– Dagens kriterier for å få hormoner på blå resept er altfor trange. Vi vet at en tredel av alle kvinner har betydelige helseplager i overgangsalderen. Men veldig få av dem dekkes av dagens kriterier, sier seniorrådgiver for kvinnehelse Liv Bjørnhaug Johansen i Sanitetskvinnene til NTB.

Norges største frivillige kvinneorganisasjon har hatt kvinnehelse og overgangsplager på agendaen lenge.

De sier det i fjor var nesten 300 000 kvinner over 35 år som fikk hormonbehandling for plager i forbindelse med overgangsalderen. Bare rundt 4 prosent fikk behandlingen på blå resept. Resten måtte punge ut selv.

– Behandlingen kan bli kostbar, og om kvinnen har symptomer som påvirker livskvalitet og funksjonsevne, oppleves det urettferdig at det skal stå på økonomi for hvordan hun har det i denne tiden, påpeker spesialist i allmennmedisin Marianne Natvik.

Anbefalt, men ikke betalt

Per i dag er regelen at kvinner som har sin siste mens – menopause – før de fyller 40 år, får hormonbehandling på blå resept av gynekolog.

– Dagens retningslinjer for blåresept på menopausal hormonterapi for kvinner over 40 år passer ikke helt med klinisk hverdag, sier Natvik. Hun arbeider med doktorgradsprosjektet «Informasjon om overgangsalderen – kvinnens behov og fastlegens rolle» ved Universitetet i Oslo.

Hun trekker fram at kvinner som mister menstruasjonen mellom 40 og 45 år, anbefales hormonbehandling, uavhengig av symptomer, for å forebygge blant annet beinskjørhet og hjerte-kar-sykdom, fram til de er rundt 50 år.

– De må likevel betale behandlingen selv, sier Natvik.

15 minutters hetetokt påkrevd

Kvinner over 40 år kan via gynekolog eller fastlege søke Helfo om å få hormonbehandling på blå resept hvis de oppfyller visse kriterier. Ifølge metodebok for helsetjenesten er ett kriterium at pasienten har mer enn seks hetetokter per dag, hvorav minst ett varer mer enn 15 minutter.

– Hetetokter varer sjelden 15 minutter og kan virkelig påvirke livskvalitet også om kvinnen har færre enn seks hetetokter i døgnet, påpeker Natvik.

Et annet kriterium for lokal hormonbehandling er langvarig eller gjentatt bruk av antibiotika.

NB! (red.anm.): I en tidligere versjon av denne artikkelen kunne det oppfattes som om det var et krav at antibiotika skulle være brukt langvarig for å få hormonbehandling på blå resept. Det stemmer ikke. Dette er bare et av flere mulige kriterier legen kan bruke som grunn til å be om behandling på blå resept.

– De færreste kvinner kommer dit i dag fordi vi ikke venter til hun har fått seks antibiotikakurer før hun får lokalbehandling, det ville vært feilbehandling, slik jeg ser det, sier Natvik.

– Kriteriene tar i dag ikke høyde for andre symptomer som også påvirker livskvalitet, som utfordringer med kognitiv funksjon, nedstemthet og søvnforstyrrelser.

Lovet en endring

Arbeiderpartiet lovet i valgkampen å innføre nye retningslinjer i løpet av denne regjeringsperioden. Hvordan dette blir og hvilke kriterier som nå vil gjelde, baseres på vurderingen fra DMP. Vurderingen skal leveres innen utgangen av lørdag 1. november.

– DMP er bedt om å vurdere hvilke undergrupper av kvinner med plager knyttet til overgangsalder som oppfyller alvorlighetskriteriet i blåreseptforskriften.

Basert på tilgjengelig dokumentasjon skal DMP vurdere om hormonbehandling lønner seg og budsjettkonsekvenser av hormonbehandling på blå resept.

Johansen i Sanitetskvinnene sier de er glad for at regjeringen har dyttet i gang prosessen, men skulle helst hatt endringer med i neste års budsjett.

– Vi vet at det er stor politisk oppslutning fra alle partiene om å sikre kvinner denne behandlingen på blå resept, sier Johansen.

Faller ut av arbeidslivet

En stor utfordring er at alle kvinner skal gjennom overgangsalder, og at det vil koste mye om alle som har overgangsplager, skal tilbys hormonbehandling på resept.

– Vi mener at alle som har så mye plager at det er et problem å fungere på jobb og i livet, må inkluderes i den ordningen. Vi vet at overgangsalderen er en fase hvor veldig mange faller ut av arbeidslivet. Hvis politikerne mener alvor, at sysselsettingen av kvinner er viktig, og at sykefraværet skal ned, så må de legge de pengene på bordet som behøves for at folk får tilgang til den behandlingen som trengs, for å stå i jobb, sier Johansen.

Natvik tenker det er fornuftig med noe regulering av hormonbehandlingen og er spent på den nye vurderingen.

– Jeg håper på en evaluering av dagens krav, der man ser bredere på symptombyrden kvinner opplever, og justerer kravene som finnes i dag, men jeg tenker at noe regulering av disse medisinene på blåreseptforskriften er klokt, sier hun.