fbpx Melding til alle voksne: Barn har egne rettigheter i helsevesenet Hopp til hovedinnhold

Melding til alle voksne: Barn har egne rettigheter i helsevesenet

Bildet viser Kirsti Egge Haugstad.

Barnesykepleierforbundet setter opp to meter høye bannere utenfor alle landets barne- og ungdomsavdelinger.

På bannerne, som kalles rollup-er, står det listet opp hvilke rettigheter barn og unge har i møte med helsetjenesten.

– Dette er rettigheter vi daglig ser blir brutt, sier Kirsti Egge Haugstad, leder i Barnesykepleierforbundet.

Ungdom blant voksne

– 14-åringer må ligge på voksenavdeling, og barn får ikke muligheten til å ha foreldre hos seg hele tiden. Dette er to eksempler på brudd på rettigheter alle barn har etter FNs barnekonvensjon, sier hun.

– Når det gjelder muligheten til å være med foreldre, er det sånn at det i dag, i Norge, bygges sykehus der det ikke er vilje eller plass nok til at alle barn kan få denne rettigheten oppfylt. Vi vil at denne type rettigheter ikke skal være noe man diskuterer, men noe man innfrir.

Alle barns rettigheter

Rollupen lister opp ti rettigheter barn har. For eksempel at barn har rett til å få behandling for sine smerter og lidelser, selv om de ikke er i stand til å kommunisere sine behov, og at barn har rett til å være redde og gråte når de har det vanskelig. Disse rettighetene har alle barn etter FNs barnekonvensjon, som Norge har undertegnet. Selve teksten på rollupene er en oversatt og tilrettelagt utgave av The rights of the child in the health care system, utarbeidet av The Canadian Institute of Child Health.

Rettighetene gjelder de premature, syke nyfødte, barn og ungdommer – altså alle barn.

Får budskapet ut

Norge må jevnlig rapportere til FNs barnekomité, som følger med på om forpliktelsene til Barnekonvensjonen etterleves. I 2017 ble de offisielle rapportene supplert med to skyggerapporter, en av dem var fra Forum for barnekonvensjonen, hvor Barnesykepleierforbundet var med å gi innspill. Rapporten pekte blant annet på at det må legges bedre til rette for at barn får ha foreldrene hos seg på sykehus og at de fortrinnsvis legges inn på egne barneavdelinger som er tilrettelagt for dem.

Kirsti Egge Haugstad ser rollupene som en måte å synliggjøre budskapet i skyggerapporten.

– I stedet for at rapporten blir liggende i en skuff, gjør vi budskapet tilgjengelig, sier hun.

– Veldig bra tiltak, mener Thale Skybak, leder for Forum for barnekonvensjonen.

Hun leder til daglig Redd Barnas arbeid i Norge.

– Den synliggjør barns rettigheter, løfter dem frem og gir informasjon, sier hun.

– Men helsepersonell bør vel egentlig ha denne kunnskapen under huden?

– Ja, men ofte er det behov for ekstra tiltak for å minne om hvor viktig det er å ivareta barns rettigheter.

De voksnes ansvar

Kirsti Egge Haugstad sier alle landets 23 barne- og ungdomsavdelinger vil få tilsendt rollupen og meningen er at den skal stå ved inngangspartiene.

– Hvem er det dere vil nå?

– Alle beslutningstakere i sykehusene som utvikler tjenestene, men også foreldre, barn og ungdom selv, og helsepersonell.

– Hvem har ansvar for at rettighetene blir oppfylt?

– Alle voksne som møter barn. Vi voksne har ansvar for at vi oppfyller disse rettighetene som barn har i kraft av å være til. En prematur på 23 uker har disse rettighetene, selv om han eller hun ikke kan kreve dem selv.

Bildet viser rollupen Barnesykepleierforbundet har laget.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse