– Kjerkol leverte mange selvmotsigelser i sykehustalen

Regjeringen kunngjorde i oktober at for statsbudsjettet i 2023 skal Norge AS gå cirka 1 000 milliarder i pluss.

I januar hadde helseministeren Ingvild Kjerkol sin første sykehustale. Her sa hun – raust og folkelig – at sykehusene skal behandle færre pasienter, utsette utbygging og kutte innleie av vikarer. Samtidig preket ministeren om at fagfolkene er helsetjenestens viktigste ressurs og at det er viktig å jobbe med å beholde fagfolk og samtidig rekruttere nye.

Spesielt skal det satses på spesialsykepleiere, uttalte helseministeren. Dette samtidig som sykehusene, spesielt alle nord for regjeringskvartalet, går så sterkt i minus at tallene er helt uvirkelige. «Mitt mål er at vi skal ruste vår sektor for framtida», sa Kjerkol. Jøss! Hvor mange selvmotsigelser kan en minister presentere i én tale?

Situasjonen er kritisk

Som sykepleier i sykehus, anser jeg meg selv som «vanlig folk» med referanse til dagens regjerings valgfrieri om at det var vanlige folks tur.

I et sykehus jobber det svært mange vanlige folk. I tillegg behandler og pleier vi mange vanlige folk. Når ministeren, med over millionen i årslønn, uttaler at «[…] dette kuttet tar vi sammen», så tror jeg ministeren trenger en realitetsorientering. Noe sånt ville ikke kommet fra noen som er i kontakt med vanlige folk i det daglige.

Vi er allerede kjent med mangelen på bioingeniører som rammet sykehuset her i Vesterålen. Det ble stort sett snakket høyt om fødetilbudet selv om laboratorietjenestene omfatter så mye mer enn en nødvendighet for de fødende.

På NRK kan vi se og lese om kritisk kompetansemangel i kommunehelsetjenesten, og i Brennpunkt poengteres det som har blitt ropt varsko om i flere år: Antall svært syke eldre øker, vi bygger ned sykehjemsplassene, og vi mangler stadig flere sykepleiere.

Hvor mange pasienter lider i dag, og enda verre dør, på sykehus fordi vi mangler sykepleiere? For mangelen er der, noe de enorme summene som brukes på vikarbyrå gjenspeiler.

Hvordan skal driften gå rundt?

Jeg håper at satsingen på rekruttering og det å holde på fagfolk – som Kjerkol taler så pent om – kan gagne oss i det offentlige helsevesenet. Kjerkol vil gjerne at sykehusene kutter i bruk av vikarbyrå, og da får vi virkelig se hvor langt unna Kjerkol er oss vanlige folk. Hvordan har ministeren sett for seg at driften av Helse-Norge AS skal gå rundt?

Det er en kronisk mangel på helsepersonell, og sykehusene har ikke magiske krefter som kan trylle frem gode rekrutteringstilbud eller -ordninger for å holde på fagfolkene sine. Spesielt ikke når vikarbyråene kan kaste penger etter sykepleierne samtidig som regjeringen snører igjen pengesekken til helseforetakene.

La meg eksemplifisere. Eksempelet er fiktivt, men jeg tror mange i helsevesenet kjenner igjen situasjonen. «Kari» jobber på sengepost som sykepleier. Hun har jobbet i 16 år og har full uttelling på ansiennitet. Hun byttet jobb for et år siden og forsøkte da å forhandle lønn. Hun fikk ikke annet til svar fra arbeidsgiveren enn «du er bare sykepleier. Hvis du vil ha mer lønn, så vil de andre også ha, og det har vi ikke råd til å gi». Kari må følge turnusen som arbeidsgiver har satt opp for henne.

Vikarbyråene er ikke problemet

«Knut» har jobbet to år som sykepleier, har fått jobb i et vikarbyrå og skal nå jobbe tre måneder gjennom sommeren på Karis avdeling. Han får 30 000 kroner i bonus for hver uke han jobber og svært gode tillegg for all overtid. Han kommer fra et helt annet sted i landet, og vikarbyrået dekker både reise og opphold.

Byrået har også forhandlet frem en veldig god turnus for Knut. Kari skal ha Knut på opplæring og være Knuts oppfølger gjennom de tre månedene. Samtidig lurer sykehuset fælt på hvordan de skal klare å rekruttere nye sykepleiere til å søke jobb på sykehuset, og de forstår ikke hvorfor så mange slutter hos dem. Sykehuset sier offisielt at de slutter med bruken av vikarbyrå, men realiteten gjør at de ikke klarer driften uten dem. Underlig, ikke sant?

Må få midler

La meg understreke at vikarbyrået i seg selv ikke er problemet her. Sykepleiere fra vikarbyrå er fantastiske kolleger. At noen sykehus stenger dørene for vikarbyråene, løser ikke problemet. Byråene har mye å hente i kommunene og andre sykehus.

Hvis ikke de vakante stillingene fylles av noen, øker bare presset på «gølvet», noe som igjen fører til økt sykefravær som igjen øker behovet for vikarer, også videre, også videre. En skulle tro at løsningen var veldig enkel, men dette er vel vanskelig for oss vanlige folk som står i det daglige, å forstå.

Sykehusene og kommunene må få midler slik at de kan øke grunnbemanningen og øke lønnen slik at sykepleierne, helsefagarbeidere og helsepersonell generelt får en turnus som er bærekraftig og en lønn som gjenspeiler arbeidet og kompetansen. En skulle tro at det var litt billigere enn å brenne opp penger på vikarbyrå.

Hva vet jeg, jeg er ikke helseminister. Jeg er bare en av de vanlige folkene.