer forskning, at flere store medisinske system som akupunktur, antroposofisk medisin, homøopati, ayurvedisk medisin, har effekt.