fbpx – 800 000 brudd på Arbeidsmiljøloven i helsesektoren, men det får ingen konsekvenser Hopp til hovedinnhold

800 000 brudd på Arbeidsmiljøloven i helsesektoren – men lovbruddene får ingen konsekvenser

– Hvilken myndighet har egentlig Arbeidstilsynet når brudd på arbeidsmiljøloven i helsetjenestene ikke får noen konsekvenser, spør NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen retorisk.

Nylig kom Arbeidstilsynet med sin årsrapport. I rapporten kommer det frem at tilsynene som ble gjort innenfor helseområdet endte med ett eller flere brudd i 89 prosent av sakene i 2023.

Psykisk helseplager sammen med muskel- og skjelettplager øker

– Vi ser en økende risiko for muskel- og skjelettplager og psykiske plager, hvor helse- og omsorgssektoren er særlig utsatt, sier fungerende direktør i Arbeidstilsynet, Ronny Jørgenvåg, i en pressemelding.

– Er forebygging av muskel og skjelett og psykiske plager noe NSF også mener bør prioriteres av Arbeidstilsynet?

– Ja, muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske plager er de to av de viktigste årsakene til sykefravær. Arbeidstilsynets rapport bidrar til å synliggjøre hvorfor sykepleiere faktisk blir syke av jobben og hvorfor sykepleiere slutter i yrket, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen. 

 

Tips fra forbundslederen til Arbeidstilsynet

Larsen mener Arbeidstilsynet bør spørre hvordan virksomhetene i helsesektoren vurderer risiko og iverksetter tiltak mot emosjonelle krav og belastning.

– For 20 år siden fant Arbeidstilsynet i sine «God vakt»- og «Rett hjem»-kampanjer i sykehus og hjemmetjenesten, at det var stor ubalanse mellom sykepleiernes oppgaver og ressursene de hadde til rådighet for å løse oppgavene. Mange rapporter og forskning har senere slått fast at helsepersonell er av de yrkesgruppene med størst fysisk, psykisk og emosjonell belastning, minner Larsen Arbeidstilsynet om. 

Arbeidstilsynet – en instans uten myndighet?

Larsen har merket seg at Mattilsynet kan stenge restauranter ved tilsyn og brudd på lovverk. Byggeplasser blir stengt om sikkerheten til de ansatte ikke er på plass. 

– I 2023 kom statistikk fra sykehusene som viste 800 000 brudd på Arbeidsmiljøloven på ett år. Hvilken myndighet har egentlig Arbeidstilsynet når brudd på arbeidsmiljøloven i helsetjenestene ikke får noen konsekvenser, spør Larsen retorisk.

Hun sier det er alvorlig for helsepersonell som blir syke eller skadet på jobben sin. 

– Det er alvorlig for oss som samfunn som trenger å rekruttere og beholde hver en sykepleier vi kan få tak i. Det er også alvorlig for tilliten til Arbeidstilsynet, sier hun.

– Ansattes arbeidshelse burde tas på alvor

Larsen mener samarbeidet med Arbeidstilsynet, er greit på noen områder, men ikke på det NSF mener burde være det viktigste – nemlig å sørge for god arbeidshelse.

– Samarbeidet vårt er godt på eksempelvis Inkluderende arbeidsliv-arbeidet (IA), men ved andre forespørsler kan vi oppleve dialogen som mer utfordrende. Det er særlig det å ta de ansattes arbeidshelse på alvor i vår sektor som er det største ankepunktet, og det burde jo være en grunnleggende oppgave for et arbeidstilsyn, sier hun. 

Larsen har følgende oppfordring:

– Om Arbeidstilsynet mangler rammer eller beslutningsmyndighet til å gjøre jobben sin – også i vår sektor – forventer vi at de sier tydelig ifra om det til sin arbeidsgiver – regjeringen.

Vil ha ny lovregulering

Larsen trekker også frem at arbeidskraftmangelen i helsesektoren er prekær og økende, og at Arbeidstilsynet er vel vitende om dette. I Utsikt 2024, skriver Arbeidstilsynet følgende:

«Hvis faktisk sysselsettingsvekst til en viss grad følger fremskrevet etterspørsel, er det sannsynlig at betraktelig flere jobber i helse- og især omsorgssektoren i 2035. Dette vil i sin tur medføre at de viktigste risikofaktorene i helse- og omsorgssektoren vil bli enda mer fremtredende.»

– Kontakt med biologisk materiale, uønsket seksuell oppmerksomhet, vold og trusler om vold, vått arbeid og hudkontakt med rengjørings- og desinfeksjonsmidler, er noen slike faktorer, sier Larsen. 

Hun mener sektoren må satse på gode arbeidstidsordninger og at de emosjonelle risikofaktorene må forebygges. 

– Vi venter på at Arbeidstilsynet legger frem forslag til ny lovregulering. Arbeidstilsynet har i altfor liten grad vektlagt de risikofaktorene som er typiske i kvinnedominert sektor, sier Larsen og legger til:

– Selv om Arbeidstilsynet har økt antall tilsyn i helse- og sosialtjenester fra 430 i 2019 til 813 i 2023, er andelen av tilsyn i vår sektor fortsatt forsvinnende liten, og konsekvensene av tilsynene enda mindre, sier hun.

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Mari

Sykepleier
1 måned 3 uker siden

800.000 brudd på arbeidsmiljøloven, på 1 år! 89% av alle innmeldte saker endte med 1 eller flere brudd. Men de får ingen konsekvenser for arbeidsgiver. Dette vil si at helsepersonell som melder til arbeidstilsynet, ikke har den samme rettigheten til et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø som andre arbeidere. Arbeidsmiljøloven har som formål å sikre et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø og arbeidsforhold for de ansatte, men det gjelder altså ikke helsepersonell. Konsekvensene ved et brudd på loven uteblir mest sannsynlig likevel.
Sitat fra artikkelen:
– For 20 år siden fant Arbeidstilsynet i sine «God vakt»- og «Rett hjem»-kampanjer i sykehus og hjemmetjenesten, at det var stor ubalanse mellom sykepleiernes oppgaver og ressursene de hadde til rådighet for å løse oppgavene. Mange rapporter og forskning har senere slått fast at helsepersonell er av de yrkesgruppene med størst fysisk, psykisk og emosjonell belastning, minner Larsen Arbeidstilsynet om.
Dette var altså for 20 år siden, hva har endret seg? Ingenting, arbeidsmiljøloven gjelder oss på papiret, men den gjelder ikke oss i virkeligheten

#nsf #arbeidsmiljøloven #helsepersonell #vivilhaekterettigheter

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse