Regelverket som regulerer arbeidslivet vårt, er bygget for å ivareta helse, miljø og sikkerhet hos menn i industrien. Kvinner har ofte andre behov; både fordi vi har andre typer jobber, men også fordi vi har andre kropper. Helsesektoren er den sektoren som har høyest sykefravær. Det er også den sektoren som sysselsetter flest kvinner. 

Det er ikke til å komme utenom at det følger noen helseutfordringer med kvinners kropper, også utenom den innsatsen kroppene våre gjør for å produsere nye mennesker. De fleste kvinner har noen form for plager knyttet til menstruasjonen. Mellom 10 og 15 prosent har så store plager at det går ut over deres arbeidsevne. En dansk kartlegging av kvinners helse gjennom overgangsalderen fant at 97 prosent hadde plager. En fjerdedel hadde alvorlige symptomer, og 21 prosent hadde fortsatt omfattende symptomer åtte år etter siste 

Ammerom og tamponger på do

Som kvinnehelserådgiver i Sanitetskvinnene blir jeg ofte invitert til arbeidsplasser for å undervise om kvinnehelse. For mange ledere er høyt sykefravær en motivasjon til å sette inn tiltak, men engasjementet springer vel så ofte ut av opplevelsen av å miste flinke folk fordi helse og livsbetingelser gjør det umulig for mange kvinner å stå i jobb.

Det skjer ting. På arbeidsplassene der jeg er, hører jeg om tiltak som lydisolerte hvilerom og fleksible arbeidstider. Flere og flere installerer bind- og tampongautomater på toalettene. Industribedrifter med 90 prosent mannlige ansatte etablerer amme- og pumperom for å sikre at kvinnene har det de trenger for å stå i jobb etter fødselspermisjonen. 

En internasjonalt sammensatt gruppe er i ferd med å utvikle nye ISO-standarder for å ivareta kvinners helseutfordringer knyttet til menstruasjon og overgangsalder på arbeidsplassen. I tiltakene de har lagt på bordet, ligger krav til fleksibilitet i oppgaver og arbeidsbelastning, men også til det fysiske arbeidsmiljøet. De peker på behovet for å sikre god tilgang til toaletter og pauserom og stiller krav til arbeidsantrekket. Lyse bukser er en stressfaktor for menstruerende kvinner. Kvinner i overgangsalderen har store temperatursvingninger og trenger arbeidsklær som kan regulere temperatur. 

Helsesektoren møter ikke kvinners behov

Da er det et tankekors at helsetjenesten, som er den sektoren som er mest avhengig av kvinners arbeidskraft og tilstedeværelse, kanskje er den sektoren som er lengst unna å møte kvinners behov. 

I helsesektoren finnes det minimalt med fleksibilitet. Vakta starter når den starter. Mange har rigide turnuser det er vanskelig å få individuelt tilpasset. Bemanningen er de fleste steder så tynn at det er umulig å få redusert oppgavebyrden om du har en dårlig dag. 

Søvnproblemer er en av kvinners vanligste helseplager og er særlig i overgangsalderen en stor kilde til sykefravær. Likevel er det helsesektoren – som altså sysselsetter aller flest kvinner – som har unntak fra arbeidsmiljølovens hviletidsbestemmelser. 

Etter at helseministeren ironisk nok valgte å trekke frem viktigheten av godt arbeidsmiljø og pauserom for de ansatte i helsetjenesten i sin helsetale på nye Drammen sykehus, er det også blitt tydelig at pauserom og hvilerom ikke en del av planen når vi bygger nye sykehus. På en av våre mest arbeidsintense arbeidsplasser er det ingen steder å trekke seg tilbake om du trenger fem minutter ro. 

Mensen i hvite bukser

Menstruasjon er en blindsone i helsetjenesten. I idretten har kvinnelagene for lengst sluttet å spille i hvite shorts fordi studier viser at det gjør at de presenterer dårligere. Å være redd for å blø gjennom buksa er ikke det idrettsutøvere skal bruke energi på når de er på banen. I sykehussektoren er det derimot standard. Det er en kilde til stress for mange, særlig i kombinasjon med arbeid der man ofte ikke kan gå fra for å skifte når behovet melder seg. 

Når vanlige helsebehov ikke blir møtt, blir det opp til hver enkelt av oss å løse dem på egen hånd. Vi går på jobb med både tampong og nattbind for ikke å risikere en rød flekk i rumpa. Vi stjeler inkontinensbind fra tøyrommet om vi blir overrasket av mensen på jobb. Vi sitter i branntrappa for å hente oss inn og tar ut ammefri i bilen på parkeringsplassen. Vi bytter vakter med kolleger for å sikre oss nok søvn. Vi går ned i stilling eller vi blir sykemeldt når kroppen ikke kan holde følge med arbeidspresset.

Men å skape et arbeidsmiljø som er tilpasset kvinners vanlige helseutfordringer, burde ikke være den enkelte ansattes eget ansvar. 

Mer enn 80 prosent av de som jobber i helse- og sosialsektoren i Norge, er kvinner. De menstruerer, de blir gravide, de ammer og de kommer i overgangsalderen. Det er helt vanlige kvinnehelseutfordringer som krever strukturelle tilpasninger, ikke individuell tilrettelegging. Vi kan ikke forvente å få sykefraværet og frafallet i helsesektoren ned om vi ikke skaper et arbeidsmiljø som treffer de helseutfordringene og behovene kvinner faktisk har.