Langvakter: – 90 minutters pause er helt nødvendig

Fire sykehus har testet 12-timersvakter: 

• De fleste ansatte som testet, er positive.
• Det er lettere for ledere å skrive turnus uten huller og å fylle helgene.

Dette er bare noe av det evalueringen viser.

Det er Vestre Viken helseforetak som har testet langvakter.

– De har fått 90 minutter

Tom Frost, foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund, er ikke overrasket over det han leser i evalueringsrapporten. Han har selv vært med på å lage avtalene om disse 12-timersvaktene.

– Ingenting som overrasker her, nei.

– En bekreftelse på det du visste?

– Ja, jeg vil påstå at det er bekreftet at 90 minutters pause er helt nødvendig for dem med langvakter. Dette er noe som må fortsette. 

– De som er med i denne evalueringen hadde slike pauser?

– Ja, de har fått 90 minutter.

– Dette har du kjempet for?

– Ja, i starten av 2023. Men det var ikke så stor diskusjon om det i 2024.

Flest langvakter på Bærum sykehus

Det er sykehusene i Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike som har testet langvaktene.

Bærum sykehus topper listen med 5 506 vakter i testperioden.

Rapporten «Evaluering av pilot for langvakter» er laget av Oslo Economics. Både ansatte, ledere og tillitsvalgte er intervjuet.

Se sju læringspunkt fra rapporten nederst i saken. 

Flest sykepleiere

Det er flest sykepleiere og flest unge som har hatt langvakter. Flertallet har hatt vaktene både i helger og på hverdager.

Dette viser evalueringen:

• Langvaktene gjør det lettere for ledere å skrive turnus uten huller.
• Særlig bidrar de til å fylle helgene med nødvendig kapasitet og kompetanse.
• Ansatte opplever flere fordeler for oppfølging og behandling av pasienter.
• Pasientsikkerheten har ikke vært redusert der langvakter har blitt tatt i bruk.
• Ansatte som har prøvd langvakter, opplever positive effekter for egen trivsel.
• Avvikling av lengre pauser er et viktig tiltak for å redusere risiko ved langvakter, både for ansatte og pasienter.
• Pauseavviklingen har vært variabel i evalueringsperioden.

Omfanget av langvakter har variert på de ulike avdelingene.

– Det trengs mye forberedelser og god ledelse

Relativt sett er det få som har prøvd langvakter i perioden.

De som ikke har ønsket langvakter, begrunner det med at belastningen er for høy, at det ikke passer med hverdagen og at helgebelastningen blir for stor.

– Det er ikke overraskende at de som frivillig vil teste langvakter, er rimelig fornøyde. De er jo motiverte i utgangspunktet, sier Tom Frost.

– Noe annet du vil fremheve enn behovet for lange pauser?

– For at langvaktene skal bli en god greie på avdelingene, så trengs det mye forberedelser og god ledelse. Arbeidet må struktureres annerledes enn slik man har hatt det. En slik omlegging krever tydelig ledelse.

– Skal ikke sitte igjen med de tunge oppgavene

Frost viser til at der det har vært god ledelse, planlegging og dialog, har de fått det best til.

– Man kan ikke si at «i dag skal vi innføre langvakter» og tro at det går av seg selv. Det går ikke.

Først må oppgaver fordeles, både for dem som går langvakter og dem som ikke går langvakter:

– Slik at de som kommer på ordinær kveldsvakt, ikke sitter igjen med de tunge oppgavene, fordi den med langvakt er sliten når halve vakten er unnagjort.

Flere vil ha langvakt om sommeren

Frost har fortsatt tro på langvakter som én av flere fleksible arbeidstidsordninger.

– Men noen funn tyder på at det er lettere å finne folk som vil gå langvakter om sommeren enn når de må forholde seg mer til hverdagen.

Han føyer til:

– Langvaktene må selvfølgelig være frivillige. Det går ikke an å pålegge noen å ta dem.

– Kan det likevel bli litt diffust? En liksom-frivillighet som føles som et press likevel?

– Ja, det er en potensiell risiko for at ansatte merker et press om å teste det ut. 

Lettere med mange på langvakt

Ifølge rapporten har det vært veldig stor variasjon i hvor mange som har prøvd ut vaktene innad i avdelingene.

Noen steder kan de telles på en hånd, andre steder er det 60 prosent på en avdeling.

