fbpx New app can give nutritional support to home-dwelling elderly Hopp til hovedinnhold
English

Ny app kan gi ernæringsstøtte til hjemmeboende eldre

Sammendrag

Bakgrunn: Risiko for underernæring er et veldokumentert problem hos hjemmeboende eldre, og vi har undersøkt om nettbrett kan åpne for nye måter å forebygge ernæringsmessig risiko. Vi utviklet derfor APPETITT – en applikasjon om ernæring som viser matretter, gir mulighet for registrering av mat- og drikkeinntak og varsler når det er tid for måltid.

Hensikt: Vi ville undersøke om applikasjonen var tilstrekkelig tilpasset eldre med liten erfaring med nettbretteknologi, og om den kunne bidra til oppmuntring og orientering om måltider og kosthold. 

Metode: Vi gjennomførte en pilotstudie våren 2014, der fire eldre brukte APPETITT i fire uker. Data ble innhentet gjennom fokusgruppeintervju, og informantene demonstrerte hvordan de brukte APPETITT.

Resultat: Informantene brukte APPETITT daglig og syntes den var enkel i bruk. Bildene av matrettene inspirerte og påvirket i noen grad hva informantene spiste i testperioden. To av informantene mente rapportering av mat og drikke bidro til økt bevissthet om kosthold, mens to av informantene ikke så behov for funksjonen slik den var utformet i prototypen. Pilottesten avdekket at varslingsfunksjonen ikke fungerte som planlagt; kun én informant hadde lagt merke til varslingen.

Konklusjon: APPETITT kan inspirere til variasjon i kostholdet og øke oppmerksomheten om måltidsvaner. Eldre brukere med lite IT-erfaring kan bruke APPETITT. I den videre utviklingen bør det legges vekt på flere muligheter til å kunne tilpasse applikasjonen individuelt. 

Innledning

Det forventes at den eldste delen av Norges befolkning vil fortsette å vokse de neste tiårene (1). Helsemyndighetene oppfordrer derfor kommunene til å fokusere på kompetanseutvikling og innovativ tjenesteutvikling med nye teknologier for å møte kommune-helsetjenestens utfordringer med en økende eldre befolkning (1, 2). Velferdsteknologiske løsninger som en del av helsetjenestene er også et viktig bidrag til den nasjonale satsingen for at eldre skal leve selvstendig og trygt i eget hjem så lenge som mulig (1–4). Velferdsteknologi som fokuserer på helsefremming og forebygging gjennom nye kommunikasjonsmuligheter, informasjonsinnhenting og støtte til egenomsorg, kalles mestringsteknologi (4, 5). Nettbrett anses å være intuitivt og enkelt å bruke, også for eldre, og er derfor aktuelt for mestringsteknologiske løsninger (6, 7). Det kan likevel være utfordrende å introdusere denne typen teknologi for eldre. Noen studier peker på at eldre har lav motivasjon, mestringsforventning og teknologierfaring, noe som hever terskelen for å ta i bruk teknologi (3, 8). Økonomi og fysisk funksjonstap kan påvirke hvorvidt eldre tar i bruk moderne teknologi, og eldre kan ha behov for gjentatt opplæring og oppfølging i innlæringsperioden (3, 8–10). Studier der eldre har blitt introdusert for teknologi med berøringsskjerm, viser at de eldre ofte mestrer denne typen teknologi. Imidlertid har de med kognitiv svikt større utfordringer og mer begrensede muligheter for å lære seg å bruke teknologien selvstendig (6–8, 10, 11). Bruken kan også påvirkes av applikasjonenes teknisk utforming og hvorvidt tematikken anses å være interessant og aktuell (6, 7, 10, 11).

Det sykepleiefaglige utgangspunktet for studien var å utforske om nettbrettapplikasjonen APPETITT (APPlikasjon for Eldre, TIltak mot vekTTap) hadde potensial til å forebygge underernæring. Hos eldre er god ernæringsstatus viktig for å opprettholde egenomsorg og vitalitet (12). Likevel dokumenterer studier fra Norge og Sverige at en høy andel hjemmeboende eldre risikerer å utvikle underernæring, eller at de er underernærte (13–15). Sviktende ernæring sent i livet kan gi helsemessige komplikasjoner som svekket fysisk og kognitiv funksjon, nedsatt motstandskraft og redusert livskvalitet (14, 16). Årsakene til ernæringsproblemer er gjerne sammensatte og kan være utfordrende å avdekke (14, 16). Proteinenergiunderskudd er spesielt hyppig forekommende ved ernæringssvikt hos eldre, og nedsatt matlyst eller avtakende interesse for mat er risikofaktorer for uønsket vekttap (14, 16–18). Studier har vist at ernæringsveiledning kan gi eldre økt kunnskap om adekvat ernæring og påvirke til forbedret matinntak (19, 20).

I denne artikkelen presenterer vi funn fra en pilotstudie med nettbrettapplikasjonen APPETITT. Vi valgte å lage en egen applikasjon, APPETITT, fordi de applikasjonene vi vurderte i 2013 som var tilgjengelige, enten virket kompliserte å bruke eller fokuserte på vektreduksjon. I pilotstudien så vi spesielt på om applikasjonenes utforming var brukbar for eldre med liten erfaring med nettbrett-teknologi, og om APPETITT kunne bidra til oppmuntring og orientering knyttet til måltider og kosthold.

 

Metode

Design

Pilotstudien har et utforskende design (21). En prototyp av APPETITT ble testet av fire eldre kvinner. Vi gjennomførte fokusgruppeintervju for å samle brukererfaringer, og informantene demonstrerte samtidig hvordan de brukte nettbrettet og APPETITT.

 

Nettbrettapplikasjonen APPETITT

APPETITT er utviklet spesielt for eldre. Appens design er i overensstemmelse med anbefalinger fra studier der eldre introduseres for berøringsteknologi (6, 7, 22). Sentrale føringer for utviklingen var at applikasjonen skulle ha et stabilt grensesnitt uten menyfunksjon, klare fargekontraster og stor skrift, konsistente berøringsfunksjoner og store berøringsflater. APPETITT ble laget for nettbrett av typen iPad. Nettbrettene var tilkoplet internett med mobilt bredbånd i utprøvingsperioden, slik at informantene også kunne utforske nettbrettets andre funksjoner. Nasjonale kostråd for å forebygge underernæring hos eldre reflekteres i applikasjonens basisfunksjoner: måltidsrytme, måltidsforslag, visualisering og varsling. Det legges spesielt vekt på regelmessighet i måltidene, reduserte fasteperioder og protein- og energitett kost (14, 23).

Måltidsrytmen i APPETITT inneholder seks måltider: frokost, lunsj, middag og kveldsmat samt to mellommåltider. APPETITT varsler med lyd og melding når det er tid for et måltid. Varslingstidspunktene var forhåndsbestemt i utprøvingen. Under hvert måltid er det et utvalg måltidsforslag. Hvert måltidsforslag presenteres med bilde av matretten og tilhørende oppskriftstekst. Brukeren kan registrere hva han/hun har spist og drukket. Et registrert måltid visualiseres med denne tilbakemeldingen til brukeren: a) Ikonet i måltidsrytmen viser bilde av den valgte matretten, og b) figurens høyre side fylles gradvis med grønn farge. Venstre side av figuren representer drikke og fylles med blåfarge. I pilotutprøvingen var det bestemt at når brukeren hadde rapportert fire måltider og 20 enheter drikke, var figuren fylt opp. Rapporteres mer mat og drikke, blir fargene mer intense.

Figur 1, skjermbilde av APPETITT

Utvalg

Vi rekrutterte fire kvinner i alderen 69–76 år fra en kommune på Østlandet. De var frivillige ved et lavterskeltilbud for personer med kognitiv svikt. Lokal kontaktperson ved lavterskeltilbudet spurte om de ville delta i studien. Ved første møte med forskerne fikk kvinnene utfyllende informasjon om prosjektet før de ga skriftlig samtykke. To av informantene bodde alene, og to bodde sammen med ektefelle. Alle hadde vært yrkesaktive: to i helsesektoren og to i merkantil sektor.

 

Utprøvingen

Informantene brukte nettbrettet og APPETITT i en periode på fire uker. De ble introdusert til APPETITT og nettbrettet i en fellessamling der forfatterne (CF, AM) ga informasjon og veiledning. Tre av informantene fikk hjelp til å laste ned applikasjoner innen sitt interessefelt. Etter en uke arrangerte førsteforfatter (CF) et oppfølgingsmøte for de som ønsket ytterligere veiledning.

 

Datainnsamling

Datainnsamling ble gjennomført i februar 2014. Før informantene fikk utdelt nettbrettet svarte de på et spørreskjema som kartla demografiske data, teknologierfaring og internettbruk. I møtene med informantene tok førsteforfatter feltnotater, og der ble nettbrettbruken spesielt vektlagt. Etter fire uker gjennomførte vi et fokusgruppeintervju (21, 24). Fokusgruppeintervju kan tydeliggjøre variasjoner i informantenes erfaringer og synspunkter (24). I tillegg peker litteraturen på at fokusgruppeintervju egner seg som metode for å innhente data som kan brukes i utviklingsprosesser (24), i vårt tilfelle av APPETITT. Intervjuet ble tematisk styrt av en intervjuguide. Vi introduserte følgende temaer: a) bruk av nettbrett, b) bruk av APPETITT (herunder ble de ulike funksjonene diskutert), og c) implikasjoner på kosthold og matvaner. Informantene hadde også med seg nettbrettet; de brukte APPETITT for å demonstrere og illustrere egen bruk. Begge forfatterne gjennomførte intervjuet, som varte i to og en halv time. Intervjuet ble tatt opp på lydbånd og deretter transkribert (CF).

 

Analyse

Det transkriberte intervjuet ble fargekodet for å skille informantenes bidrag fra hverandre før den tematiske analysen (CF) (21), og materialet med samme tematikk ble samlet (CF). Intervjuguiden var veiledende for temaene. Materialet ble deretter abstrahert i beskrivende kategorier (CF, AM) (21, 25). Beskrivende sitat eksemplifiserte hver kategori (25).

 

Etiske hensyn

Studien ble meldt til Personvernombudet for forskning, Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Alle data er avidentifisert og behandlet slik at det ikke kan tilbakeføres til den enkelte informant.

 

Resultater

I artikkelen presenteres først informantenes erfaringer med APPETITT og bruk av nettbrettet. Deretter presenteres funn knyttet til måltidsrytme og måltidsforslag, varsling av måltid og visualisering, som var de sentrale funksjonene i prototypapplikasjonen APPETITT.

 

APPETITT og bruk av nettbrett

Tre av informantene brukte internett daglig via PC, telefon eller nettbrett før prosjektet, mens én oppga at hun sjelden brukte internett. Informantene karakteriserte nettbrettet som funksjonelt og enkelt i bruk, og et morsomt redskap for å bruke internett. De hadde brukt APPETITT daglig og utforsket funksjonene måltidsrytme, måltidsforslag og visualisering. Tre av informantene hadde i tillegg lastet ned underholdningsapplikasjoner, som radio, nett-TV og spill. Den fjerde informanten brukte eget Android-nettbrett til dette. Tre av informantene deltok på oppfølgingsmøtet med førsteforfatter. I tillegg hadde de arrangert et eget møte der de utforsket nettbrettet sammen. De fortalte:
 «Nei, det er jo det at jeg har klart å komme over den kneika. Og så er det jo støtte her, da.» (Gerd, 75) 
«Vi hadde et lite sånn brettmøte i går.» (Kari, 70) 
Slik hjelp og støtte i starten var viktig for å ta i bruk nettbrettet, spesielt for de informantene som hadde liten IT-erfaring.

 

Måltidsrytme og måltidsforslag

Informantene fulgte sine innarbeidede rutiner i forhold til kostholdet – både antall måltider og tidspunkt for disse. De uttrykte det slik:
«Jeg er sånn at noe mellommåltid på formiddagen er aldri aktuelt.» (Inger, 75)
«Nei, der er altfor mange måltider for meg.» (Liv, 75) 
Informantene var derfor enige om at måltidsrytmen burde tilpasses mer individuelt, slik at antall måltider i måltidsrytmen reflekterer de måltidene den enkelte normalt inntar. 
Informantene beskrev bildene av matrettene som appetittvekkende og delikate. De hadde prøvd flere av matrettene presentert i APPETITT, inkludert retter de ikke hadde smakt tidligere. Som en av dem sa:
«Det (pekte på gulost med cherrytomater) var veldig godt, for det tok jeg her en dag. Rett og slett inspirasjon av det bildet.» (Kari, 70) 
Gjenkjennelse av måltidene var viktig for å oppmuntre og stimulere til bruk av APPETITT, og resultatene peker i retning av at bildene av måltidsforslag inspirerte informantenes matvaner i utprøvingsperioden.

