fbpx Trenger vi høyere grads kompetanse i helse- og omsorgstjenestene? Hopp til hovedinnhold

Trenger vi høyere grads kompetanse i helse- og omsorgstjenestene?

Bildet viser helsepersonell

Kompetansen til dem som jobber i tjenesten, er sammensatt med både dybde- og breddekompetanse. Det gjør at vi sikrer interessante arbeidsplasser, fremmer pasientsikkerheten og hever kvaliteten på tjenestene.

Selv om svaret er opplagt, forsvarer vi ofte betydningen av master- og doktorkompetanse knyttet til helse- og omsorgstjenestene. Gledelig nytt er forslaget om å settes av 104 millioner kroner til forskning til kommunale helse- og omsorgstjenester i statsbudsjettet for 2024.

Bakteppet er dagens helsetjenester som er under press. Helse Nord, som første foretak ut, reorganiserer tjenestetilbudet grunnet sin økonomiske situasjon.

Kommunale helsetjenester står overfor store utfordringer med stadig flere eldre som trenger og ønsker helse- og omsorgstjenester. Universitets- og høyskolesektoren opplever nedgang i antall studenter som søker seg til tradisjonelle profesjonsutdanninger som sykepleie, vernepleie, sosialt arbeid og lærer.

Helsepersonellrapporten «Tid for handling» tegner et dystert bilde av de utfordringene samfunnet står overfor. Likevel leser vi at utvikling av kompetanse, både i bredden (etter- og videreutdanning) og i dybden med master- og doktorkompetanse, kan være et mulighetsrom.

Nord tar samfunnsansvar

På Nord universitet tilbyr vi flere etter- og videreutdanninger som kan bidra til økt kompetanse og bedre tjenester innen diabetes, demensomsorg, omsorg til eldre pasienter og innen psykisk helse.

Det som kanskje vil være særlig viktig i fremtidens helsetjenester, er kunnskap om digital samhandling. Derfor har vi utviklet videreutdanning i e-helse. Her kan studentene bringe inn utfordringer fra praksisfeltet for å skape nye løsninger for fremtidig tjeneste. I tillegg tilbyr vi videreutdanninger som gjør at veiledere til morgendagens helsepersonell blir tryggere i sin rolle.

Vi tilbyr også ulike masterprogram innen helse (spesialsykepleie, klinisk sykepleie og helsevitenskap) hvor studentene kan velge mellom ulike faglige fordypninger etter eget ønske, eller i tråd med tjenestens behov. Masteroppgaven kan knyttes til pågående forskningsprosjekter eller ta utgangspunkt i pasient/praksisnære utfordringer. På den måten får helsepersonell ny kunnskap, og praksisen i tjenesten blir mer kunnskapsbasert.

Masterkompetanse gir kvalitet

Universitets- og høgskolesektoren har behov for å sikre tilstrekkelig med kandidater slik at vi kan levere forskningsbasert utdanning. Dybdekompetanse er avgjørende for å sikre karriereutvikling for ansatte i helsetjenestene. Det blir mer attraktivt å jobbe pasientnært når det kan kombineres med fordypet kunnskap.

Nasjonal og internasjonal forskning peker på at masterkompetanse gjør at ansatte i større grad er i stand til å endre sin praksis ved at de forholder seg til forskningslitteratur på en analytisk og kritisk måte.

Masterkompetanse har betydning for bedre pasientsikkerhet og lavere mortalitet i helsetjenestene, viser en studie av Aiken og medarbeidere. Masterkompetanse har også betydning for at helsepersonell utøver sitt yrke med større trygghet, ifølge en studie av Dianne Watkins. Kvaliteten på tjenestene blir altså bedre når helsepersonell har masterkompetanse.

Må først og fremst forebygge og fremme helse

Tilbake til spørsmålet. Svaret er ja. Vi trenger bredde- og dybdekompetanse i fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Ifølge rapporten «Tid for handling» kan ikke Norge fortsette å tilby like høy kvalitet på helsetjenesten, ei heller behandle og tilby tjenester i den utstrekningen vi er kjent med i dag.

Derfor blir det særlig avgjørende at kompetansen til dem som jobber i tjenesten, er sammensatt med både dybde- og breddekompetanse. Det gjør at vi sikrer interessante arbeidsplasser, fremmer pasientsikkerheten og hever kvaliteten på tjenestene.

Likevel, det som blir enda mer avgjørende er at vi alle øker vår helsekompetanse for å forebygge sykdom, skape et inkluderende arbeidsliv og ta et kollektivt ansvar for å skape samfunn som fremmer det som gir oss helse.

Som første universitet tilbyr vi nå ett emne i arbeid og helse. I tillegg er vi i gang med å utvikle en videreutdanning i folkehelse og sosial bærekraft nettopp for å rette oppmerksomheten mot det friske og skape samfunn som er gode å leve i for oss alle.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse