Når ansatte mister motet til å melde avvik, mister helsevesenet evnen til å lære. Uten ærlighet og trygghet brenner systemet stille bak fasaden av kontroll.

Statsbudsjettet avslører hvor skjevt helsesystemet er rigget. Når milliarder brukes på direktørstrukturer i stedet for pasientnær behandling, må NSF våge å kreve endring.

Helsesykepleiere møter stadig flere barn og familier med komplekse behov, men får stadig færre ressurser. Når kapasiteten sprenges, mister vi muligheten til å forebygge – og problemene vokser.

Når krisen rammer, står mange familier i et umulig valg mellom barn og beredskap. Uten en plan for barna svekker vi både tryggheten hjemme og robustheten i totalforsvaret.

Likestillingsdebatten styres i for stor grad av symboler og posisjoner på toppen. Samtidig står kvinner i omsorgsyrker igjen med et arbeidsliv som tærer på både helse og familieliv.

Mange pensjonister vil gjerne bidra litt ekstra når behovet er stort. Men selv noen få ekstravakter kan gjøre dugnadsånden dyr og etterlate en bitter overraskelse.

Når sykepleiere brukes som vaktmestre i stedet for helsepersonell, mister pasientene den hjelpen de trenger mest.

Helsepersonell står i døgnkontinuerlig beredskap, men får verken betalt for tiden eller ansvaret de bærer. Når ledelsen samtidig øker sine egne lønninger, blir forskjellen mellom ord og handling smertefullt tydelig.

Nye fraværsregler truer elevers rett til helsehjelp. Når skolehelsetjenesten ikke lenger oppleves tilgjengelig, står de mest sårbare ungdommene i fare for å bli sviktet.

Vi må ta ansvar for egne grenser før vi kan bære andres smerte. Bare når vi skiller mellom empati og ansvar, kan vi stå støtt for pasienter, kolleger og oss selv.

Helsevesenet presses inn i en illusjon om kontroll. Nullvisjonen gjør behandlere til voktere som skal garantere det umulige.

Det finnes en vei ut av de aller mørkeste steder et sinn kan skape. Veien ligger der. Men ikke alle som trenger det, får muligheten. 

Torleif stanset foran veggen i rådhuset. Rad på rad hang portrettene av byens ordførere. Men i hans øyne var det helt andre som burde hatt en slik æresplass: sykepleierne og jordmødrene.

Gravide står i dag alene med et vanskelig valg mellom trygghet og økonomi. Når prisen på RS-vaksinen hindrer beskyttelse for de minste, svikter vi både mødrene og barna deres.

Husker du den første personen med demens du møtte?

Sykepleiere kan møte pasienter med demens i nesten alle kliniske jobber. Og de kan se tegnene som andre bortforklarer.

Kommuner overser tidlige faresignaler slik at forverring får utvikle seg og nødvendig hjelp uteblir. Høy arbeidsbelastning og mangelfull opplæring forsterker risikoen og svekker pasientsikkerheten.

Gamle kjønnsstereotypier holder fortsatt mange menn unna kvinnehelse. Uten flere mannlige sykepleiere mister pasientene viktige perspektiver og fagmiljøet verdifullt mangfold.

Etter elleve år som sykepleier har jeg innsett at erfaring og kompetanse ikke er så viktig – i hvert fall ikke slik helsevesenet verdsetter oss som står på gulvet.

Sykepleien fortalte nylig at Stavangers politikere reddet «komletorsdag» på byens sykehjem etter sterke reaksjoner på et foreslått kutt. Komlen ble en hastesak i formannskapet, og både blå og røde partier stilte seg bak vedtaket.

På 113-årsdagen markeres sykepleiernes avgjørende rolle i akuttmedisin før, nå og i fremtiden, mens Norsk Sykepleierforbund styrker fellesskap, fag og utdanning for å sikre livreddende beredskap videre.

Velferdsprofitører og bemanningsbyråer tjener på å hente sykepleiere fra fattigere land, mens skattebetalere og sårbare helsesystemer blir sittende igjen med regningen.