For et kvart århundre siden innførte den første regjeringen til Jens Stoltenberg sykehusreformen med foretaksmodellen og fastelegetjenesten. Det er blant historiens mest omfattende endringer i norske helse- og omsorgstjenester.

Nå er det igjen tid for å reformere helsetjenesten. Her er tre av tingene vi vil gjøre for å ruste vår felles helsetjeneste for fremtiden.

1) Helsereform

I august satt vi ned et helsereformutvalg. Utvalg høres ikke alltid like spennende ut, men utvalg er viktige. Tenk bare på Abortutvalget eller endringene i fastlegeordningen som har kommet etter ekspertutvalget for allmennlegetjenesten.

Neste høst leverer helsereformutvalget sine anbefalinger. Deres anbefalinger blir rammene for en politisk debatt om hvordan vi rigger hele helse- og omsorgstjenesten i fremtiden.

Vi er ikke bundet av noen organisasjonsformer. Vi kan tenke oss å forbedre både organisering og finansiering av tjenestene. Vi kan tenke oss nye former for samarbeid med private. Vi kan tenke oss nye former for ansvarsfordeling mellom ulike deler av tjenestene. 

Poenget er at vi er pragmatiske på det meste, men må sørge for at vår felles helsetjeneste tar mer vare på både pasienter og ansatte. Det overordnede målet er å fjerne barrierer mellom stat og kommune i helse- og omsorgstjenestene. Ingen pasienter skal bli kasteballer. Helsepersonell skal kunne jobbe på tvers, uavhengig om det er sykehusene eller kommunene som yter helsehjelpen. 

I helsereformutvalget er sykepleiere godt representert: En tredel av utvalgets 12 medlemmer er sykepleiere. Det er fordi det er avgjørende at sykepleiernes stemmer blir hørt når vi diskuterer hvordan tjenestene våre skal organiseres.

Jeg ser frem til anbefalingene utvalget skal komme med. Det vil legge grunnlaget for viktige endringer. I mellomtiden har vi masse andre ting vi kan og må gjøre.

2) Helsepersonellplan

Vi har allerede begynt arbeidet med et bredt forlik på Stortinget om en helsepersonellplan. Forlik er viktige, fordi store endringer må være forankret bredt, slik at de kan stå seg over tid, gjennom flere budsjetter og med skiftende politiske flertall. 

Vi vet at helsepersonell i hele Norge jobber hardt. Vi vil sørge for gode arbeidsvilkår for å sikre stabil rekruttering og beholde dem i tjenesten. 

Vi vil ha bedre ledelse og bemanningsplanlegging. Vi vil redusere sykefraværet. Vi vil at flere ansatte skal kunne tilpasse turnuser til ulike livsfaser. Og vi vil legge opp til mer heltid og livslange karriereløp. 

Vi vil også ha bedre oppgavedeling og nye arbeidsformer. Det vil bety at vi kan gjøre mer med de ressursene vi allerede har i dag. Derfor setter vi også i gang et eget arbeid for å fjerne tidstyver og unødvendig byråkrati. Helsepersonell skal bruke tiden sin der det er mest nyttig.

Nå er vi i gang med arbeidet, og vi vil ha dialog med alle partiene i opposisjon. Dialog og samarbeid er vi også avhengige av å ha med partene i arbeidslivet, som vi har med Norsk Sykepleierforbund. NSF var en av de sterkeste stemmene for at et slikt forlik måtte på plass. 

Heldigvis har vi i ventetidsløftet allerede vist at samarbeid mellom regjering, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner kan gi gode resultater. Det gjør det lettere å lykkes med en helsepersonellplan.

3) Ventetidsløftet 2.0

For ventetidsløftet fortsetter. I løpet av det siste halvannet året har vi sammen lyktes med å få ned ventetidene på norske sykehus til før-pandemiske nivåer. Det er en bragd, som blant annet sykepleiere skal ha mye av æren for.

Nå som vi har «kommet over kneika», må vi sørge for at ventetidene holder seg lave over tid, også ventetidene til videre utredning og behandling. Vi må sørge for stabilt lave ventetider, som det ikke krever ekstrainnsats fra helsepersonell for å holde nede. Langsiktige tiltak skal gi varig positiv effekt.

Vi skal derfor sette nye, ambisiøse mål for enda lavere ventetider for påbegynt helsehjelp – og for ventetiden til videre utredning og behandling. Lave ventetider er helt avgjørende for at folk i Norge skal ha tillit til offentlig helse og omsorg: Ventetidsløftet verner om vår felles helsetjeneste.

Ventetidsløftet er også et kroneksempel på hva vi kan få til i den norske modellen, med tett samspill mellom staten og partene i arbeidslivet. Når vi lykkes med fagforeningssamarbeid, styrker det oss alle. 

Derfor gleder jeg meg til de neste fire årene. Sammen skal vi sikre at Norge har verdens beste helse- og omsorgstjenester.