Mange forbinder kvinnehelsedebatten med fødsler, barseltid og overgangsalder. Men vi glemmer at det største kapittelet for kvinnehelse kommer etterpå, med alderdommen. 

De fleste som bor på norske sykehjem, er kvinner. De lever lengre, ofte alene, og bærer med seg et liv med både kroppslige og psykiske utfordringer. Likevel snakker vi sjelden om at eldreomsorg er kvinnehelse.

Eldre kvinner rammes av en dobbel diskriminering

Forskning har i tiår tatt utgangspunkt i mannskroppen. Hjerteinfarkt ser annerledes ut hos kvinner, men de fleste lærebøker viser frem menn. Mange medikamenter er testet på yngre menn, mens eldre kvinner, som oftere bruker mange legemidler samtidig, overlates til bivirkninger og dårligere effekt.

Samtidig blir eldre generelt oversett i forskningen. Når du er både kvinne og gammel, faller du mellom to stoler. Resultatet er at eldre kvinner ikke får den oppfølgingen og behandlingen de trenger selv om de utgjør majoriteten av pasientene i eldreomsorgen.

Det må forskes mer på kvinner og sykdommer som rammer særlig kvinner og mer spesifikt eldre kvinner for å unngå denne doble diskrimineringen. På dette området er våre venner i Sanitetskvinnene viktige pådrivere.

Ensomhet er et helseproblem

Men helse handler om mer enn kropp. Psykisk helse og sosial tilhørighet er avgjørende for et godt liv. Her er virkeligheten brutal: Mange eldre kvinner blir sittende alene etter at ektefelle, søsken og venner er borte. De mister fellesskapet, rollen sin og meningsfulle oppgaver.

Eldreomsorgen har tradisjonelt vært mest opptatt av det somatiske, som medisiner, sårstell og hygiene. Alt dette er viktig. Men livskvalitet kan ikke reduseres til medisindoser og pleieplaner – særlig når vi vet at ensomhet og passivitet øker risikoen for depresjon, svekker hukommelsen og gir dårligere fysisk helse.

Kvinner har ofte flere kroniske sykdommer

De eldre er sykere når de flytter hjemmefra, og vi vet at særlig kvinnene ofte har flere kroniske sykdommer samtidig. Da blir det desto viktigere å se hele mennesket og ikke bare pasienter – med behov for fellesskap, aktivitet og nærhet.

Dette synet står sentralt i stiftelsen Livsglede for Eldres arbeid. Gjennom generasjonsmøter, opplevelser i frisk luft, kulturaktiviteter og sosiale samlinger skapes livsglede i hverdagen. 

Livsgledehjem erfarer at de eldre blomstrer. Hyppigere sosiale aktiviteter reduserer bruk av beroligende medisiner. Turer ut i frisk luft gir bedre fysisk helse, og samvær med barn, dyr og kultur skaper trygghet, glede og minner – noe som styrker psykisk helse. Hvordan vi opplever vår fysiske helse, påvirkes i stor grad av hvordan vi har det psykisk. 

Det er billigere å forebygge

Kommuner over hele landet ser med bekymring på fremtidens regnestykker. Samtidig advarer forskere, fagfolk og pasientorganisasjoner om at vi må styrke eldreomsorgen nå, ellers blir regningen større senere.

Men her er utfordringen: Livsgledetiltak blir ofte sett på som «ekstra». Når kommunebudsjettene strammes, kuttes nettopp det som gir livskvalitet, og det rammer særlig kvinner.

Vi må snu denne logikken. Dette er ikke pynt på toppen. Det er helsefremmende arbeid. Vi vet at sosial kontakt og aktivitet reduserer depresjon, styrker hukommelse og kan forebygge forverring av demens. Livsglede er medisin, uten bivirkninger. Dessuten er det billigere å forebygge enn å håndtere konsekvensene.

Kvinner fortjener livsglede

Hvis vi virkelig mener alvor med å satse på kvinnehelse, må vi følge kvinnene hele livet. Vi må anerkjenne at kvinnehelse ikke stopper ved overgangsalderen, men varer inn i alderdommen, der kvinner utgjør flertallet og er mest sårbare for systemsvikt.

Norges eldre kvinner fortjener mer enn medisindoser og rutiner. De fortjener å bli sett, hørt og inkludert. De fortjener livsglede.

Eldreomsorg er kvinnehelse. Og kvinnehelse varer livet ut. Valget står nå hos politikerne: Vil dere satse på livsglede eller la en hel generasjon kvinner møte alderdommen uten den verdigheten de fortjener?