Det er systemet som svikter – ikke de fødende

Jordmødre trenger tid og ressurser for å gi tilpasset og kunnskapsbasert omsorg. Når svangerskapsoppfølgingen ikke dekker informasjonsbehovet, søker den fødende kunnskap andre steder.
Ifølge VG 12. mars opplever jordmødre at fødende i dag har høyere forventninger, sterkere ønsker og større behov for kontroll under fødsele. Det kan være mer krevende i en presset fødselsomsorg med begrensede ressurser.
Fødende har rett til å få tilpasset informasjon som gjør dem i stand til å ta selvstendige valg om egen helsehjelp. Derfor fremstår uttalelsene i VG som motstridende.
Jeg mener at de fødendes forventninger ikke er problemet. Tvert imot. Forskning viser at flere av ønskene den fødende har, som for eksempel kontinuitet i fødselen, bidrar til et bedre fødselsforløp. Også den tilstedeværende jordmoren drar fordel av kontinuiteten ved at man får tid til å bli kjent og kan tilpasse informasjon, oppfølging og omsorg til enkeltes behov.
Sosiale medier fyller kunnskapshull
Artikkelen i VG beskriver at jordmødrene er kritiske til at den fødende søker til sosiale medier for å fylle kunnskapshull. Jeg mener dette er et tegn på manglende ressurser i svangerskapsomsorgen.
Fødselsforberedende og foreldrekurs er gratis i Sverige og inngår som en del av det offentlige tilbudet ved helsestasjoner og fødeavdelinger. I Norge må slike kurs ofte betales privat, noe som kan skape sosiale forskjeller og begrense tilgang til nødvendig kunnskap.
Dersom svangerskapskontrollene i større grad inkluderte informasjon om hva som skal komme, er det sannsynlig at den fødende i mindre grad vil måtte støtte seg på sosiale medier. Det vil også øke sannsynligheten for at den fødende er samtykkekompetent under fødselen.
Fødebrev et nyttig verktøy
På denne bakgrunnen blir fødebrev et nyttig verktøy i praksis. Selv om mye av det som ofte skrives der – som hud-mot-hud-kontakt, barnet til brystet umiddelbart og sen avnavling – er i dag faglige selvfølgeligheter for oss som jordmødre. Likevel gir brevet verdifull innsikt i hva den fødende allerede vet, har reflektert over og legger vekt på.
Dette gjør det lettere for oss å tilpasse kommunikasjon og videre oppfølging i tråd med prinsippene om informert samtykke og pasientens autonomi.
Samtidig fungerer det å skrive fødebrev som en mental forberedelse for gravide. Prosessen kan bidra til økt opplevelse av kontroll, redusert angst og bedre mestring. De som skriver fødebrev, har høyere rate for vaginal fødsel, kortere fødselsfaser, høyere tilfredshet med fødselsopplevelsen og tidligere ammestart.
Burde rette blikket mot systemsvikt
Hvis vi retter kritikk mot de fødende for at de har ønsker og forventninger, retter vi samtidig blikket nedover – mot den som er i en sårbar situasjon.
I stedet burde vi rette det oppover: mot systemsvikt, strukturelle begrensninger og behovet for politiske reformer som gjør det mulig å gi evidensbasert fødselsomsorg.
Avvik ved norske fødesteder viser at systemet i dag ofte ikke er i stand til å levere det den fødende med rimelighet kan forvente. Det manifesterer seg i strukturelle forhold som personalmangel, nedskjæringer, kortere barselopphold og redusert kontinuitet i omsorgen.
Systemet belønner avvik
Problemet ligger på et nivå langt høyere enn det avdelingsledere stort sett har makt til å påvirke.
Helsetjenesten er i dag i stor grad organisert rundt sykdom, skade og patologi. Diagnoser klassifiseres og kodes i ICD-systemet (International Classification of Diseases 11th Revision). I praksis får en fødeavdeling finansiering og ressursfordeling gjennom denne kodingen, som i sin natur fokuserer på avvik fremfor helse og normale prosesser. Dette står i kontrast til en salutogen tilnærming, der fokuset ligger på hva som fremmer helse, mestring og trygghet.
Når et system belønner avvik mer enn det normale, påvirker det også hvordan omsorgen organiseres.
Arbeidsglede gir økonomisk profitt
Når vi får tid og rom til å være til stede, styrkes både kvaliteten på omsorgen og arbeidsgleden.
Jeg er selv heldig som arbeider på en avdeling med tilstrekkelige ressurser til å utføre faglige oppgaver. Forskning viser at god bemanning og tilgang på ressurser hos jordmødre kan ha en positiv påvirkning på arbeidsbelastning, risiko for komplikasjoner under fødsel og faglig engasjement.
Selv innenfor et kapitalistisk system er dette lønnsomt. Trygge ansatte yter bedre, og god omsorg forebygger mer kostbar behandling i etterkant.
Likevel bør økonomisk profitt ikke være hovedargumentet.
Vi som jordmødre må være lojale først og fremst mot det vi er faglig utdannet til: å ivareta den fødende. En profesjonell jordmor er ikke en som ukritisk følger systemet. Det er en som følger den fødende og bruker klinisk evidens for å sikre en trygg og sikker fødsel.


























0 Kommentarer