I sin faste spalte 1. april blander Lars Berrum sammen fordelene ved omsorgsfull behandling med utbyttet av naturlige, fysiologiske prosesser når de gjennomleves uten legemidler og inngrep. Både fødsel og død kan være slike, gjennom legemiddelfrie behandlingstilbud.

Hjemmefødsel forutsetter trygg seleksjon og beredskap

De fleste føder på sykehus. Lars Berrum fremsnakker hjemmefødsel assistert av autoriserte jordmødre. Forskning viser riktignok at dette er like «trygt», men det er gitt at et sykehus med leger er i beredskap. De gravide må også være selektert. Disse forbeholdene mangler i Berrums refleksjon, samtidig som han overser at hjemmefødsel handler om tillit til den fysiologiske fødselsprosessen. 

Berrum synes det var et problem at vennene hans ikke visste forskjellen på assistert og uassistert hjemmefødsel. Visste de at begge handler om tillit til den fysiologiske fødselsprosessen? 

Hjemmefødsel velges kun av gravide som er motivert for å gjennomføre en fysiologisk fødsel uten å bedøve smerten det kan innebære. Fordelene kan være styrking av den psykiske helsen, enklere overgang til morskap og amming – og å være skånet fra skader påført av medisinsk behandling. 

Uassistert hjemmefødsel (frifødsel) skjer når kvinner velger å føde uten helsepersonell til stede – i en kontekst der medisinsk fødselsomsorg er tilgjengelig. Denne omsorgen er sikkerhetsnettet, som i assistert hjemmefødsel. I stedet for å ha en jordmor der som observerer om fødselen utvikler seg normalt, må familien selv ta ansvar for å overflytte seg til sykehus om nødvendig. I hjemmefødsler som slutter hjemme, er det sannsynligvis ingen som har reddet liv. Fødsel er en naturlig, fysiologisk prosess som kan forløpe uproblematisk. 

Fødselsomsorgen på sykehus handler blant annet om å lindre smerte og redde liv. Sykehusmiljøet legger dessverre dårlig til rette for fødselens fysiologi. Fremmede lukter og mennesker, sterkt lys, forstyrrende lyder og nødssituasjoner i nærheten er langt unna privatlivet og tryggheten som legger til rette for fysiologisk fødsel.

Omsorg og fysiologi må skilles i vurderingen av fødsler

Berrum forteller om en medisinsk håndtert fødsel med dårlig omsorg og en fysiologisk hjemmefødsel med god omsorg. Det er likevel viktig å skille mellom hva som skal tilskrives fysiologien, og hva som skal tilskrives omsorgen. Hadde de blitt like fornøyd med en medisinsk håndtert fødsel med god omsorg som de ble av den fysiologiske fødselen med god omsorg? Er god omsorg det samme i de to scenarioene? 

Det går an å ha en positiv opplevelse av å føde alene. Fysiologisk sett trenger kvinner å oppleve det som om ingen ser på dem når de føder. Gitt at fødselsprosessen er fysiologisk og uforstyrret, har ikke kontaktsøkende omsorg fra helsepersonell nytteverdi. God omsorg i den settingen ligger i at helsepersonell lar pasienten få være uforstyrret. Det var trolig blant annet denne typen omsorg familien til Berrum opplevde i sin jordmorassisterte hjemmefødsel. 

De fleste kvinner blir derimot undersøkt og opplever inngrep mens de er i fødsel. Det er ikke viktig å få være i fred mens legemidlene herjer i kroppen. Dette opplevde Berrums kone som traumatiserende i sin første, igangsatte fødsel. God omsorg i en medisinsk håndtert fødsel innebærer gjensidig kommunikasjon, og at pasienten opplever seg sett, hørt og ivaretatt kontinuerlig gjennom fødselen.

Fordelene ved fysiologisk fødsel kan ikke genereres av omsorg. De skapes av kroppslige prosesser. Er målet at flere skal få oppleve en uforstyrret, fysiologisk fødselsprosess? Eller kan fødslene like gjerne være medisinsk håndterte, så lenge alle undersøkelser og inngrep gjøres med omsorg og god kommunikasjon? 

Vi må skille mellom omsorg og fysiologi ved livets slutt

Berrum trekker parallell mellom fødsel og død. Når et menneske ligger for døden, er det anbefalt å gi en rekke legemidler for å lindre symptomene i den fysiologiske dødsprosessen. Dette gjøres med omsorg. Intensjonen er å skåne pasienten og dem rundt fra frykt og smerte. 

Det kan være ubehagelig for tilskuere å observere både en fysiologisk fødsel og en fysiologisk død, særlig fordi vi har så lite kjennskap til hva det innebærer. Vi har ikke forståelse for den andres subjektive opplevelse. Det er også skremmende å gjennomleve slike endrede bevissthetstilstander og kroppslige sensasjoner når vi ikke vet hva vi skal forvente og er i et utrygt miljø.

Hva mister vi gjennom denne holdningen til både fødsel og død? Det er viktig at vi reflekterer over om vi ønsker å gi spedbarn og døende mulighet til medikamentfrie opplevelser og hva som er verdien i det. Spedbarn kan ikke fortelle hvordan det er å bli født, og ingen kan fortelle om hvordan det var å dø. Kvinners opplevelse av fødsel kan derimot være utgangspunkt for refleksjon.

Vi må skille på fordelene ved omsorg og fordelene ved å la fysiologiske prosesser foregå uten å gripe inn med legemidler og inngrep, både når det gjelder fødsel og død.