 

Varsling av måltid

For å støtte orientering om måltider var en funksjon i APPETITT at måltidene ble varslet med en kort lyd. Kun en av informantene hadde lagt merke til varslingen. Hun syntes varslingen var lett å høre, uten å være forstyrrende eller påtrengende. Hun sa:
«Den synes jeg er all right jeg. Jeg hadde våkna før den plinga klokka sju, og da hørte jeg den fra soverommet.» (Kari, 70) 
I fokusgruppeintervjuet diskuterte informantene varslingsfunksjonen, og de mente at varslingen burde settes opp etter den enkelte brukers ønsker og måltidsrutiner.

 

Visualisering

Alle informantene hadde rapportert måltider og drikke daglig i pilotperioden, og de diskuterte dette seg imellom. Betydningen av rapportert mat og drikke visualiseres i APPETITT ved at figuren fylles. To av informantene pekte på at rapportering og visualisering ga muligheten til å følge med på eget mat- og drikkeinntak, og at de ble noe mer bevisst på eget kosthold.
«Jeg synes det er all right å kunne registrere litt hva jeg spiser jeg, for da har jeg litt kontroll selv.» (Kari, 70)
De to andre informantene så liten nytteverdi i visualiseringen og trodde kanskje heller at rapporteringen kunne være til belastning. 
«Men det å drive og rapportere hva jeg spiser, jeg ville følt ubehag med å rapportere.» (Inger, 75)
En av dem var også skeptisk til at matvaner og måltidsvalg kunne deles over internett. Hun oppfattet det som personlige opplysninger og poengterte at det må være mulig å reservere seg mot bruk av slik funksjonalitet. 
Informantene ønsket likevel en funksjon der de selv kunne se rapportert mat og drikke tilbake i tid. En sa det slik:
«Jeg vil kunne gå tilbake og se hva spiste jeg egentlig. Hvor lenge er det egentlig siden jeg har spist for eksempel fisk. Jeg spiser mye fisk, det er ikke det, men hvor ofte har jeg egentlig spist fisk.» (Inger, 75)
De mente en slik oversikt kunne gi mer mening til rapporteringen og stimulere til bruk. Informantene mente videre at forventningene som ligger til grunn for visualiseringsfunksjonen, må være realistiske og kunne tilpasses individuelt. Antall måltider og type måltider ble diskutert. Fire måltider for å fylle figuren anså de som en realistisk forventning, men de foreslo at hovedmåltidene burde fylle opp en større del av figuren enn mellommåltidene. I pilottesten var mål for anbefalt drikke satt til 20 rapporterte drikkeenheter. Dermed måtte informantene rapportere inn langt mer drikke enn hva de reelt drakk i løpet av en dag for å fylle opp figuren. Informantene brukte dette som nok et eksempel på betydningen av individuell tilpasning og realistiske målsettinger for den enkelte bruker.

"Bildene av måltidsforslag ga inspirasjon til å lage nye matretter."

 

Diskusjon

Funnene fra denne pilottesten tyder på at informantene raskt lærte seg å håndtere nettbrettet, både APPETITT og andre applikasjoner. Matrettene inspirerte, og de syntes bildene var appetittvekkende og delikate. Når det gjaldt visualiseringen og rapporteringen, spente funnene fra «bevisstgjøring om eget kosthold» til spørsmål om behov for eller ønske om en slik funksjonalitet. Pilottesten avdekket at det bare var én informant som hadde lagt merke til varslingen.

 

Introduksjon til teknologi

Informantene tok APPETITT i bruk fra første dag. I tillegg til APPETITT hadde tre av informantene også brukt nettbrettet til underholdningsapplikasjoner og surfing på Internett. For de informantene med minst dataerfaring var støtte og det å ha noen tilgjengelig å spørre i starten viktig. Funn fra andre studier viser at støtte i introduksjonsfasen kan redusere barrierer for å ta i bruk ny teknologi, og spesielt for eldre med kognitiv svikt kan gjentakende opplæring og påminnelse om bruk være avgjørende (10, 11). Motivasjonen for å begynne å bruke teknologi kan avhenge av at brukeren oppfatter den som nyttig og meningsfull (3, 26). Pårørende og andre som kjenner personen godt, er ofte viktige bidragsytere når eldre tar i bruk ny teknologi, ved at de gir opplæring til brukeren og tilpasser teknologien etter ønsker og behov (27).

Vi hadde som mål å lage en applikasjon som var enkel å bruke for eldre uten teknologierfaring. Informantene fant lett ut av hva de kunne bruke APPETITT til, og de mestret berøringsfunksjonaliteten i applikasjonen. De brukte APPETITT daglig til å se på måltidsforslagene og til rapportering. Muligheter for individualiserte tilpasninger ble etterlyst, spesielt i oppsettet av måltidsrytmen og målsettinger for mat og drikke som vises i visualiseringen. Funn i andre prosjekter der eldre introduseres for velferdsteknologi, viser at teknologiske forbedringer og tilpasninger etter utprøvinger kan være viktig for å stimulere til bruk over tid (3, 11).

 

Måltidsforslag og matvaner

Alle informantene fortalte at de ble inspirert til å spise noe av det som var på bildene i APPETITT. Én lot seg friste til å lage nye matretter, mens de andre fant inspirasjon i bildene av mat de allerede kjente til. Funnene fra pilottesten peker i retning av at innarbeidede vaner og rutiner ofte var førende for måltidsvalg og spisemønster, men at bildene i APPETITT i noen grad påvirket valgene informantene tok i utprøvingsperioden. Studier har vist at ernæringsveiledning kan bidra til økt kunnskap om adekvat ernæring, og dette kan påvirke matinntaket (20, 28). Matvaner er imidlertid høyst personlige, og endringer i kostholdet er nok krevende å gjennomføre hos dem som har størst behov for det (29). Ernæringsveiledning der man vektlegger aktiv deltakelse og noen personlige valg, har størst forutsetning for å gi positive resultat hos hjemmeboende eldre (20). APPETITT kan være et virkemiddel i ernæringsveiledning, spesielt om man vektlegger små, enkle grep for å optimalisere energi- og proteininnhold i kjente matretter (23). Funnene fra denne pilottesten peker på at man bør legge til muligheter for tilpasning til personlige rutiner og ernæringsbehov samt utvidelse av måltidsforslagene i videreutviklingen av applikasjonen.

 

Orientering og oversikt

I APPETITT benyttet vi nettbrettets generelle funksjon for oppsett av varsling: pushvarsel. APPETITT var satt opp til å varsle med en kort lyd. Tre av informantene hadde ikke lagt merke til varslingen. Den informanten som oppfattet varslingen, syntes lyden var lett å høre og lite invaderende. Varsling har naturlige begrensninger; brukeren må være i nærheten av nettbrettet, legge merke til varselet, og varselet må bli anerkjent og etterlevd (11, 30). Studier med varslingsfunksjonalitet for å minne på medisinering eller aktiviteter peker på manglende etterlevelse over tid som en utfordring (11, 30). Informantene i pilottesten forslo at varslingen burde tilpasses den enkelte bruker – både tidspunkt, varighet og lydtype. Et velferdsteknologisk system for hjemmeboende eldre med kognitiv svikt fant imidlertid begrenset anerkjennelse av varsling selv etter at den ble personalisert i samråd med brukerne (11). På en annen side kan varighet på varslingen og type lyd ha betydning for hvor mange som hører og oppfatter varslingen (30). Vi vet ikke nok om hvorfor varslingen ikke ble lagt merke til – om varslingsfunksjonaliteten var slått av i den generelle innstillingen på nettbrettene, om det var en feil i prototypen slik at varslingen ikke fungerte i testperioden, eller om informantene ikke la merke til eller så på lyden som en varsling. I neste versjon av APPETITT kan vi forsøke med andre former for varsling: repeterende varsling eller andre lyder for å se om det kan vekke mer oppmerksomhet hos brukerne.

"Det å registrere hva jeg spiser, gir meg litt kontroll selv." Kari, 70

Informantene hadde delte meninger om visualiseringsfunksjonen, både betydningen av å registrere mat og drikke samt visualiseringen. Oppfyllingen av figuren og miniatyrbilde av valgt matrett i måltidsrytmen er ment som bidrag til orientering og oppmuntring. I måltidsrytmen vises bilder av det man har registrert som spist i løpet av dagen. Visualiseringen av dette inntaket i personfiguren skal gi indikasjon på hvorvidt mat og drikke står i forhold til dagsbehovet. Noen av tilbakemeldingene fra informantene gikk ut på at forventningene i applikasjonen var urealistiske, spesielt for drikkemengde. En realistisk og personlig oppmuntring, sammen med personlig motivasjon, kan være avgjørende for ernæringstiltak som skal forebygge eller være tidlig intervensjon ved ernæringsmessig risiko (20).

