Ledelsen gir seg selv tilgang på flere ressurser, mens ansatte må spare, kutte og omstille seg.

Har han blitt litt skrøpeligere enn før, tenker du kanskje når nissen trer inn i stua på julekvelden. Beltet sitter ikke like godt som i fjor, og han tar seg en pust i skjegget mens han drar sekken over gulvet. 

Forslaget til ny forskrift om sykepleierutdanningen ligger nå på statsråd Sigrun Aaslands bord. Hun avgjør om Norge skal ta et steg bort fra å oppfylle sine grunnleggende menneskerettslige forpliktelser overfor barn. Vi håper hun ser alvoret. 

Svært mange kvinner rammes av overgangsalderen, men oppfølgingen de får, er for tilfeldig og ofte utilstrekkelig. I en helsesektor som er dominert av kvinnelige arbeidstakere, er dette en utfordring vi ikke kan overse.

Rekonstruksjon av hælskader krever vev som både tåler belastning og bevarer blodforsyningen. Plastikkirurgiske metoder gjør det mulig å gjenopprette denne funksjonen ved å bruke kroppens eget spesialiserte vev.

Helsestasjonen for ungdom i Tromsø bygde tidlig tjenesten på idealisme, tydelige verdier og tett samarbeid med de unge selv. Tjenesten utvikler fortsatt arbeidet i takt med nye behov og står i dag som et viktig lavterskeltilbud for en ny generasjon ungdom.

Når studenter møter utslitt på vakt og skal ta vare på pasienter og dele ut medisiner, er det grunn til å stille spørsmål ved om dette er forsvarlig – både for læring, arbeidshelse og pasientsikkerhet.

Helsepersonell bruker i dag unødvendig mye tid på å lete etter kritisk informasjon i uoversiktlige journaler. Nå utvikler vi KI-verktøy som skal redusere denne risikoen ved å støtte den kliniske vurderingen – ikke erstatte den.

Danske sykepleiere fortalte meg om livslange karrierer som aldri ble del av profesjonens offisielle historie. Nå ber jeg Norge undersøke sine egne glemte fortellinger før de forsvinner for godt.

Helsepersonell bruker fortsatt store deler av arbeidsdagen på å lete etter journalopplysninger som allerede finnes. Tekniske og organisatoriske hindringer gjør at KI-verktøy som kunne hentet denne informasjonen på sekunder, ennå ikke er tatt i bruk.

Det nåværende tilbudet om formell veiledningskompetanse er for lite fleksibelt for arbeidslivets behov og gagner verken studenter, veiledere eller helsetjenesten.

Kommuner følger et mønster der kutt i tjenester til barn, unge og andre sårbare foreslås først hvert budsjettår. Dette mønsteret skjuler en strategi der administrasjonen beskytter egne strukturer mens ansvaret skyves over på politikerne.

Mange sykepleierstudenter lar karakterjaget overskygge gleden ved å lære. Samtidig sliter de med et miljø der stillhet rundt prestasjonene forsterker presset og svekker trivselen.

Mange arbeidstakere bærer en skjult omsorgsbelastning som arbeidslivet sjelden fanger opp. Vi ser også at denne belastningen vokser i det stille og at systemene reagerer for sent.

Det er med stor ydmykhet jeg tar fatt på oppgaven som redaktør for Sykepleien.

Mange tror at sykepleiere kan gå hjem fra jobb og legge alt bak seg. Så enkelt er det ikke.

Helsevesenet gjør varsleren til selve problemet idet kritikken løftes frem. Systemet lar gjengjeldelsen vokse mens den som sier fra, står helt alene.

I Norge holder vi oss med to parallelle helsetjenester. En spesialisthelsetjeneste der det er fagfolkene som står nærmest den syke som tar beslutningene, og en kommunal helse- og omsorgstjeneste der beslutninger om tildeling av tjenester tas av personer som knapt har møtt personen det gjelder.

Mange studentar blander no saman Google-søk og prompting, og dei merkar knapt at dei byter mellom to heilt ulike måtar å tenkje på. Dermed oppstår ein skrivepraksis der dei mister kontrollen over både prosessen og resultatet dei får servert.

Sykepleieren møter både skepsis og motstand når helseteknologi utfordrer etablerte sannheter i utdanningen. Uventede erfaringer i praksis viser samtidig hvordan teknologi kan gi brukere mestring og åpne for faglig nysgjerrighet.

Vi ser at reaksjonene i kommentarfeltene avslører hvor fastlåste mytene om likestilling fortsatt er. Og vi merker også hvordan misforståelser og forsvarsmekanismer tar fokus bort fra det strukturelle problemet vi faktisk peker på.

De snakker gjerne om hvor krevende oppgaven er, men de lytter ikke til hvordan det oppfattes. Derfor forsvinner all sympati idet ordene deres møter handlingene.

Mange ansatte som jobber med desinfeksjon, puster daglig inn sterke kjemikalier uten tilstrekkelig vern. Konsekvensene merker de først når helsa er på vei nedover.

Avvik handler ikke om skyld eller om kritikk av en leder. Avvik handler om trygghet, kvalitet og pasientsikkerhet. Når en avdelingsleder ikke forstår dette, blir det umulig å jobbe faglig forsvarlig.