Sluttet som universitetslektor, gikk opp 300 000 i lønn

Cecilie Søreid (38) blir fremdeles oppgitt når hun tenker på lønnsforhandlingene hun var gjennom på institutt for sykepleie- og helsevitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), campus Porsgrunn. 

Det kommer vi tilbake til.

– Praktiserer ikke likelønn

– Jeg slutta som universitetslektor fordi universitetet ikke praktiserer likelønn og fordi jeg ikke fikk full stilling. Dessuten ligger lønnsnivået lavt, sammenliknet med sykepleierjobb på sykehus og i kommune, sier hun til Sykepleien.

Hun ønsket 100 prosent, men fikk bare 75 prosent stilling ved USN. Hvis stillingen hennes hadde vært 100 prosent, hadde hun fått 666 000 kroner. 75 prosent ga knapt 500 000 i året.

Instituttleder Hugrun Ösp Egilsdottir svarer på kritikken nederst i saken.

– Jeg gjorde mye usynlig arbeid. USN må bli flinkere til å gjøre det usynlige arbeidet synlig, mener den erfarne sykepleieren. 

Hun hadde jobbet flere år i psykiatri og i hjemmetjeneste før hun begynte ved USN.

Steg 300 000 

Vi sitter på et møterom på Søreids nye jobb som hun fikk i høst: Hjemmetjenesten på Gulset i Skien.

Her jobber hun 100 prosent i todelt turnus og får lønn som sykepleier med master. Lønna har dermed gått opp med over 300 000 kroner i året: fra 500 000 til 745 100 i grunnlønn, noe som blir godt over 800 000 kroner inkludert tilleggene for kvelds- og helgearbeid.

– Her får alle lik uttelling for utdanning. Slik er det ikke nødvendigvis ved USN.

Det bekrefter andre nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Gro Lillebø, lenger ned i saken.

– Føltes som å gå ned i stilling

– Det føltes som å gå ned i stilling da jeg begynte her i turnus, sier Søreid og forklarer:

Selv om hun jobbet i en 75 prosent stilling, kunne hun ikke bare ta seg fri en dag i uka. Møter og avtaler strakk seg alltid ut over hele uka, gjerne utover kvelder og helger. Det var alltid noe ekstra, og dagene fylte seg opp. 

– Det var særlig utfordringer i praksis og ulike henvendelser, ekstra samtaler og møter. Det var alltid noe, og ikke like lett å regne alle minuttene til timer på timelister. 

Bare det å planlegge uker og måneder fremover tok mye tid, men den tiden var ikke lagt inn i arbeidsplanen.

Konstant diskusjon rundt timer

– Jeg kunne nok vært bedre på å føre skyggeregnskap og på å sette grenser. Men jeg ønsket å være tilgjengelig for studenter og praksisveiledere når ting oppsto. 

Søreid husker det var en konstant diskusjon rundt antall timer man fikk til visse oppgaver, og hva man faktisk brukte av timer.

– Å forberede undervisning og særlig lage ny undervisning tar mye lengre tid enn det man får timer til. Vi ønsker jo et godt faglig innhold for studentene, og må ha tid til å gjøre en god jobb.

Fikk lavere lønn enn dem hun skulle lære opp

Cecilie Søreid hadde jobbet ved USN fra 2018, først som øvingslærer med lav lønn i en 75 prosent stilling mens hun tok et masterløp i helsefremmende arbeid. 

Sommeren 2023 etter at mastergraden var tatt, ble hun ansatt som universitetslektor, også i 75 prosent. Samtidig ble det ansatt tre andre i samme stillingskode. 

– De ble tilbudt fra 680 000 til 690 000 kroner og jeg forventa et liknende tilbud. Jeg fikk helt sjokk da jeg bare ble tilbudt 600 000. 

Det ville gi henne en årslønn på 450 000 kroner i 75 prosent stilling. 

– En av de andre hadde ikke erfaring fra akademia og det ble forventet at jeg skulle lære opp noen av dem.

«Masteren for fersk»

– Jeg spurte om begrunnelse for at jeg skulle få lavere lønn enn de tre andre, men fikk ikke svar før etter flere purringer. Da fikk jeg muntlig høre at de andre kom utenfra og derfor måtte lønnes høyere. At masteren min var for fersk og at jeg måtte bli trygg i lektorrollen.

– Men jeg hadde jo seks års erfaring fra USN og følte meg trygg. Jeg begynte å lure på om det var noe med meg personlig. Det ble jo en trøkk.

Til slutt endte lønna på 656 000 kroner for 100 prosent stilling, men hun fikk altså bare 75 prosent. Søreid godtok den selv om den var lavere enn for dem hun måtte lære opp.

– Jeg hadde ikke lyst å låse meg til en turnus, så jeg svelget den kamelen, sier hun.

Hovedtillitsvalgt bekrefter trenden

Ann Kristin Skalleberg er hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund ved USN. Hun bekrefter trenden de siste årene som hun ser i hele universitets- og høyskolesektoren: Nye kollegaer ansettes med høyere lønn enn det mange med lengre ansiennitet og erfaring har. 

– Cecilie har studert master på deltid i kombinasjon med stilling ved USN, og arbeidsgiver har dermed nytt godt av hennes stadig økende kompetanse over flere år. Argumentet om at Cecilie sin master var «for fersk» til at man kunne gi en høyere lønn, faller slik sett på sin egen urimelighet, sier Skalleberg og legger til: 

– Markedssituasjonen nå tilsier at sykepleiere med mastergrad og tilleggsutdanninger har valgmuligheter, og NSF heier på alle som får fremforhandlet gode lønnsbetingelser for sin kompetanse. 

Hun mener at arbeidsgiver både kan og bør benytte flere av virkemidlene i den lokale lønnspolitikken for å utjevne uønskede forskjeller som kan oppstå i kjølvannet av det endrede rekrutteringslandskapet. 

– Det hadde vært rettferdig. Men historien til Cecilie viser dessverre hvor leit utfallet kan bli dersom man ikke får til gode prosesser på dette.

Den siste dråpen

Den siste dråpen som fikk Søreid til å si opp, var i forbindelse med at hun hadde hatt et vikariat på 25 prosent fra januar og ut juni i fjor, slik at det til sammen ble 100 prosent. Hun hadde arbeidsoppgaver som tilsvarte 100 prosent ut året, men likevel fikk hun avslag da hun søkte om 100 prosent stilling fra juli. Hun fikk heller ikke nytt vikariat.

Derimot fikk hun beskjed om at oppgavene skulle justeres ned til 75 prosent. Hun hadde fått beskjed i februar om at hun skulle få lønnsøkning siden lønnen åpenbart var for lav i forhold til arbeidsoppgavene.

Når lønnsøkningen kom, var den bare på 10 000 kroner mer i året, slik at det skulle bli 666 000 i full stilling. Det vil si knapt 500 000 i 75 prosent stilling.

– Det merker man ikke så mye til i det store og hele, og det ble rett og slett siste spiker i kista. Jeg sjekka hva pensjonen min ville bli da: 20 000 kroner i måneden. Ikke mye å skryte av. Så da sa jeg opp.

Hun følte hun stakk hull på en byll.

– Når folk begynte å se hvor ulik lønna var ved USN, ble det ikke noe bra stemning.

– Klart at lønn er et viktig virkemiddel

Hovedtillitsvalgt Ann Kristin Skalleberg mener det blir krevende både å skulle beholde og å rekruttere medarbeidere med rett kompetanse når USN ikke er konkurransedyktig på lønn sett opp mot andre tariffområder som Spekter og KS.

– Det er klart at lønn er et viktig virkemiddel i kampen om de kloke hodene! Nå står vi fra før midt i et lenge varslet generasjonsskifte i sykepleierutdanningene i Norge, ettersom mange av våre kollegaer med høy kompetanse går av med pensjon i løpet av få år. At også yngre kollegaer nå velger å si takk for seg på grunn av for dårlige lønnsvilkår, er en ny virkelighet vi må ta på alvor.

– Lokalt i NSF er vi opptatt av at det må planlegges for en bærekraftig sammensetning av fagmiljøene, og ser med bekymring på at både yngre og eldre kollegaer forsvinner ut i raskere tempo enn vi klarer å rekruttere eller utvikle nødvendig kompetanse internt. 

Hun medgir at hun unner USNs samarbeidspartnere i kommunene all den kompetansen de kan få.

– Men det er ikke til å komme bort fra at det er et tap for både kollegiet, sykepleierfaget og studentene her hos oss når engasjerte og dedikerte kollegaer velger å bytte jobb. 

Har mer overskudd

Cecilie Søreid sier hun ikke har angret en dag på jobb-byttet, selv om dagene kan være heftige i hjemmesykepleien også.

– Her føler jeg meg ønska og verdsatt. Ikke bare med ord, men lønna er også med på å gi meg den følelsen. Jeg jobber med mange skjønne mennesker uten å måtte vurdere dem og sette en karakter på dem. 

– Jeg har gode kollegaer og ledere. Her er det mer sosialt enn på USN. Vi diskuterer i lunsjen og ler masse. Jeg blir i bedre humør på grunn av dem rundt meg. Vi treffes ute og spiser og går på toppturer sammen på fritiden.

Men hun understreker at det var bra arbeidsmiljø på USN også.

– Jeg savner selvfølgelig studentene og iveren og de gode verdiene de har. Jeg liker meg på skole og de rutinene det gir: forelesninger, refleksjon i gruppe, skriftlige oppgaver, turer i kantina og så videre. Forventninger til nytt skoleår, utfordringer underveis og spenningen når studentene er ferdig utdannet og står der spente og nervøse for hva som venter videre.

– Hvordan er livet nå?

– Det er liksom så utenkelig å gå fra lærerjobb til vanlig sykepleier «på golvet». Men jeg har mer overskudd og er mer til stede, også for barna på ti og elleve år. Før var jeg foran pc-en hele tiden, hadde ukevis med 12-timers dager, jobba på kvelder og røde dager. 

– Mannen min sier «Jeg er fornøyd. Hun har begynt å ta ut av oppvaskmaskinen!»

NSF bekrefter at UH-sektoren tilbyr lavere lønn

NSF bekrefter at det åpnes for mer individuell lønn i staten i forhold til i KS og Spekter.

– Det stemmer at det ikke er avtalt egne minstelønnssatser i vår tariffavtale, etter overgang til nytt lønnssystem i 2022. Vi valgte å gå over til denne avtalen i 2022, etter at våre medlemmer hadde fått en dårligere lønnsutvikling enn andre grupper i staten, sier Gro Lillebø, andre nestleder i NSF.

– Det betyr at ved tilsetting må medlemmene være bevisst og stille lønnskrav som gir uttelling for kompetanse, erfaring og ansvar. Vi erfarer dessverre at denne sektoren ikke nødvendigvis er kjent med lønnsnivået til sykepleiere på sykehus eller i kommunesektoren, og dermed tilbyr en lavere avlønning, sier hun.

Lillebø påpeker at rekrutteringsutfordringene til universitets- og høyskolesektoren er godt kjent. Hun mener at arbeidsgivere har et ansvar for å gjøre seg attraktive slik at folk ønsker å jobbe der, og slik at vi har nok personell i disse viktige utdanningene. 

– Vi anbefaler derfor at medlemmer som får tilbud om en stilling i universitets- og høgskolesektoren, gjør seg kjent med lønnsstatistikken som NSF har utarbeidet og er publisert på våre nettsider. Videre bør de ta kontakt med tillitsvalgte på stedet de har fått tilbudet fra, for å forhøre seg om hvordan lønnsnivået er der, før de signerer kontrakten, sier hun.

Instituttleder: – Leit å lese

– Det er leit å lese at Cecilie har hatt denne opplevelsen av å være ansatt hos USN. Vi kan ikke kommentere enkeltsaker, men kan på generelt grunnlag uttale oss om lønnspolitikk og arbeidstidsplanlegging ved USN, skriver instituttleder Hugrun Ösp Egilsdottir i en e-post til Sykepleien.

– USN følger statens lønnssystem, og har en lokal lønnspolitikk som er utviklet i samarbeid med de tillitsvalgte. Lønnspolitikken skal bidra til at USN er en attraktiv arbeidsgiver som rekrutterer og beholder medarbeidere med riktig kompetanse, skriver hun.

Hun legger til at lønnspolitikken bygger på prinsippene om likebehandling, likelønn og åpenhet, men den gir også rom for differensiering, blant annet basert på kvalifikasjoner og på markeds- og rekrutteringssituasjonen.

– Ikke en ønsket utvikling

– Vi har de senere årene sett at lønnsutviklingen i universitets- og høyskolesektoren er lavere enn i enkelte andre sektorer, fortsetter Egilsdottir.

Hun medgir at en konsekvens av dette kan bli at nyansatte, som kommer fra sektorer med et høyere lønnsnivå, får høyere lønn enn ansatte som har vært på USN lenge. 

– Det er ikke en ønsket utvikling, og i det lokale lønnsoppgjøret for 2024 ble en andel av midlene brukt til å kompensere for urimelige lønnsforskjeller internt. USN vil også fremover jobbe for å sikre en god lønnsutvikling for våre ansatte, lover instituttlederen.

Arbeidsplanen retningsgivende

Egilsdottir peker på at ansatte i undervisnings- og forskerstillinger på USN har en arbeidsplan som er retningsgivende for hvor mange timer som skal brukes til ulike arbeidsoppgaver. Dette skal bidra til høy kvalitet i undervisning, forskning og veiledning. 

– Det å være ansatt i UH-sektoren krever annen tilnærming og planlegging av arbeidstiden enn det praktiseres i helsetjenestene. Ansatte må selv planlegge sin arbeidshverdag ut fra oppgavene de har fått, og den tildelte tiden. Det kan gi stor fleksibilitet i arbeidshverdagen, men det kan også være krevende å disponere tiden på best mulig måte, skriver hun.