fbpx Jordmormangel: – Vi er ferdig med å leke butikk i fødselsomsorgen Hopp til hovedinnhold

Jordmormangel: – Vi er ferdig med å leke butikk i fødselsomsorgen

UHOLDBAR SITUASJON: – Jordmormangelen er velkjent og et alvorlig problem for pasientsikkerheten, og situasjonen reduserer kvaliteten på fødselsomsorgen, skriver Hanne Charlotte Schjelderup (t.v) og Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Sunniva Tønsberg Gaski

– Regjeringen har ignorert den varslede bemanningskrisen i fødselsomsorgen. Nå vakler flere sykehusavdelinger og fødeklinikker under en alvorlig bemanningskrise, skriver Schjelderup og Sverresdatter Larsen.

Dette er et innlegg fra NSF. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Svarteperspillet mellom foretak og regjering må ta slutt. Svangerskap, fødsel og barseltid må få de midlene som kreves for at det skal være forsvarlig og omsorgsfull hjelp, og det er de ansvarlige myndigheters ansvar.

Vi krever flere utdanningsstillinger til jordmor og at jordmødre får på plass de forutsetninger som er nødvendig for at de skal kunne gjøre jobben sin.

Les også: Jordmorforbundet varsler vikarkrise

Jordmødre er redde

«Nå har jeg rukket å ha tre vaktet i denne sommerens turnus, og jeg er sjokkert til grunnen. Jeg ser allerede et mønster jeg misliker sterkt, hvor kvinner må vente lenge på smertestillende, på hjelp til å mobiliseres eller at de ikke får ammeveiledningen de trenger».

Eksemplene fra jordmødre over hele landet er mange, og de er grelle.

Eksemplene fra jordmødre over hele landet er mange, og de er grelle. De beskriver at de er oppgitte og de er redde for at de ikke klarer å strekke seg lengre slik at det også blir fare for liv og helse. Det er en uholdbar situasjon som årlig forverres.

Vi trenger fulle stillinger

Helsedirektoratet har slått fast at dagens finansieringsmodell ikke egner seg for fødselsomsorgen. Riksrevisjonen viser at systemet fører til sparetiltak som reduserer kvaliteten på fødetilbudet, noe som igjen resulterer i jordmorflukt fra sykehusene. Prekær jordmormangel er en konsekvens av at helsesystemet ikke er rigget på befolkningens premisser.

Bærekraft er å satse på jordmødrene og lage tjenester som er fleksible og tilgjengelige for å møte befolkningens behov. Da må det fulle stillinger til og et tydelig mandat for bruk av jordmødres kompetanse i kommunene og i foretak. Det er kostnadseffektivt, virker rekrutterende, vil avlaste mangel på gynekologer og ikke minst løse fastlegekrisen.

Livsviktig investering

Vi trenger flere jordmødre i Norge. Det er livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse. NSF ønsker å rette søkelyset mot sykepleiere og jordmødre som i lavtlønnede yrker får liten kompensasjon for livsviktig arbeid.

Det mangler anerkjennelse av vår betydning for landets verdiskapning. Sykepleiere og jordmødre står i frontlinjen i kampen mot korona. Med vår kompetanse og tilstedeværelse reduseres smitte, liv reddes og symptomer lindres. 

Nyutdannede jordmødre må kjempe om å få hele stillinger.

Arbeidstakernes rettigheter er stadig under press. I dag opplever vi at sykepleiere som krever hele stillinger blir saksøkt av arbeidsgiver. Nyutdannede jordmødre må kjempe om å få hele stillinger. Nær alle jordmorstudenter vil jobbe heltid. Bare 25 prosent fikk tilbud om 100 prosent stilling, (Jordmorforbundets medlemsundersøkelse 2019). Jordmødre blir enda tilbudt 10 prosent stillinger i stillingsannonser. Hvem kan leve av det i 2021 etter fem års utdanning?

Et alvorlig problem for pasientsikkerheten

Jordmormangelen er velkjent og et alvorlig problem for pasientsikkerheten, og situasjonen reduserer kvaliteten på fødselsomsorgen. Det er alvorlig at helseforetakene og landets kommuner har så store bemanningsutfordringer i jordmortjenesten. Et tilstrekkelig antall jordmødre er viktig for å behandle pasienter og gi gode og trygge helsetjenester. 

NSF vil ha en endret finansieringsmodell for å sikre økt kvalitet i fødselsomsorgen. Helsedirektoratet bør utrede videre muligheten for å finansiere (deler av) fødselsomsorgen som helhetlige tjenesteforløp. Dette kan integreres i det pågående utviklingsarbeidet knyttet til forløpsfinansiering i innsatsstyrt finansiering.

NSF og Jordmorforbundet vil ha øremerkede midler til:

  • flere jordmødre ansatt i hele stillinger,
  • arbeidsbetingelser som gjør at vi beholder jordmødrene på jobb,
  • økt utdanning av jordmødre fra 100 til 200 årlig og
  • 100 utdanningsstillinger for jordmødre i foretakene.

Skal kvinner i Norge føde flere barn, må vi ha nok jordmødre i arbeid!

Les også:

700 flere fødsler – advarer om jordmormangel

NYFØDT: Fortsetter utviklingen vil fruktbarhetstallet øke i år. Foto: Mostphotos/Hanssen

I løpet av januar, februar og mars ble det født 13 700 barn i Norge, 700 fler enn samme tid i fjor. Statistikerne er overrasket. Det er ikke jordmødrene – som er urolige for fremtidig jordmormangel.

