Sykepleieres arbeidshelse: – Det er utrolig mange risikofaktorer
Tunge løft, mye gåing, turnusarbeid og krevende møter med mennesker. Denne miksen øker risikoen for helseplager. – Dette er underkommunisert, sier Silje Naustvik.
Sykepleier Silje Naustvik har i et års tid dykket ned i temaet kvinners arbeidshelse. Hun er én av 16 i Kvinnearbeidshelseutvalget, som er oppnevnt av regjeringen.
– Hva vil du trekke frem for sykepleierne som leser dette?
– At de jobber i et typisk kvinneyrke, med høyt arbeidspress. Kvinneandelen blant sykepleiere stor, og har vært det over lang tid, sier Naustvik.
– Vi må erkjenne at arbeidshelsen deres er annerledes enn andres. Det er utrolig mange risikofaktorer i en sykepleiers arbeidshverdag.
Mål: Bedre arbeidshelsen og redusere fraværet
Silje Naustvik var nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) fra 2019 til 2023. Samtidig var hun nestleder i Unio.
Nå er hun leder i Hamar kommune, men i utvalget representerer hun Unio.
Utvalget skal foreslå tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner.
Se hvem som er med i utvalget nederst i saken.
– Turnus – nok en helserisiko
– Hva er det viktigste dere har funnet ut?
– Jeg kan ikke si hva som er utvalgets konklusjoner før 1. april. Det er da utvalget skal legge frem hvilke tiltak vi foreslår, sier Naustvik.
– Arbeidshelse handler både om selve arbeidsmiljøforholdene, men også ting utenfor arbeidet som vil påvirke kvinners arbeidshelse.
Naustvik nevner flere eksempler:
- kvinners hormonelle livssyklus
- vold i nære relasjoner
- det andre og tredje skiftet, altså dobbeltarbeid
– Hvis vi legger til at sykepleiere i tillegg jobber turnus – nok en helserisiko – må vi erkjenne at det er viktig å ha kjønnsbrillene på for å kunne drive forebygging og sikre et arbeidsliv som er for alle.
– Forskjellene er veldig stabile
Kvinner har altså høyere arbeidsfravær enn menn.
– Det interessante er at forskjellene er veldig stabile over tid og uavhengig av bransje, sier Naustvik.
- Kvinner har høyere sykefravær enn menn uavhengig av hvor de jobber.
- Kvinnelige sykepleiere har høyere fravær enn for eksempel kvinnelige advokater.
- Sykefraværet er betydelig høyere for dem som jobber i helse- og omsorgssektoren, og ulikheten i sykefraværet er stabil.
– Hva er årsaken? Vi har sett på ulike hypoteser, sier Naustvik.
Typisk at kvinner har relasjonelle yrker
Det kjønnsdelte arbeidsliv er én hypotese:
– Det er typisk kvinner å jobbe i offentlig sektor. Det er også typisk at de er i relasjonelle yrker. Det vil si at de jobber i helsevesenet, i barnehage, i undervisning og varehandel.
Yrkene der har flere ulike arbeidsmiljøeksponeringer.
– De skårer høyt på alt, både mekaniske og psykososiale faktorer som gir økt risiko. Sykepleiere har typisk tunge løft og går mye på jobben. De utsetter seg kanskje for kjemiske stoffer og medisiner, og de bruker hansker som kan gi eksem. Dette er mekaniske faktorer, forklarer Naustvik.
– I tillegg møter de folk som kanskje er i kriser, og møtene med menneskene er en viktig del av jobben. Enten det er pasienter, brukere, elever, pårørende eller kunder.
Denne kombinasjonen av det mekaniske og de relasjonelle faktorene øker risikoen for helseplager, påpeker hun:
– Og dette er underkommunisert. De psykososiale arbeidsfaktorene er like viktige risikofaktorer som de mekaniske.
Hva betyr menstruasjon og overgangsalder?
Helsehypotesen handler om kvinners biologiske helse:
– Det er knyttet til hormonell livssyklus. Alt fra menstruasjon, til å bli gravid og prøve å bli gravid, amming og overgangsalder.
– Kunnskap om hvordan dette påvirker kvinners arbeidshelse er ganske lav. Fortellingene man hører er at «sånn er det bare». Dette vil ikke kvinner snakke om. Kanskje fordi de ikke vil oppfattes som svakere, undrer Naustvik.
«Den store forskjellen», altså Kvinnehelseutvalgets rapport, er også viktig i arbeidslivet, påpeker Naustvik.
– Hvis man tar vekk sykefravær knyttet til for eksempel graviditet, blir det noe mindre forskjell på menn og kvinners sykefravær.
Er kvinner raskere med å be om sykemelding?
Dobbeltarbeidshypotesen handler både om det andre og det tredje skiftet:
Kvinner tar mer ansvar på hjemmebane. De gjør mer husarbeid og tar seg mer av hverdagslogistikken.
Så er det den sosiokulturelle hypotesen:
– Den handler om at kvinner rett og slett er raskere til å be om sykemelding enn menn. Det kan være en holdningsforskjell, og kvinner viser gjerne til at «det er så mye på hjemmebane».
– Jenter blir kalt hore
– Det er altså masse hypoteser om hvorfor, men vi vet egentlig veldig lite, konkluderer Naustvik.
– Men vi vet at kvinner er mer utsatt for vold og overgrep, både i arbeidet og i privatlivet.
Naustvik viser til unge jenter og kvinner som rapporterer at deres grenser tråkkes over:
– De er utsatt for seksuell trakassering, blir kalt hore, blir tatt på mot sin vilje, til og med utsatt for voldtekt. Hva betyr dette i møte med en pasient som tråkker over grensen, selv om det skyldes demenssykdom?
– Og hva kan vi gjøre med dette? Vi i utvalget prøver å komme med tiltak som kan hjelpe. Det kommer altså 1. april.
Mangler forskningsdata om kjønnsforskjeller
En viktig del av mandatet til utvalget er å lage en kunnskapsoppsummering.
– Det er mye vi ikke vet. Kvinnehelseutvalget peker på manglende kjønnsforskning. Vi har vært så opptatt av kjønnsnøytralitet, og derfor har ikke funnene blitt fordelt på kvinner og menn. Vi trenger å kunne dele forskningsdata inn i kjønnskategorier. Det har i liten grad blitt gjort. Da mister vi et viktig perspektiv, sier Silje Naustvik.
– Unio representerer kvinnedominerte yrker
– Har du hatt sykepleierbrillene på i dette arbeidet?
– Jeg har hatt Unio-briller på. Unio representerer jo store grupper med kvinnedominerte yrker. Vi har unik erfaring og masse kunnskap som er relevant for kvinners arbeidshelse, sier Silje Naustvik.
Hun har hatt en arbeidsgruppe i Unio med folk fra flere forbund, blant annet Utdanningsforbundet, NSF og Politiets Fellesforbund.
På Unios likestillingspolitiske frokostseminar 7. mars skal Naustvik fortelle om arbeidet i utvalget.
Relatert
– Et mål er at kvinner kan stå lenger i arbeid
– Kvinner lever lenger enn menn, men de har færre funksjonsfriske leveår, sie
Her åpner Oslos første kvinnehelsehus
Sykepleier og jordmor er koplet på.
Foreslår tiltak: – Mangler kunnskap om kvinnehelse og betydningen av kjønn for helse
Regjeringens kvinnehelsestrategi tar høyde for at kvinner og menn må behandle
Foreslår 75 tiltak for kvinnehelse – prislapp på én milliard kroner
– Det knyttes store forventninger til regjeringens kommende kvinnehelsestrate
Blir provosert av mas om sykefravær
– Det står ikke noe i HMS-forskriftene om følelsen av å ikke strekke til, det
Britiske sykepleiere får råd om overgangsalder av forbundet
I Storbritannia krever sykepleierorganisasjonen menopause-tilpasninger på arb
Mest lest
3 Kommentarer
Jenny
,Ære være de som holder ut til pensjonsalder ( og lenger).
Linda
,Jeg anerkjenner 100% de punktene utvalget har sett på som gjør arbeidshverdagen ekstra krevende. Og de vil det også være noe vanskelig å endre, sånn med det første.
Men det å ta tak i eget kosthold (+ søvn og evt aktivitet) er noe som alle i disse stillingene kan starte med i dag. Faktisk. Det lille jeg har sett fra innsiden i praksis, og alle de jeg har veiledet og hjulpet med kosthold og aktivitet gjennom 12 år, forteller meg at det er enormt mye den enkelte kan gjøre for seg selv med tilrettelegging av å spise NOK. Det er mye som kan sies om kosthold og masse detaljer en kan styre med, men først og fremst så må vi gjøre det enkelt, og da kan det å spise frokost, lunsj og middag være en god start. For mange ville det være 70% forbedring.
Arbeidshverdagen er krevende- da må vi legge tilrette for oss selv for at vi faktisk har energi til å stå i det. Om vi ikke gjør det, så har vi lite mulighet til å klare "å stå i arbeidshverdagen" som er tøff både fysisk og mentalt.
Og nei: 2 knekkebrød med magerost er ikke et måltid- det er i beste fall et mellommåltid...
Dessverre er dette den mest klassiske matpakka på en kvinnearbeidsplass....
Hvordan skal du få energi til en tøff samtale eller til dusjen av den utfordrende pasienten om du ikke har energi innabords til det?
Du klarer det- fordi mennesket er utrolig. Folk overlevde i konsentrasjonsleirer med tynn nepesuppe....
Men er det smart og bærekraftig?
Om vi ønsker løsninger, så må vi ta tak i basisen- som med alt annet.
Det hjelper lite å pusse på toppen, om det er stor brist i grunnlaget :)
Og det er deilig befriende å kunne vite at vi selv kan ta ansvar og gjøre noe FOR oss selv, AV oss selv. Vi slipper å vente på noen andre som skal komme med en løsning....
