Forslaget om å innskrenke lokal medvirkning for sykepleiere og annet helsepersonell på arbeidstid er urovekkende. Det vitner også om en manglende forståelse for både arbeidsmiljølovens intensjoner og bestemmelser.
Frivillighet kan være nøkkelen til en mer bærekraftig helse- og omsorgssektor i fremtiden. LHLs prosjekt «Hjertesikker sone» viser hvordan lokale initiativ kan redde liv og styrke beredskapen i norske lokalsamfunn.
Eldre kvinner utgjør den største gruppen av pasienter i helsevesenet, men deres behov blir ofte oversett. Skal vi sikre likeverdige helsetjenester, må kjønnsforskjeller også tas på alvor i geriatrien.
Etter en kort og brutal sykdom mistet vi, 14. januar, vår svært dyktige og humørfylte kollega Bjørn Hval. Han ble 70 år gammel.
Alzheimers sykdom stjeler ikke bare minner, men også frihet og verdighet. Små og store tap tvinger både den syke og de pårørende til stadig nye tilpasninger.
Teknologisk utvikling går raskt og utfordrer eldre. Mange sliter med å tilpasse seg, men en helhetlig eldrepleie kan lette overgangen.
At praksisperiodene bare er en smakebit på den virkeligheten som venter om halvannet år, skremmer meg.
Solveig Ude var et varmt menneske med stor omsorg for de mest sårbare barna. Gjennom sitt kompromissløse arbeid for å sette vold og overgrep mot barn på dagsorden har hun utvilsomt bidratt til å redde liv.
For sykepleiere handler symptomene ikke bare om diagnoser, men også om å gi omsorg, lindre smerte og skape trygghet for pasientene.
Endringsarbeid i helsetjenesten kan føles overveldende. Økt kompetanse, ledelsesforankring og samordnet innsats er nøkkelen til vellykket implementering.
Regjeringen vil fotfølge kriminelle barn, men hvem skal gjøre jobben? I en tid med allerede pressede tjenester er det uklart hvor de nødvendige ressursene skal hentes fra.
Menneske med CRPS lid under ekstreme smerter utan tilstrekkeleg helsehjelp. No fryktar vi at nye føringar i helsevesenet vil gjere situasjonen endå verre.
Når sykepleiere i hjemmetjenesten bruker tiden sin på oppgaver andre burde gjort, går det utover både pasientene og fagmiljøet. Vi trenger en organisering som sikrer riktig bruk av helsepersonell, slik at pasientene får den omsorgen de har krav på.
Samfunnet dyrker prestasjon og målbart resultat, og naturlig omsorg og indre balanse får stadig mindre plass.
Det er på høy tid å inkludere en dypere forståelse av bevissthet i helsevesenet. Selvomsorg, forstått som en bevissthetspraksis, bør være en integrert del av helsepersonellets hverdag.
Erfaringene fra Sverige viser at kutt i sykelønnsordningen rammer dem som har minst. Likevel vil flere norske partier stramme inn på retten til full lønn under sykdom.
TMS (transkranial magnetstimulering) er i dag en vitenskapelig anerkjent behandlingsmetode for depresjon. Likevel krever behandlingen faglig kompetanse og tilpasset oppfølging for å sikre effekt og pasientsikkerhet.
Ordet «forventningsgap» skaper et bilde av at innbyggerne forventer for mye av kommunens tjenester. Slik skal det ikke være.
Arbeidsvilkårene for sykepleiere forverres, mens ansvaret dyttes mellom politikere og arbeidsgivere. Uten konkrete tiltak for bedre lønn, boligmuligheter og arbeidsforhold, forblir sykepleiermangelen en uløst krise.
Hvert år kuttes det, og hvert år loves det at det ikke skal gå utover pasientene. Samtidig forvitrer akuttfunksjoner, fødetilbud og spesialisthelsetjenester – bit for bit.
Praksis gir verdifulle erfaringer, men kan bli krevende hvis samarbeidet med veilederen skurrer.
En underfinansiert helsetjeneste gir færre gratis tilbud til innbyggerne. Samtidig blir private initiativer som utfyller det offentlige tilbudet, møtt med kritikk snarere enn samarbeid.
Når vi forteller at vi er underbemannet og at sykepleiermangelen er økende, så dras «OECD-tallene for antall sykepleier per pasient» stadig opp igjen av hatten. Dette er en merkelig bruk av tall.
Sykepleiere står daglig i en skvis mellom systemets krav og pasientens behov. Utdanningen må derfor gi dem mot og kunnskap til å handle faglig forsvarlig, ikke bare systemlojalt.
