Hvor alternativ er greit?

Bildet viser Eli Gunbild By
Eli Gunbild By lover å være med på debatt om alternativ behandling.

På tide med klarere grenser mellom skolemedisin og alternativ behandling, ifølge Civita-rapport. NSF-lederen er enig.

I slutten av november ga den liberale tankesmien Civita ut en rapport, forfattet av jusstudent og tidligere Unge Høyre-leder Paul Joakim Sandøy. Han argumenterer for et tydeligere skille mellom evidensbasert vitenskapelig skolemedisin og mer udokumenterte alternative behandlinger, og sier i et intervju med Sykepleien at man godt kan være sykepleier ­og healer, men ikke begge deler på en gang.

Savner fagforeningene

Sandøy savner fagforeningene til helsefagprofesjonene i debatten, som hittil for det meste har gått på NRKs Debatten og NRKs nettsider.
– Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund (NSF) har vært veldig fraværende. Samtidig har en NAFKAM-rapport vist at sykepleiere er generelt mye mer positive til alternativ behandling enn leger.
– Hva burde de gjort?
– De burde tatt stilling. Jeg vet hvordan demokratiske organisasjoner virker, med medlemmer som har mange ulike meninger og programfestete arbeidsområder som skal følges, så jeg skjønner det tar tid. Men nå er det på høy tid at de forbereder seg til debatten.
Sandøy skulle ønske at NSF-lederen kunne være konkret på hvor grensen går for hvor alternative sykepleierne kan være innenfor helsevesenet. Går den ved akupunktur eller detox? Er den overskredet ved healing?
– Bør det være noen sanksjonsmuligheter overfor sykepleiere som blander hattene for mye?
– I ytterste konsekvens bør legene miste autorisasjonen. Det bør kanskje også gjelde for sykepleiere.

Svulst var kyllingkjøtt

Leder av NSF, Eli Gunhild By, hilser debatten velkommen og lover at NSF blir med på den. Da synes hun det er viktig å ha et felles utgangspunkt for hva som er «alternativt», siden det også blant det alternative finnes godt dokumenterte metoder.  
Som sykepleier på Radiumhospitalet har hun opplevd at dødssyke kreftpasienter brukte alle sine penger og sine siste timer på å reise ut i verden for å få alternativ behandling. 
– En pasient kom tilbake med svulsten som en healer hadde fjernet. Da vi analyserte den, viste det seg å være kyllingkjøtt. Det var vondt å se på hvordan enkelte pasienter ble lurt trill rundt, og det gjorde meg veldig skeptisk til alternativ behandling, forteller By.

Faglig forsvarlig

Hun er helt enig med Sandøy i at man ikke kan være sykepleier og healer på én gang, og at sykepleierne som blander hattene for mye i ytterste konsekvens bør miste autorisasjonen. 
– Grensen for hvor alternative sykepleierne kan være går ved faglig forsvarlighet og om det man utøver kan kalles omsorgsfull hjelp. Utdanningen vår er kunnskapsbasert. I en slik tradisjon må det som er faglig forsvarlig være basert på forskning og klinisk erfaring. Vi må dessuten ha pasientsikkerhet og de etiske retningslinjene våre øverst på agendaen for alt vi gjør, også i rollen som veiledere når pasienter spør oss om de bør oppsøke alternativ behandling, sier hun.

Hva oppnår man

Lege og musikkterapeut Audun Myskja har skrevet en kronikk på NRKs nettsider i etterkant av Civita-rapporten og «Debatten»-programmet. På nettsiden for virksomheten sin selger han planteoljer (Bachs blomstermedisin) som i en meta­analyse av flere studier er vist å være uvirksom. Han spør hva man oppnår med et tydeligere skille mellom skolemedisin og alternativ behandling og hvem som skal ha rett til å bedømme hvor skillelinjene skal gå. 
– Problemet oppstår i det sekundet man ikke lenger vet om det er legen/sykepleieren eller den alternative behandleren som gir anbefalinger. Enkelte leger og sykepleiere fjerner seg så langt vekk fra vitenskapen at det til slutt kan gå utover pasientsikkerheten. Det er lett å forstå at Myskja er uenig i mitt standpunkt om at man ikke kan være healer og lege samtidig. Hvis forslagene mine gikk igjennom, er han antakelig blant dem som måtte velge, sier Sandøy.

Forrige debatt

Forrige gang Norge hadde politiske diskusjoner rundt temaet var i forbindelse med «NOU 1998: 21 Alternativ medisin» fra Aarbakke-utvalget, nedsatt av Jagland-regjeringen. Mange håpet da på en sammensmeltning av alternativ behandling og helsevesenet.  
Kvakksalverloven ble fjernet og erstattet med en ny lov om alternativ behandling, og det ble opprettet en frivillig registerordning som Sandøy mener ikke har vært effektiv. Videre ble NAFKAM opprettet (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin), og etter hvert Nifab (Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling). Civita-rapporten foreslår å endre eller legge ned disse to institusjonene.
– En evalueringsrapport har vist at NAFKAM ikke klarer å produsere forskning som oppfattes relevant for helsevesenet, antakelig fordi de legger «alternative» forskningskriterier til grunn. Det er også problematisk at Nifab er et statlig finansiert nettsted hvor du kan klikke på temaet «kreft» og få listet opp en rekke behandlingsformer som har det til felles at de ikke har dokumentert effekt, mener Sandøy.

Les også: