Arbeidstøy i hjemmetjenesten: – To mulige løsninger

Arbeidstilsynet skal sørge for at landets arbeidsgivere følger arbeidsmiljøloven, slik at de ansatte har et forsvarlig arbeidsmiljø. I loven står det blant annet at de ansatte skal ha riktig arbeidstøy og verneutstyr for å kunne gjøre jobben sin på en forsvarlig måte.

Ansatte må kle seg i privat tøy

Sykepleien har skrevet flere artikler om ansatte i hjemmetjenesten som ikke får dekket annet tøy av arbeidsgiver enn uniformsbukse og kjortel. Ansatte i mannsdominerte etater får ofte dekket alt de trenger fra topp til tå og er kledd for alle fire årstidene på arbeidsgivers regning.

Et annet problem med dagens ordning er at det er store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder hva de ansatte får av sin arbeidsgiver. Mye skyldes stramme kommunebudsjetter og at kommunene derfor ikke vil prioritere å kle opp sykepleiere og andre ansatte i hjemmetjenesten fra topp til tå.

På NSFs landsmøte i fjor ble følgende vedtatt:

«NSF skal arbeide for at sykepleiere får fullverdig arbeidsantrekk, verneutstyr og sko tilpasset årstid og arbeidsoppgaver.» 

– Kan finnes løsninger

Både sykepleiere og andre i hjemmetjenesten reagerer og mener det både er kjønnsdiskriminerende praksis og oppleves urettferdig.

Vigleik M. Aas er leder for svartjenesten i Arbeidstilsynet. Han ser for seg at det kan være to mulige løsninger på hvordan ansatte i hjemmetjenesten kan oppnå full bekledning på arbeidsgivers regning. Da vil det ikke lenger være opp til den enkelte kommune å vurdere hva helsepersonell i hjemmetjenesten får dekket.

– Sykepleierne kan prøve å diskutere med KS med det lovverket som allerede eksisterer. Loven sier tydelig at det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidstakere har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, sier Aas.

Mener NSF og KS bør snakke sammen

Spørsmålet han mener NSF og KS bør diskutere, er om det er fullt forsvarlig at ansatte i hjemmetjenesten kjører rundt i all slags vær kun ikledd tynn uniform og selv må sørge for ytterligere bekledning. 

– Er svaret nei, så har arbeidsgiver allerede et lovpålagt ansvar for bekledning. Arbeidsmiljøloven er dynamisk, slik at innholdet av begrepet «fullt forsvarlig arbeidsmiljø» endrer seg over år. 

Aas utdyper:

– Med det mener vi at selv om noe var greit på 90-tallet, så betyr ikke det automatisk at det er grei praksis i dag, sier han. 

Hvis dette blir konklusjonen, vil det ifølge Aas være naturlig å ta nærmere regulering av dette inn i tariffavtalen.

Hva sier loven?

Ifølge Arbeidstilsynet er arbeidsklær alminnelige klær og uniformer som ikke er spesielt beregnet til å beskytte arbeidstakernes sikkerhet og helse, mens personlig verneutstyr skal verne arbeidstakere mot farer som kan true sikkerhet eller helse. 

For eksempel vil uniformen til en sykepleier regnes som arbeidsklær. Klærne som beskytter en arbeidstaker mot kulde på et fryselager, regnes som verneutstyr.

I et skriv fra Arbeidstilsynet hvor de redegjør for lovtolkningen av arbeidstøy for helsepersonell, skriver de blant annet.

– Risikoen for å bli smittet via arbeidstøy er liten, men den er til stede, og det er ikke mulig å fjerne eller unngå helsefarlige biologiske faktorer ved arbeid i hjemmesykepleie eller på sykehjem.

De sier tydelig at arbeidstakere som kan bli utsatt for smitte, må få utlevert arbeidstøy av arbeidsgiver. 

– Arbeidstilsynet mener arbeidsgiver, som et minimum, må inkludere ansatte i hjemmesykepleien og ved sykehjem som aktuelle risikogrupper, skriver Arbeidstilsynet. 

Tre bransjer har egne retningslinjer

Tre bransjer har egne retningslinjer som er knyttet til arbeidsmiljøloven, og som pålegger arbeidsgiver å sørge for riktig arbeidstøy: renhold, bygg og skips- og verftsindustrien. Kravet i de tre bransjene er at arbeidsgiver skal holde nødvendig arbeidstøy og skotøy tilpasset arbeidsplassen og arbeidet.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) har i tidligere intervjuer og innlegg påpekt at saken har en likestillingsdimensjon som er urovekkende.

Arbeidsklær inn i tariffavtalen?

Under årets hovedtariffoppgjør kan det være et forhandlingspunkt for NSF å få arbeidsklær inn i tariffavtalen med KS. 

Ifølge Arbeidstilsynet er hovedregelen for bransjene som ikke har egne retningslinjer om arbeidsklær og hvem som skal dekke det, basert på avtale. 

– Noen har bestemmelser om dette i tariffavtalen, personalreglementet eller interne avtaler i virksomheten. Når det gjelder erstatning av klær som er utsatt for ekstra slitasje, vil også dette avhenge av om det er inngått avtale, skriver Arbeidstilsynet på egne nettsider.

Ut ifra dette kan det bety at NSF under årets hovedtariffoppgjør med KS kan prøve å få arbeidsklær tariffestet.

KS vil ikke forhandle om arbeidstøy i årets oppgjør

På spørsmål om det er et tema NSF vil kjempe for under årets hovedoppgjør, svarer nestleder i NSF, Kai Øivind Brenden, følgende:

– Dette er noe forbundsstyret skal diskutere når kravene til tariffoppgjøret skal behandles. Kravene vedtas i mars.

Sykepleien har stilt samme spørsmål til KS. Svaret fra avdelingsdirektør i området for arbeidspolitikk i KS, Hege Mygland, er som følger:

– Arbeidstøy er allerede tariffregulert i KS-tariffområdet gjennom en sentral generell særavtale. Partene er enige om at behovet for arbeidstøy blir forhandlet lokalt i den enkelte kommune og fylkeskommune. Det innebærer at den enkelte kommunen eller fylkeskommune skal forhandle med fagforeningene lokalt om behovet for arbeidstøy, og at behovet fastsettes i en lokal tariffavtale. Krav om eventuelle endringer i særavtalen kan fremmes når den skal reforhandles innen 1. januar 2025 og ikke være en del av vårens hovedoppgjør.

Kan endre loven

Løsning nummer to kan være å få endret lovverket, mener Vigleik M. Aas i Arbeidstilsynet. Hvis sykepleierne mener at dagens regler ikke gir tilstrekkelig klare regler for å sikre gode forhold for deres yrkesgruppe, kan det legges press politisk for å få reglene endret.

Hvilken løsning som vil være den enkleste eller den beste, tør ikke Aas spekulere i.

– Men jeg tror uansett at det må gis rom for lokale forskjeller i hva de ansatte skal få ut fra behov. Det er forskjell på vær og vind i Mehavn kontra Mandal, sier han.