Én informant var skeptisk til å dele informasjon om matvaner i denne typen applikasjon fordi hun anså det som personlig informasjon. Frykt for overvåkning eller tap av kontroll over privatlivet kan påvirke aksepten for velferdsteknologi, og opplevde nytteverdier må gjerne være betydelige for at eldre skal ta i bruk teknologien (3, 31). I APPETITT fikk informantene oversikt over innrapportert mat og drikke for en aktuell dag. De foreslo en kalenderfunksjon for å kunne se egen aktivitet tilbake i tid. I prototypen var ikke slik historikk tilgjengelig for brukeren fordi vi hadde prioritert å utforme applikasjonen med et stabilt utseende.

 

Styrker og svakheter

Pilottesten med dataene fra fokusgruppeintervjuet og demonstrasjoner av bruk ga viktig informasjon om funksjonene i prototypen APPETITT. Informantenes interesse, erfaring og varierte datakunnskaper bidro til mangfoldig informasjon om hvordan applikasjonen kan håndteres av eldre. Selv om de frivillige aldersmessig var i målgruppen for APPETITT, var de ikke fullt ut representative for eldre med risiko for underernæring. Videre er materialet i pilottesten lite, slik at funnene og konklusjonen må ses i lys av det. Informantene mente imidlertid at applikasjonen var et aktuelt hjelpemiddel i egen aldersgruppe, og funnene vil være viktige i videre design av applikasjonen og utvikling av tjenester rundt den.

 

Konklusjon

Denne pilottesten viste at prototypen APPETITT ble oppfattet som et brukervennlig verktøy. Informantene fant det enkelt å bruke den, selv med lite IT-erfaring. APPETITT har potensial til å inspirere til variasjon i kostholdet og bidra til økt bevissthet om måltidsvaner. Den kan således være et virkemiddel i forebyggende ernæringsarbeid. Brukererfaringene fra pilotstudien vil informere videreutviklingen av APPETITT. Mer variert innhold og utvidet funksjonalitet som i større grad er tilpasset brukerens personlige ernærings- og væskebehov, preferanser og vaner vil bli vektlagt.

 

Referanser

1. Helse- og omsorgsdepartementet. Morgendagens omsorg (Meld. St. 29). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 2013.

2. NOU. Innovasjon i Omsorg. Norges offentlige utredninger. Oslo: Helse og omsorgsdepartementet. 2011;11.

3. Devik SA, Hellzen O. Velferdsteknologi og hjemmeboende eldre: Hvilke gevinster er oppnådd med velferdsteknologi som kommunikasjonsstøtte for hjemmeboende eldre i kommunehelsetjenesten? – Og hva kan påvirke utbyttet? En systematisk litteraturstudie. Høgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer. 2012.

4. Helsedirektoratet. Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013–2030. Helsedirektoratet. 2012.

5. Aardalen B, Moen A, Gjevjon ER. Fra vevstol til nettbrett. Helsepersonells vurderinger av teknologi som et hjelpemiddel i forebygging av funksjonssvikt hos hjemmeboende eldre. Nordisk Tidsskrift for sykeplejeforskning. Akseptert 2015.

6. Kobayashi M, Hiyama A, Miura T, Asakawa C, Hirose M, Ifukube T. Elderly user evaluation of mobile touchscreen interactions. Human-Computer Interaction – INTERACT. Springer. 2011;6946:83–99.

7. Al-Razgan MS, Al-Khalifa HS, Al-Shahrani MD, AlAjmi HH (red.). Touch-Based mobile phone interface guidelines and design recommendations for elderly people: a survey of the literature. 
Neural Information Processing. Springer. 2012;7666: 568–74.

8. Alvseike H, Brønnick K. Feasibility of the iPad as a hub for smart house technology in the elderly; effects of cognition, self-efficacy, and technology experience. Journal of Multidisciplinary Healthcare 2012;5:299.

9. Gjevjon ER, Øderud T, Wensaas GH, Moen A (red.). Toward a Typology of Technology Users: How Older People Experience Technology›s Potential for Active Aging. Nursing Informatics 2014: East Meets West ESMART+-Proceedings of the 12th International Congress on Nursing Informatics, Taipei, Taiwan, June 21-25, 2014. IOS Press. 2014.