– Økning eller ikke, jordmormangelen er veldokumentert. Vi samarbeider med regjeringen om tiltak, men det haster. Og vi synes det går for sakte, sier Kristin Holanger, nestleder i Jordmorforbundet NSF.

– Jordmødrene merker økningen i antallet barnefødsler, men de er vant til å kaste seg rundt og trå til.

– Men vi mangler 250 jordmødre på sykehusene og 1000 ute i kommunene, sier Holanger.

Mange jordmødre blir pensjonister

Ifølge Riksrevisjonens kartlegging fra 2019 vil det i årene som kommer, pensjoneres mange jordmødre, og det finnes ingen plan for bemanning. 

I nær halvparten av helseforetakene med jordmødre vil mellom 20 og 50 prosent av dem nå pensjonsalder innen fem år, ifølge kartleggingen.

Sier ifra på Facebook

De siste dagene har det kommet bekymrede innlegg fra jordmødre, eksempelvis ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, ifølge Jordmorforbundet. I Facebookinnlegget til jordmor Tone Gaudestad som står i Fevennen er lojaliteten til arbeidsgiver i ferd med å ebbe ut, fordi bygningen lekker både kloakk og vann, ventilasjonene er foreldet, gamle, tunge senger bryter sammen, og det er ikke varmt vann i kranene.

Hun har invitert Bent Høie og Erna Solberg til å bli med på en jordmorvakt for å oppleve det hun selv har forsøkt å kamuflere for fødekvinnene i alle år.

– Nye sykehus planlegges fortsatt med for lite plass og manglende familierom, og fødeavdelinger får innsparingskrav i 2021, på tross av fjorårets beskjed om å prioritere fødeavdelingene, ifølge Holanger i Jordmorforbundet. 

30-åringer som føder mer

Det er aldersgruppen rundt 30 år som står for økningen i antallet fødte nå. For de noe yngre, 25 år og under, er det fortsatt en nedgang, men det er også noen færre i denne aldersgruppen i år. 

Økning i fødselsratene ser vi i aldersgruppene 25–29 år og 30–34 år. Det er en liten økning for aldersgruppene over 35 år.

Økningen begynte allerede i desember i fjor, og fortsatte gjennom januar, februar og mars.

Vi er helt klart overrasket over disse tallene. Det er også ganske påfallende at økningen i fødsler begynte ganske nøyaktig ni måneder etter de første koronatiltakene ble innført i fjor.

Ane Margrete Tømmerås, demograf i SSB

Fruktbarhetstallet var på 1,48 barn per kvinne i 2020. Øker dette tallet, vil det være første gang på 12 år. 

– Hvis det blir slik at fødselsratene for resten av 2021 har samme utvikling som de første tre månedene, vil det bety at det samlede fruktbarhetstallet kommer til å øke for første gang siden 2009. Likevel preger koronapandemien oss fortsatt, og det er derfor usikkert hvordan fødselstallene utvikler seg, sier Ane Margrete Tømmerås i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Forsket på fødsler under pandemien

For jordmødrene kommer ikke tallene som noen overraskelse. De står i dette daglig, samtidig som det er en pandemi.

Ny norsk forskning, som fortsatt er til vurdering, viser hvordan pandemien påvirker fødestuen og barselavdelingene. I undersøkelsen svarer 827 kvinner, fra 42 av 45 fødestuer i Norge, på blant annet spørsmål om stress, bekymringer, ensomhet, isolasjon og savn av familiens tilstedeværelse. Undersøkelsen ble utført i desember i 2020 av fire forskere ved ulike universiteter, les mer om den her.

Den foreløpige konklusjonen er at partnerne ble nektet tilstedeværelse på noen fødestuer og på andre ikke, og at det ser det ut til at organisasjonsmessige hensyn gikk foran mors og barns helse. Balansen mellom sykepleie og beskyttelse mot viruset har ikke blitt godt nok gjennomført under pandemien.

Uvisst om det er førstefødte

Tallene for første kvartal viser ingen endring når det gjelder om barna var førstefødte eller ikke. Andelen førstefødte er omtrent som tidligere år. Det samme gjelder for dem som fikk sitt andre eller tredje barn eller flere.

– Er det noen geografiske endringer i fødselstallene?

– Vi har ikke kikket på regionale forskjeller for 1. kvartal i 2021, men økningen er ut til å være ganske jevnt fordelt over hele landet, inkludert Oslo. Normalt har vi sett at steder som Jæren og gamle Sogn og Fjordane fylke har hatt høyere fruktbarhet enn gjennomsnittet, mens Oslo har skilt seg ut den andre veien, med lavere fruktbarhet. De siste årene har derimot de fleste regioner nærmet seg gjennomsnittet, så forskjellene ser ut til å bli mindre over tid, sier Ane Margrete Tømmerås, demograf i SSB.

Venter en travel sommer

Vanligvis er det sommermånedene som er de travleste på fødeavdelingene. Ifølge Jordmorforbundet takler de dette, men det vil påvirke personalet over tid.

– Vi trenger doblet utdanningskapasitet for jordmødre og øremerking av midler til føde- og barselavdelingene, sier Holanger i Jordmorforbundet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.