Pårørende ønsker å være en ressurs, men trenger å få relevant informasjon og involveres som sentrale samarbeidspartnere.

30–60 prosent av eldre på sykehus og sykehjem er underernærte. Et egnet screeningverktøy skal oppdage de personene som er i risiko for underernæring.

Bruken av reseptfrie smertestillende medikamenter blant ungdom har økt betraktelig.

Simuleringsbaserte kommunikasjonskurs kan gi økte kommunikasjonsferdigheter og økt forståelse for hvordan kommunikasjonsmodellen kan brukes.

Videokommunikasjon brukt i sammenheng med hverdagsrehabilitering eller telerehabilitering kan lette tilgangen til pleiepersonellet og gjøre brukerne i stand til å bo lenger hjemme.

Pasientens opplevelse av pustebesvær samsvarer ofte ikke med sykdommens alvorlighetsgrad.

Gjeldende praksis ved ordinasjon av oksygenbehandling har vist seg å være mangelfull.

De første timene etter hjerneslaget er kritiske; jo tidligere trombolyse gis, jo bedre er det.

Unge jenter er opptatt av blødning og blødningsforstyrrelser i forbindelse med p-pillebruk.

En historisk studie av hvordan sykepleieyrket utviklet seg i Rogaland gjennom 100 år.

Studien sammenligner livskvalitet hos pasienter med ulike krefttyper og ulike behandlingsformer.

En kvalitativ studie av effektene ved å delta i kunnskapsbasert familiebehandling etter førstegangs psykose.

Helsesøsterfaget er i endring, og denne doktorgradsavhandlingen forsøker å øke kunnskapen om og forståelsen av yrkesgruppens profesjonelle identitet.

Doktoravhandlingen tar for seg implementering, bruk og effekt av ulike e-helseløsninger.

Doktoranden har sett på om trådløs overføring av data fra pasientmonitoreringssystemer for kritisk syke pasienter medfører risiko for tap av data, sammenlignet med kablede alternativer.

Doktoravhandlingen tar for seg helserelatert livskvalitet, emosjonelle og atferdsmessige problemer, samt smertetoleranse og smerteopplevelse hos prematurt fødte opp til 24 års alder.

Doktoranten har sett på hvordan kunnskap kan bidra til reduksjon av tvangsbruk og psykofarma overfor personer med demens.

Avhandlingen ser blant annet på hvordan pasienter tilpasser seg livet med mekanisk hjerteklaff og hvilke faktorer som kan kan redusere helsen etter klaffekirurgi.

Avhandlingen ser på sammenhenger mellom fysisk aktivitet og selvrapportert livskvalitet for voksne med alvorlig grad av fedme.

Åndelighet anses som viktig, men blir underprioritert i eldreomsorgen. Linda Rykkje har blant annet sett på sammenhengen mellom det å ivareta åndelighet og å ivareta verdighet i omsorgen.

Yngre mennesker kan ha andre utfordringer enn eldre etter et hjerneslag. Doktoranden har sett på både effekten av en dialogbasert sykepleierintervensjon kort tid etter sykdomsdebud, og erfaringer med å leve med hjerneslag på lengre sikt.

Avhandlingen ser på forventninger og effekter av et lærings- og mestringsprogram for revmatikere.

Avhandlingen ser på effekten bruk av sjekklister kan ha for kommunikasjon og sikkerhetskultur ved kirurgiske inngrep.