– Jo flere som jobber langvakter, jo lettere er det å organisere. Det er igjen et lederansvar å avgjøre om man kan ha langvakter, eller om det er for få til at det går opp, sier Frost.

– Er det noen typiske avdelinger som har fått det til?

– Jeg syns ikke det kommer så godt frem i evalueringen. Det trekkes ikke frem én type fremfor andre.

Avdelinger med variert tempo egner seg

Men Frost tror at avdelingene som egner seg best, har et variert tempo, med både topper og utflatinger.

– Der det er noen mindre intensive perioder i løpet av langvakt. 

– For eksempel hva?

– En slags intensiv overvåking. Flere avdelinger innenfor psykisk helse og rus kan også passe, særlig døgnavdelinger. Men det er vanskelig å si at noen avdelinger ikke er aktuelle. Det er sengeposter som har hatt langvakter og som har fortsatt med det.

– Vi kan ikke avskjære noen. Igjen handler det om å strukturere arbeidshverdagen, se på arbeidsoppgavene og fordele annerledes: Når skal man gjøre hva, og hvem skal gjøre oppgaven.

Passer i noen livsfaser

På Bærum sykehus, som har hatt flest langvakter, er det god spredning på avdelingene. Både medisinske og kirurgiske poster, akuttmottaket og postoperativ har deltatt. Men det varierer hvor mange langvakter de har på hver post. 

Frost konkluderer: 

– Langvakter er et alternativ for dem som ønsker det selv. Og som har mulighet til å jobbe på denne måten i faser i livet. Eller faser i året. Noen kan si ja om somrene, men det passer ikke i høstturnusen.

Maks tre langvakter på rad

– Det er fortsatt usikkert om langvakter gir redusert sykefravær eller store økonomiske gevinster, som arbeidsgiver er opptatt av, påpeker Frost.

– Hvis turnusen ikke har effekt på sykefraværet og arbeidsmiljøet, vil heller ikke den økonomiske gevinsten være tydelig.

Antallet langvakter på rad er også et viktig moment: 

– I hovedsak anbefaler vi ikke mer enn tre på rad. Det er viktig med en friperiode etter dette for å hente seg inn. Dessuten er det også en gulrot.

– Tre på rad er ganske tøft?

– Noen har prøvd fire. Da er tilbakemeldingene at den enkelte begynner å merke det.

Ville han ha tålt langvakter selv?

Som frikjøpt tillitsvalgt jobber ikke Tom Frost turnus. Men nysgjerrig er han:

– Hvis jeg jobbet klinisk, ville jeg prøvd langvakter for å se om jeg tåler det selv. Men dette er en måte å jobbe på som ikke passer for alle. Sånn er det bare, sier han.

– Og nettopp derfor må dette være basert på frivillighet.

Langvaktene gir bedre oppfølging og behandling av pasientene, opplever de ansatte.

– I tillegg er det ingen som rapporterer om risiko for pasientsikkerheten, som vi sykepleiere er opptatt av. 

Får økt tillegg for flere helgetimer

I ordningen med langvakter jobber de ansatte hver tredje helg. I praksis betyr det flere arbeidstimer i helgene enn for dem i ordinær turnus.

For denne ulempen får de ansatte økonomisk kompensasjon. Det vil si økt ubekvemstillegg for helgearbeidet.

– Noe av insitamentet for arbeidsgiver, er at de får dekket flere timer per helg, sier Tom Frost.

– Helseforetaket har også ordninger der noen med langvakter bare jobber hver fjerde, femte eller sjette helg. Så dette som er evaluert her, er ikke «the only way», sier han.

– Det er bare ett alternativ av arbeidstidsordninger som kan tilbys arbeidstakerne.

Nå vil partene bruke året til å se på muligheten for å utarbeide avtaler som kan vare litt lenger, opplyser Frost.

Dette har de lært

Sju læringspunkter er utarbeidet etter innspill fra ansatte og ledere.

• Ordningen må basere seg på frivillighet.
• Utvikling av langvakter bør gjøres i tett samarbeid med organisasjonene og vernetjenesten.
• Videreutvikling av langvakter bør bygge på gode erfaringer.
• Langsiktig planlegging er viktig for å skape forutsigbarhet.
• God pauseavvikling er avgjørende for bruk av langvakter.
• Langvakter bør ses i sammenheng med andre tiltak.
• Fleksibilitet i arbeidstidsordningene bør videreutvikles.