Anette
,Det ønskes fra statens side at vi skal føde fler barn. Itillegg ønskes kvinner ut i 100% stillinger. Jeg har født 6 barn for staten Norge og 6 fremtidige skattebetalere! Jeg har mellom fødslene tatt sykepleie på deltid (etter fagbrev som hjelpepleier) Tilsammen 5 år brukte jeg pga to fødsler i studietiden! Med dette fikk jeg ca 250.000kr i studielån! (skal man få betalt ned dette «raskt» må jeg flytte til et av de avsidesliggende kommunene, 28 min fra der jeg bor!, vurdert av staten!! )
Videre etter covid tok jeg videreutdanning innen palliasjon, mer studielån og reduserte jobb til 70%.
Jeg så at min kompetanse kom til kort,da jeg over tre perioder stilte opp natt og dag i covid avdelingen!
Videreutdanningen dekket jeg selv.
Fordi jeg har født barn, valgt å være sammen med dem frem til 2.5 -3 år år gamle for at de skal knytte seg til mor! Les tilknytningsomsorg som trolig kan gagne barnets psykiske helse! (Man får ikke barn for å sette de i barnehage før de er ett år!)
Itillegg har jeg utdannet meg, for å kunne fø min egen familie!
Takken for dette; minstepensjonist neste! Fordi jeg valgte å være lengre med de hjemme, utdanne meg for å fø egen familie!
Sykepleiere står i ulike situasjoner daglig. Vi opplever mer på noen dager enn hva andre mennesker ser i et helt liv.
De to siste årene har jeg jobbet jul og nyttår. Unnskyldningene er at røde dager og turnus ikke henger sammen. Det forstår jeg, men hva med familien. Denne påsken jobber jeg «hele» påsken, fordi det faller seg sånn i turnusen. Vi kan ikke reise til fjells som andre gjør, fordi jeg i løpet av påsken jobber de vanlige dagene, og muligens noen røde.
Dette gjelder gjennom hele året! Jeg kan knapt huske når jeg kunne stå opp sammen med barna på julemorgen å se på klassikerene på NRK! Jobber jeg ikke morgen, jobber jeg garantert kveld!
For ikke glemme helgene!! Hver 3.helg!!
Hvilke minner vil barna sitte igjen med? En mor som alltid var på jobb til alle døgnets tider og de fleste fridagene barna har!
Når en lærer ( som har fri 13-14 uker pr år) tjener mer enn sykepleierene, til og med meg som har mer enn 16 års ansiennitet og har klart å forhandle meg til noe høyere, lønn, der sykepleierene i hjemmesykepleien til og med har mistet 1 feriedag pr år da disse jobber 35,5 uke.! = 24 dager fri, i forhold til lærerenes 65 dager fri! ( Jeg er klar over kveldsarbeid, foreldresamtaler, møter osv, men heller det, enn 5 uker fri, der mor og far knapt får se hverandre i feriene pga barna har så mange uker ferie! Min nabo er lærer, hun sa at hun hadde ikke klart å bare ha 3 uker fri på sommeren, hun har 7 uker fri, og det er kun sommerferien Itillegg til de andre!! Setter man det på spissen der begge foreldre ( som jobber turnus i helsevesenet) har 5 uker fri blir regnestykket slik mor 5 + far 5 uker = 10 uker! Om man ikke regner med sfo og bhg kommer man til kort dersom man ikke har hjelp fra familien! Med 13-14 uker fri for barna betyr det 4 uker der man må finne på noe slik at barna kan være med andre. Ikke rart kvinner ikke får barn! Foreldre får ingen tid sammen dersom de får barn mtp regnestykket! Her bør staten se på noen tall! Dette henger ikke på greip!
Etterhvert velger de unge å gjøre noe annet! Jeg anbefaler ikke yrke! ( Ett av mine barn er sykepleier, noe det angres på)
Når ass jobber hos oss, ber jeg de tenke seg godt om mtp egen helse og turnus!
Sykepleierene jobber kveldsvakter til 22:30, Itillegg noen minutter over til stadighet. Vi er kanskje hjemme kl 23 tiden om vi er heldige! Man må lande etter vakt, og klokken kan raskt bli midnatt og over, før man kommer seg i seng! Vekkerklokken kimer 06:00! Ny vakt kl 07:30!
Har man kveldsvakt og barn, er dette ikke noe hvilehjem! Man må stå opp med barna uansett! Jeg er oppe kl 07 hver dag uansett hele året! Har noen tenkt på at mor/barn ikke ser hverandre på ett døgn i turnus arbeid? Mor leverer barnet på morgenen ( noe barnet liker godt, fordi man får litt ekstra tid sammen den ene dagen i uken) går på jobb kveldstid før barnet rekker hjem fra skole/bhg. Mor kommer hjem sent, og går på jobb før barna står opp! Det er ikke rart kvinner blir syke og sykmeldte i dette yrket!
Er det Itillegg tatt høyde for ptsd i dette utvalget?
Hilsen utbrent og frustrert sykepleier!