Hvis en lærer eller praksisveileder tror at en student ikke er skikket til sykepleieryrket, skal det leveres inn tvilsmelding for videre vurdering.

Det kan være lettere sagt enn gjort.

– Å melde fra kan gå ut over varslerens nattesøvn og psykiske helse, forteller Cathrine Selsvold Natterøy, som har tatt doktorgrad på tematikken.

Hun har dybdeintervjuet 17 praksisveiledere og 15 lærere, og tendensen er tydelig: Å skulle levere inn tvilsmelding om skikkethet oppleves ofte som svært vanskelig og krevende.

– Jeg har selv erfaring med å stå i skikkethetssaker, både som praksisveileder og lærer, og har kjent på hvor tøft det kan være, forteller Natterøy til Sykepleien.

Magefølelse

2. juni forsvarte hun sin doktorgradsavhandling «Suitability Assessment in Nursing Education: Mentors and Nurse Teachers Experiences During Clinical Placements».

– Jeg visste at mange kunne oppleve dette som krevende, men ble overrasket over at det påvirket dem så sterkt. 

Noen ganger er vurderingen enkel. For eksempel ved grove tilfeller av rus, vold og regelbrudd. Men ofte er situasjonen mer vag.

– Enkelte studenter møter opp til praksis og gjør som de blir bedt om, men viser lite engasjement og initiativ. Det kan være snakk om en magefølelse hos veileder om at studenten ikke har det i seg.

Natterøy mener kriteriene i skikkethetsforskriften er vage og ofte vanskelige å forholde seg til.

Her heter det blant annet at en student kan være uskikket dersom vedkommende «fungerer svært dårlig i sine omgivelser» eller «viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse, innlevelse og respekt».

– Vurderinger blir da fort skjønnsbaserte. De kan gå på hvordan studenten er som person, selv om det ikke gjøres direkte feil. Det kan gi en vond magefølelse å levere tvilsmelding i slike tilfeller.

Manglende kunnskap

Noe som overrasket Natterøy, var mangelen på kunnskap om gjeldende regelverk.

– Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning har vi hatt i snart 20 år, men mange av dem jeg intervjuet, hadde liten eller ingen kunnskap om den.

I tillegg til økt kunnskap om regelverk, etterlyser hun mer og bedre data om faktiske tvilsmeldinger og skikkethetsvurderinger.

– Vi vet at antall tvilsmeldinger om skikkethet har økt, men lite om hva som rapporteres. 

Natterøy mener også det er et stort behov for bedre samarbeid mellom utdanningsstedene og praksisfeltet på dette feltet.

– Mange opplever å stå alene med sine vurderinger. Praksisveiledere trenger å kunne lene seg på praksislærere og vite at de blir ivaretatt.

– Skal oppleves trygt

– Det er bare naturlig at slik kan kjennes ubehagelig, sier avtroppende studentleder i Norsk Sykepleierforbund, Kristoffer Andreas Haugen.

Han mener blant annet undervisningsstedene må gjøre sitt til at det skal oppleves trygt å levere inn tvilsmeldinger.

– Det skal være en terskel for å melde fra om uskikkethet, men den terskelen må ikke være for høy, understreker han.

– Man må kunne ha tillit til at tvilsmeldinger blir behandlet ryddig, og det er uansett verre at uskikkede kommer ut, enn at skikkede får en melding på seg.