NSF-lederen: – Har vi en kunnskapsfiendtlig kunnskapsminister?
Statsråden hevder at sykepleierutdanningene er for akademisk. – Det er jeg helt uenig i, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Flere medier rapporterte i dag at regjeringen vil gjøre sykepleier- og lærerutdanningen mindre akademisk
– Akademiseringen av profesjonsfagene har gått for langt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp).
Regjeringen sier de vil gjøre profesjonsfagene mer «jordnære».
– Vi ønsker at profesjonsfagene skal bli mer jordnære igjen. Utdanningen må bli mer lik den virkeligheten studentene møter når de skal ut i yrkeslivet, forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) til Klassekampen.
Provosert forbundsleder
Dette vil regjeringen endre på ved å endre kravene til de som underviser i profesjonsfagene, ifølge Hoel.
– Blir du provosert av utspillet?
– Ja, selvfølgelig. Statsråden hevder at sykepleierutdanningene er for akademisk. Det er jeg helt uenig i, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.
Hun sier femti prosent av utdanningen foregår i tjenestene, i direkte kontakt med pasienter og i samhandling med fagmiljø.
– Utdanningen er både praksisnær og akademisk, sier hun.
Larsen mener akademisk kompetanse er helt nødvendig for å bidra til å utvikle kunnskapsbaserte tjenester og forbedre kvaliteten på omsorgen.
– Flere eldre og flere med komplekse, sammensatte sykdommer og behandlingen av disse. Alt dette stiller økte krav til sykepleiernes kompetanse. Vi må vite at den behandlingen og de tiltakene vi gjør virker, at det er «best practice», sier hun og legger til:
– Det er krav om kunnskapsbaserte tjenester – som bygger på både forskning, erfaringskunnskap og pasientens ønsker. Vi vil alle ha behandling og sykepleie vi vet virker. Om ikke det er praksisnært, så vet ikke jeg.
–Jeg forstår ikke hva han mener
Larsen redegjør for at sykepleierutdanningen nettopp har vært igjennom et stort utviklingsarbeid med nasjonale retningslinjer og felles rammeplan (rethos).
– Dette for å være fremtidsrettet og i tråd med tjenestenes behov. Nye kompetanseområder som teknologi og digital kompetanse, tjenesteutvikling og innovasjon, faglig ledelse- kvalitet og pasientsikkerhet er utviklet i nært samarbeid med helse- og omsorgstjenestene. Igjen: praksisnært, konkluderer hun.
Forbundslederen sier sluttkompetansen til sykepleierne må svare til tjenestenes behov for kompetanse.
– Når statsråden sier at utdanningen må bli mer lik den virkeligheten studentene møter i yrkeslivet, forstår jeg ikke hva han mener, sier Larsen og legger til:
– Vi har kun åtte måneders erfaring med hvordan den nye bachelorutdanningen virker. Det er kort tid for å komme med slike påstander som statsråden gjør.
– Ikke greit
– Er det greit å komme med slike uttalelser i før profesjonsmeldingen legges frem 5. april?
– Nei, det synes jeg ikke. Det er å snakke ned både utdanningen, yrket og sykepleierne som jobber i tjenestene, sier Larsen.
– Hvilke signaler gir slike utspill?
– Med tanke på at søknadsfristen for Samordna opptak er like om hjørnet, kan dette gi negative konsekvenser for søkningen til sykepleierutdanningen. Jeg reagerer på en slik nedsnakking av en livsviktig kompetanse. Har vi en kunnskapsfiendtlig kunnskapsminister? spør Larsen retorisk.
– Han indikerer at utdanningen består av unødvendige teoretiske kunnskaper, og for lite på praktiske ferdigheter og yrkesrelevans, legger hun til.
Argusøyne
– Når profesjonsmeldingen blir lagt frem 5. april, er det områder NSF vil se ekstra grundig på?
– NSF vil se ekstra nøye etter om det er konkret tiltak som sikrer både kvalitet, relevans og kapasitet i utdanningen. Vi har mer enn nok kunnskaper på både utfordringer og forslag til løsninger. Nå forventer vi at vår nye forsknings- og høyere utdanningsminister kommer med konkrete kunnskapsbaserte tiltak, sier hun.
Kunnskapsministeren selv uttalte følgende på NTB tidligere:
– Mange av de tilbakemeldingene vi har fått, går ut på at det blir lagt for lite vekt på den erfaringsbaserte og praksisnære erfaringen som er en viktig del av for eksempel sykepleierstudiet. Og da snakker vi om en type erfaring som man ikke nødvendigvis kan tilegne seg ved å lese i en bok, sier Oddmund Hoel.
2 Kommentarer
Jørgen Røed-Lislebø
,Her er jeg for en gang skyld helt enig med Senterpartiet. Helt siden jeg ble ferdig med sykepleier bachelor i 2008 har jeg personlig vært av den oppfatning av at sykepleieutdanningen er på ville veier. Først med at vi, etter min mening, knapt lærte noe på skolen som var praktisk overførbart til den dagen du står der som fersk sykepleier første dag på jobb. Det andre er det altoppslukende jaget etter at flest mulig skal ha en master, i den tro at det uten unntak gjør en til bedre sykepleier når du står ved sengen til en pasient. Da jeg gikk på helsesykepleierutdanningen gikk det omtrent ikke en dag uten at lærerne minnet oss på at vi burde søke master. Etter hvert etterlyste vi undervisning i tann helse, hørsel og syn. Nei, det var det ikke satt av tid til i læreplanen. Istedet var det time etter time etter time med forskningsrelatert metodelære. Ja, nyttig for de som ser for seg en akademisk karriere og vi trenger de absolutt. Men det er etter min mening ikke mangel på forskere som preger hverdagen på sykehus, skoler og andre steder for sykepleiere jobber. Vi mangler kompetente mennesker som kan jobbe som sykepleiere. I mine øyne er sykepleien er i all hovedsak praktisk yrke hvor en trenger praktisk kunnskap for å kunne utføre en god jobb. Det får en gjennom praksis og å lære i timene på skolen hva man faktisk skal gjøre når situasjoner oppstår i møte med en pasient. All ære til tidligere sykepleie teoretikere men prøv å les for eksempel noen bøker av Calista Roy og se hvor mye som er direkte overførbart til en situasjon hvor du må sette inn en gastro sonde eller håndtere spinal drenasje hos postoperative pasienter. Jeg har gjennom åra fått mye kjeft og himling med øynene når jeg har argumentert for at sykepleieutdanningen beveger seg i helt feil retning. Da er det faktisk litt tilfredsstillende at en helseminister mener det samme:)
Andrew S. Louka
,Som sykepleierstudent i 3. år, har jeg vært takknemlig hver dag i praksis og på jobb, for den akademiske forståelsen av min fremtidig rolle som sykepleier. Jeg har også observert med bekymring, når sykepleiere som ikke er så sterke på sykepleie som fag, overser ‘akademiske’ aspekter av sin jobb relatert til hygiene, observasjoner og tolkning av endringer i status. Som Sverresdatter Larsen sier, er 50% praksis. Dette følger en internasjonal norm og med god grunn. Mange som jobber som sykepleier har ikke behov for sin kompetanse men jeg vil påstå at flere har og at det utvilsomt kommer pasienter til gode.