fbpx – Minnene er der, men uten den vonde sårheten Hopp til hovedinnhold

– Minnene er der, men uten den vonde sårheten

Bildet viser barn på sykehus.
MED PLEIERE, UTEN FORELDRE: På 1960- og 1970-tallet var det vanlig at barn var på sykehus uten foreldre. Her fra Vadsø i 1962. Foto: Ivar Aaserud/NTB Scanpix

For to år siden delte Karin Jonli sine minner om å være på sykehus som barn. Her forteller hun om hvordan det hjalp henne videre.

Etter artikkelen om meg ble delt i juni 2020, virker det som mange har behov for å dele sine egne opplevelser.

Les artikkelen her: Mine minner, eller rettere sagt mareritt, om være på sykehus som barn

Jeg ser sykehustiden som todelt i dag. Den ene biten er grunnen til at jeg var der, inngrepet på kroppen, som hadde behov for operasjon. Den andre biten er den menneskelige, som stadig minner meg om opplevelsen av å være fraskilt mine trygge omgivelser som barn.

Skrev enkle, små episoder

En del av bearbeidingen har i mange år vært å skrive ned det jeg husket, legge det bort en stund og ta det frem igjen. Da jeg hadde fått skrevet meg «ferdig», begynte jeg å se etter noen som kunne hjelpe meg å få skrevet det ut til de som hadde opplevd liknende hendelser, og de som hadde jobbet med meg.

Det jeg skrev var enkle, små episoder som kom frem i minnet, og jeg skrev dem som jeg husket dem. Jeg sendte til slutt spørsmål til Sykepleien og spurte om de var interessert å se hva jeg hadde skrevet, og jeg fikk positiv tilbakemelding på dette.

Hensikten med å skrive det ned, var rett og slett for å få bearbeide for meg selv hva jeg hadde opplevd.

Fikk bekreftelse

Fra jeg startet å skrive ned hva jeg husket, og med tiden Sykepleien brukte på å gå arbeidet med det, tok det rundt ni år. 

Det er det virkelig verdt.

Jeg fikk så mange bekreftelser på at det jeg husket var sant, og ikke vage historier fra et lite barn som ikke ble trodd. Det var godt å få bekreftet dette for meg selv.

Har tatt tid

Jeg har også funnet Facebook-sider, der flere med meg har opplevd liknende historier, og det hjelper litt å vite at jeg ikke er alene om disse opplevelsene.

Jeg er takknemlig for all hjelp jeg har fått fra mine nærmeste, og fra andre som er der for meg i dag. Jeg er kjempeglad for at tiden er inne for at andre også vil fortelle sitt.

Det har tatt tid å innrømme og godta ting som jeg selv har opplevd. Minnene er der, men uten den vonde sårheten.

Tusen takk atter en gang, for tiden og tilliten dere ga meg, og at dere lyttet og trodde på meg.

Bildet viser Karin Jonli.
SER FREMOVER: Å skrive ned det hun opplevde, hjalp Karin Jonli med å bearbeide det hun opplevde som barn. Foto: Erik M. Sundt
Les også:

Melding til alle voksne: Barn har egne rettigheter i helsevesenet

Bildet viser Kirsti Egge Haugstad.
– VIKTIG BUDSKAP: Kirsti Egge Haugstad og Barnesykepleierforbundet gjør barns rettigheter i helsevesenet mer synlige. Foto: Kristin Henriksen/NSF

Barnesykepleierforbundet setter opp to meter høye bannere utenfor alle landets barne- og ungdomsavdelinger.

På bannerne, som kalles rollup-er, står det listet opp hvilke rettigheter barn og unge har i møte med helsetjenesten.

– Dette er rettigheter vi daglig ser blir brutt, sier Kirsti Egge Haugstad, leder i Barnesykepleierforbundet.

Ungdom blant voksne

– 14-åringer må ligge på voksenavdeling, og barn får ikke muligheten til å ha foreldre hos seg hele tiden. Dette er to eksempler på brudd på rettigheter alle barn har etter FNs barnekonvensjon, sier hun.

– Når det gjelder muligheten til å være med foreldre, er det sånn at det i dag, i Norge, bygges sykehus der det ikke er vilje eller plass nok til at alle barn kan få denne rettigheten oppfylt. Vi vil at denne type rettigheter ikke skal være noe man diskuterer, men noe man innfrir.

Alle barns rettigheter

Rollupen lister opp ti rettigheter barn har. For eksempel at barn har rett til å få behandling for sine smerter og lidelser, selv om de ikke er i stand til å kommunisere sine behov, og at barn har rett til å være redde og gråte når de har det vanskelig. Disse rettighetene har alle barn etter FNs barnekonvensjon, som Norge har undertegnet. Selve teksten på rollupene er en oversatt og tilrettelagt utgave av The rights of the child in the health care system, utarbeidet av The Canadian Institute of Child Health.

Rettighetene gjelder de premature, syke nyfødte, barn og ungdommer – altså alle barn.

Får budskapet ut

Norge må jevnlig rapportere til FNs barnekomité, som følger med på om forpliktelsene til Barnekonvensjonen etterleves. I 2017 ble de offisielle rapportene supplert med to skyggerapporter, en av dem var fra Forum for barnekonvensjonen, hvor Barnesykepleierforbundet var med å gi innspill. Rapporten pekte blant annet på at det må legges bedre til rette for at barn får ha foreldrene hos seg på sykehus og at de fortrinnsvis legges inn på egne barneavdelinger som er tilrettelagt for dem.

Kirsti Egge Haugstad ser rollupene som en måte å synliggjøre budskapet i skyggerapporten.

– I stedet for at rapporten blir liggende i en skuff, gjør vi budskapet tilgjengelig, sier hun.

– Veldig bra tiltak, mener Thale Skybak, leder for Forum for barnekonvensjonen.

Hun leder til daglig Redd Barnas arbeid i Norge.

– Den synliggjør barns rettigheter, løfter dem frem og gir informasjon, sier hun.

– Men helsepersonell bør vel egentlig ha denne kunnskapen under huden?

– Ja, men ofte er det behov for ekstra tiltak for å minne om hvor viktig det er å ivareta barns rettigheter.

De voksnes ansvar

Kirsti Egge Haugstad sier alle landets 23 barne- og ungdomsavdelinger vil få tilsendt rollupen og meningen er at den skal stå ved inngangspartiene.

– Hvem er det dere vil nå?

– Alle beslutningstakere i sykehusene som utvikler tjenestene, men også foreldre, barn og ungdom selv, og helsepersonell.

– Hvem har ansvar for at rettighetene blir oppfylt?

– Alle voksne som møter barn. Vi voksne har ansvar for at vi oppfyller disse rettighetene som barn har i kraft av å være til. En prematur på 23 uker har disse rettighetene, selv om han eller hun ikke kan kreve dem selv.

Bildet viser rollupen Barnesykepleierforbundet har laget.
ROLLUPEN: Slik ser en av rollupene Barnesykepleierforbundet har laget for å understreke rettighetene barn har i helsetjenesten ut.