Vikarbyråsykepleiere sikrer drift og pasientsikkerhet i et presset helsevesen
Sykepleiere velger vikararbeid fordi det gir frihet og forutsigbarhet i en krevende hverdag. Mange ønsker å bidra der behovet er størst, men på egne premisser – uten å miste balansen mellom jobb og liv.
Som sykepleier med to års erfaring fra offentlig sektor og de siste tre årene i vikarbyrå ønsker jeg å nyansere debatten om bemanningsbyråer i helsevesenet. Jeg har valgt denne arbeidsformen fordi den gir meg fleksibilitet, kontroll over egen arbeidstid og mulighet til å bidra der behovet er størst – ofte på kort varsel og i krevende perioder.
I et innlegg i Dagens Medisin uttaler Fagforbundet og Rødt at de vil «stramme inn bruken av bemanningsbyråer innen helse og omsorg». Det fremstilles som et grep for å sikre kvalitet og kontinuitet, men overser den faktiske funksjonen vikarbyråene fyller i dagens helsevesen.
Byråene dekker hullene i bemanningen
Vikarbyråsykepleierne har en viktig samfunnsfunksjon. De sikrer at fast ansatte får tatt ut sin lovpålagte ferie, særlig i sommerferien, julen og påsken, som er spesielt krevende å bemanne. Uten vikarer ville mange avdelinger stått uten tilstrekkelig bemanning, og pasientsikkerheten kunne vært satt i fare.
Ifølge FAFO-rapporten om vikarbruk i helse- og omsorgstjenestene jobber vikarer i stor grad kveld, natt, helger og helligdager. Vi snakker om vaktene som er vanskeligst å bemanne, fordi fast ansatte ofte ikke ønsker å jobbe disse tidene av hensyn til familieliv og behov for sosial balanse.
I tillegg stiller vikarer opp ved sykefravær og permisjoner når som helst på døgnet, over hele landet. Det er ikke uvanlig at vi må reise langt og tilpasse oss nye arbeidsmiljøer på kort varsel. Det krever både faglig trygghet og personlig tilpasningsevne.
Kostnadene blir redusert og kvaliteten opprettholdt
Det er også verdt å merke seg at vikarbyråene har relativt lave totale driftsutgifter, samtidig som de gir høy lønnsomhet for samfunnet ved å opprettholde forsvarlig drift.
Det er viktig å få frem at innleie i 2021 kun utgjorde anslagsvis 1,8 prosent av summen av lønnskostnader og vikarutgifter i kommunale helse- og omsorgstjenester – og en tilsvarende andel i helseforetakene. Utgiftene er faktisk synkende. Norsk Sykepleierforbund registrerte en kraftig nedgang i innleie av sykepleiervikarer fra 2023 til 2024 – hele 492 millioner kroner mindre på ett år.
Å forby eller stramme inn bruken av vikarbyråer vil ikke løse den underliggende utfordringen: mangel på helsepersonell. Man får ikke flere sykepleiere av å fjerne en arbeidsform som faktisk tiltrekker og beholder kompetanse. FAFO-rapporten viser at mange kommuner og helseforetak sliter med å rekruttere til faste stillinger, og at lav grunnbemanning gjør systemet sårbart ved fravær.
Og la oss være ærlige: Dersom vikarbyråsykepleierne forsvinner, vil konsekvensene merkes direkte av fast ansatte. Flere må pålegges å jobbe helger, netter, kvelder og røde dager – og risikoen for å bli beordret på vakt vil øke. Det er ikke en styrking av arbeidsmiljøet, men en forverring. Fravær i helsesektoren er naturlig, og en vil aldri kunne forhindre det. Og noen må dekke fraværet. Vikarer avlaster systemet og gir rom for hvile, ferie og balanse.
Sykepleiere velger vikararbeid for fleksibilitet og balanse
Selv ønsker jeg å være «frivillig arbeidsledig» og påta meg vikaroppdrag når det passer. Det er altfor stor oppmerksomhet på heltidskultur og fast stilling. Hva med å anerkjenne at mange sykepleiere frivillig ønsker å jobbe deltid? Det handler ikke om at jeg ikke vil bidra, men om å ha muligheten til å gjøre det på egne premisser. Mange av oss har valgt vikararbeid nettopp fordi det gir oss mulighet til å balansere jobb med familie, studier eller helse. Det er et aktivt valg som passer meg.
Det er også viktig å poengtere at mange vikarer har høy kompetanse og lang erfaring. Vi er ikke tilfeldige innleide, men fagfolk som tar ansvar, som møter opp, og som ofte går inn i krevende situasjoner på kort varsel. Vi bidrar til kontinuitet, kvalitet og trygghet for pasientene.
Når systemet ikke verdsetter fleksibilitet, kompetanse og innsats, er det ikke rart at mange vurderer å forlate yrket. Dersom det blir et forbud mot å bruke vikarbyrå, vurderer jeg og flere sykepleiere å si opp jobben som sykepleier. Et annet alternativ som jeg og flere har vurdert, er å jobbe i vikarbyrå i USA, hvor sykepleierne blir langt mer anerkjent og verdsatt, både økonomisk og faglig. Og det tror jeg ikke Norge vinner på.
4 Kommentarer
MetteC
,Hvis de ikke snart retter fokuset arbeidsgiverne innen helse og omsorg kommer de til å bomme fullstendig på poenget. Hvorfor vil helsearbeidere - og særlig sykepleiere - heller jobbe for alle andre enn offentlige arbeidsgivere? Hva er det med disse som gjør at store grupper sykepleiere gir opp jobben og heller går privat?
Kan det være dårlig ledelse? Dårlig lønn? Underbemanning? Elendige turnuser? Provoserende applaus som "belønning"? Evigvarende omstillingsprosesser? Alltid "dårlig råd" som unnskyldning for alt mulig? Minimal innflytelse på eget arbeidssted?
Nå må både politikere og forbund begynne å rette blikket mot riktig sted!!
Sara
,Jeg har jobbet både som fast ansatt og som vikarsykepleier.
Jeg mener faste ansettelser, fleksible turnuser og god, fast lønn er bedre enn uforutsigbarheten vikarlivet gir.
Og mange vikarer jobber mange vakter på rad, turnuser som er lite helsefremmende m.m. Det er ikke en dans på roser. I tillegg, skulle man bli syk, hva da?
Jeg heier på faste stillinger, innstramming av vikarbruk og fleksible turnuser, som faktisk flere arbeidsplasser opererer med. Syns dessverre Robert skriker veldig høyt i media, for all del viktig med en som prøver å stå på kravene osv til vikarene, men det begynner blir i overkant mye.
I tillegg, mener jeg at mange vikarer på en arbeidsplass er slitsomt for de ansatte. Hele tiden nye folk å lære opp og forholde seg til. For pasientene (spesielt sykehjem), mange nye fjes, og når de endelig har fått en relasjon og tillit, forsvinner vikarsykepleieren. Slitsomt for de faste ansatte. Løsningen er ikke vikarer. Løsningen er åneydde opp i turnuser, arbeidsmiljø og lønnen til de faste ansatte.
Isbjørn
,Jeg kjenner at jeg er temmelig lei av den stadige utskiftningen av personale gjennom omfattende vikarbruk. Det skaper uro i driften og gjør det vanskelig å holde en stabil og trygg arbeidsflyt. Når man jobber i et lag, er det helt avgjørende at folk kjenner hverandre godt, bygger tillit og utvikler et samspill som fungerer i praksis. Det får man rett og slett ikke når nye personer stadig kommer inn og ut.
Resultatet blir ofte mer rot enn hjelp. Jeg opplever at vikarbruken skaper flere problemer enn løsninger, spesielt når det gjelder kvaliteten på tjenestene vi skal levere. Kontinuitet og forutsigbarhet er en viktig del av god omsorg, og når disse brytes opp, går det utover både arbeidsmiljøet og brukerne. Jeg tror vi hadde tjent mye på å satse mer på faste, trygge bemanningsløsninger som gir rom for stabilitet, utvikling og kvalitet i det vi gjør.
Snart pensjonist
,Selvfølgelig er det best med fast ansatte som kjenner sin arbeidsplass. Og at alt helsepersonell får den stillingsbrøken de ønsker. Få er vel uenig i det.
Men når hverken politikere eller kommuner og andre gjør dette mulig, så velger noen av oss vikarbyrå. Det er ikke vikaren sin skyld at systemet er mangelfullt.
Jeg har tidligere jobbet som vikar (ikke gjennom byrå) i vår nordligste landsdel, og gleder meg til å gjøre det igjen. Jeg våger påstand om at det kan være vinn-vinn. Erfaringer blir utvekslet, fag blir diskutert, nye impulser kan komme inn og vennskap oppstå.
Selvfølgelig ønsker jeg meg ett fungerende helsevesen med nok og gode ressurser!