10. Lim FS, Wallace T, Luszcz MA, Reynolds KJ. Usability of Tablet Computers by People with Early-Stage Dementia. Gerontology 2012;59(2):174–82.

11. Meiland FJM, Bouman AIE, Sävenstedt S, Bentvelzen S, Davies RJ, Mulvenna MD, et al. Usability of a new electronic assistive device for community-dwelling persons with mild dementia. Aging Ment Health 2012;16(5):584–91.

12. Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelsemeldingen: God helse – felles ansvar. Departementenes servicesenter, Oslo. 2013. 

13. Rognstad MKI, Brekke EH, C. Linberg, Lühr N. Underernæring hos eldre hjemmeboende personer med demens. Sykepleien forskning 2013;4(8):9.

14. Helsedirektoratet. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Helsedirektoratet, Avdeling ernæring, Oslo. 2009.

15. Tomstad ST, Söderhamn U, Espnes GA, Söderhamn O. Living alone, receiving help, helplessness, and inactivity are strongly related to risk of undernutrition among older home-dwelling people. Int J Gen Med 2012;5:231–40.

16. Ritchie C. Geriatric nutrition: Nutritional issues in older adults. UpToDate. 2013. Tilgjengelig fra: http://www.uptodate.com/contents/geriatric-nutrition-nutritional-issues-in-older-adults. (Nedlastet 26.03.2014).

17. Seiler WO. Clinical pictures of malnutrition in ill elderly subjects. Nutrition 2001;17(6):496–98.

18. Schilp J, Wijnhoven HA, Deeg DJ, Visser M. Early determinants for the development of undernutrition in an older general population: Longitudinal Aging Study Amsterdam. Br J Nutr. 2011;106:708–17.

19. Baldwin C, Weekes C. Dietary advice for illness-related malnutrition in adults. Cochrane Database Syst Rev. 2008;1:12.

20. Bandayrel K, Wong S. Systematic literature review of randomized control trials assessing the effectiveness of nutrition interventions in community-dwelling older adults. J Nutr Educ Behav. 2011;43(4):251–62.

21. Polit DF, Beck CT. Nursing research: Generating and assessing evidence for nursing practice. 9. utg. Wolters Kluwer / Lippincott Williams & Wilkins, Philadelphia. 2012.

22. Lorenz A, Mielke D, Oppermann R, Zahl L (red.). Personalized mobile health monitoring for elderly. Proceedings of the 9th international conference on human computer interaction with mobile devices and services. ACM. 2007.

23. Helsedirektoratet. Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet, Oslo. 2012.

24. Lerdal A, Karlsson B. Bruk av fokusgruppeintervju. Sykepleien forskning 2008(3).

25. Kvale S, Brinkmann S. Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal Akademisk, Oslo. 2009.

26. Holzinger A, Searle G, Nischelwitzer A. On some aspects of improving mobile applications for the elderly. I: Stephanidis C (red.). Universal access in human computer interaction coping with diversity. Lecture notes in computer science. Springer, Berlin Heidelberg. 2007;4554:923–32.

27. Greenhalgh T, Wherton J, Sugarhood P, Hinder S, Procter R, Stones R. What matters to older people with assisted living needs? A phenomenological analysis of the use and non-use of telehealth and telecare. Soc Sci Med. 2013;93:86–94.

28. Young K, Bunn F, Trivedi D, Dickinson A. Nutritional education for community dwelling older people: a systematic review of randomised controlled trials. Int J Nurs Stud. 2011;48(6):751–80.

29. Schilp J, Kruizenga HM, Wijnhoven HA, van Binsbergen JJ, Visser M. Effects of a dietetic treatment in older, undernourished, community-dwelling individuals in primary care: a randomized controlled trial. Eur J Nutr. 2013;52(8):1939–48.

30. Hayes TL, Cobbinah K, Dishongh T, Kaye JA, Kimel J, Labhard M et al. A study of medication-taking and unobtrusive, intelligent reminding. Telemed J E Health 2009;15(8):770–6.

31. Zwijsen SA, Niemeijer AR, Hertogh CM. Ethics of using assistive technology in the care for community-dwelling elderly people: an overview of the literature. Aging Ment Health 2011;15(4):419–27. 

  

Dekket bord, mat, måltid
NUTRITION: Healthy nutrition is important in order to support elderly people's self-care and vitality. Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel