Dagene etter en nattevakt er som et lotteri i søvn

For å kunne sikre forsvarlig helsehjelp til innbyggerne i Norge, er vi avhengig av mennesker som velger å jobbe turnus. Sengepostene skal gå rundt, og innbyggerne skal kunne få øyeblikkelig hjelp døgnet rundt. 

I Norge jobber cirka 850 000 skiftarbeid, eller i turnus. Halvparten av disse jobber på natten. Forskning viser at det å jobbe turnus fører med seg økt risiko for flere patologiske tilstander. Forskningen er tilgjengelig, og fagorganisasjonene snakker om dette med jevne mellomrom. Men har vi som jobber i turnus, nok oppmerksomhet på det, og har vi en reell makt til å endre egen turnus? 

Det er et lotteri i søvn

I løpet av en måned endrer jeg døgnrytmen min flere ganger. Jeg står opp klokken 06.00 for å dra på en dagvakt før jeg dagen etter forsøker å sove hele dagen for å forberede meg på tre nattevakter. I perioden med nattevakter snur jeg døgnet mitt totalt fra å stå opp klokken 06.00 til å skulle legge meg klokken 08.00. 

Dagene etter en nattevakt er som et lotteri. Det er alltid like spennende å finne ut hvor mange dager jeg trenger for å kunne snu tilbake til en vanlig døgnrytme, hvis jeg i det hele tatt får det til før jeg skal på neste dagvakt. Andelen sykepleiere som oppgir å ha søvnplager, er høyere sammenliknet med resten av befolkningen, og det er en økning i sykepleiere som rapporterer om bruk av sovemedisin. 

Skiftarbeid er skadelig

Gjennom bachelorgraden i sykepleie får vi kunnskap om patofysiologi og risikofaktorer for ulike sykdommer. Vi vet at røyking gir alvorlige helseskader og derfor har det blitt satt inn målrettet tiltak som på ti år halverte daglig røyking. Hvis pasientene våre røyker, er vi raske med å be de slutte og gir dem råd og veiledning for å greie å slutte. 

Vi vet også at fysisk inaktivitet og fedme øker risikoen for kreft og hjerte- og karsykdommer. Derfor snakker Folkehelseinstituttet om målrettet befolkningstiltak for å forebygge akkurat dette. Å jobbe skiftarbeid gir økt risikofaktor for blant annet brystkreft og hjerte- og karsykdommer, men vi kan ikke akkurat be folk om å stoppe å jobbe på kvelden og natten. 

Anbefaler helsefremmende turnus

Lovverket fastslår at et arbeidsmiljø skal være helsefremmende og at ansatte ikke skal utsettes for uheldige psykiske eller fysiske belastninger. Norsk sykepleieforening mener at turnusen må legges opp på en måte som reduserer de negative helsebelastningene i den grad det lar seg gjøre og viser til det som nå blir tatt i bruk ved flere avdelinger, er helsefremmende turnus. 

Tiltak som, blant annet, nevnes er å unngå dagvakt etter tidligvakt da det vises at denne kombinasjonen kan være verre enn nattskiftet.

Snakk høyt om utfordringene

Å skape en helsefremmende turnus er ikke bare viktig for å redusere risikoene ved skiftarbeid, men også lønnsomt for foretakene og samfunnet generelt. Norge har større sykefravær enn andre land, og sykefraværet er høyest innen helse- og sosialtjenester. Å jobbe todelt og tredelt turnus er assosiert med økt korttids sykefravær. Ved sykdom bruker ledelsen tid på å dekke fraværet, samt å ivareta og følge opp ansatte som er syke. 

Så hvordan kan vi som jobber på gulvet få en reell makt til endring? Flere steder kreves det en skriftlig avtale med tillitsvalgte før turnusen kan iverksettes. Gjennom de ansatte kan tillitsvalgte komme med krav som skal ha en helsefremmende effekt. Å snakke høyt om utfordringer man kjenner på innad i arbeidsmiljøet kan etter min erfaring være med på å skape gode diskusjoner som kan føre til endring.