Sykepleiere står i et faglig ansvar preget av usikkerhet, der kliniske beslutninger tas uten sikre svar og med store konsekvenser for pasient og tillit. Denne usikkerheten er et grunnvilkår i smertebehandling, ikke et tegn på sviktende faglighet.
Regjeringen pålegger sykehusene nye oppgaver uten å gi varig finansiering. Ansvar for politiske prioriteringer skyves dermed ned på sykehusene.
Demens rammer ikke bare den som får diagnosen, men hele familien. Ofte må de pårørende bære ansvaret alene, uten en samlet plan. Mange lever lenge i beredskap, i stillhet og med skam som en ekstra belastning.
NSF mangler oversikt, helhet og oppfølging for medlemmer som ble varig syke av covid i tjeneste. Konsekvensen er at alvorlig syke mennesker overlates til seg selv i møte med juss, byråkrati og økonomisk usikkerhet.
I møte med eldre pasienter ser sykepleiere ofte hvordan psykiske plager kan komme til uttrykk på andre måter enn hos yngre.
Jeg leser i avisen foran meg. Drikker av den nytraktede kaffen. Ser snøen som har lagt seg utenfor. Men det eneste jeg tenker på, er hverdagsheltene som aldri nevnes.
Nyutdannede operasjonssykepleiere starter i et høyt tempo, mens avdelingene kompenserer for sviktende rekruttering med vikarer fremfor å bygge egen kompetanse.
Helsevesenet mangler kunnskap, verktøy og tilpasning til en aldrende og mangfoldig befolkning. Resultatet er forsinket diagnostikk, manglende støtte og økt belastning på familiene.
Pasienter med alvorlig ME trenger pleie som bryter med det en sykepleier er utdannet til å gjøre.
Private helseforsikringer vokser fordi den offentlige helsetjenesten ikke oppleves som tilgjengelig. Utviklingen varsler svekket tillit til et system som skal være felles for alle.
Relasjonen mellom pasient og helsepersonell er helt sentral i sykepleien. Men den kan blir dårligere hvis sykepleieren hele tiden må ha dokumentasjonen i bakhodet, i stedet for å være fullt og helt til stede, skriver Orinta Rui.
Arbeidslivet er utformet etter mannskroppen. Kvinners vanlige helseutfordringer på jobb blir oversett.
Mangel på helsepersonell er en varslet krise. Likevel er det påfallende vanskelig å finne konkrete svar i helseministerens planer om hvordan mangelen faktisk skal løses.
Forslaget om ein femårig integrert profesjonsmaster vert presentert som ei løysing på ein overfylt studieplan. Men å svekke dagens modell er å svekke jordmors plass som kunnskapsprodusent. Det har vi ikkje råd til.
Digitalisering effektiviserer helsetjenesten, men skaper også nye utfordringer. Manglende brukervennlighet og standardisering kan svekke pasientsikkerheten.
Jeg fikk alvorlige fødselsskader uten å bli informert. Det oppdaget jeg først da jeg leste epikrisen i bilen på vei hjem.
Forvirringen innen klassifiseringen av demens skaper hodebry i praksis, særlig på sykehjem. Den gjør at leger og sykepleiere ikke forstår hva demens dreier seg om.
Jeg elsker TV-serier som gjør mer enn å underholde. Noen fortellinger setter spor og utløser refleksjoner om empati, ansvar og profesjonell integritet.
Debatten om avansert klinisk allmennsykepleie preges av karikaturer og manglende kunnskap. Det risikerer å flytte oppmerksomheten bort fra pasientenes faktiske behov og helsetjenestens utfordringer.
Fagfeller er en avgjørende forutsetning for kvaliteten i forskningen som publiseres i Sykepleien Forskning. Gjennom grundige vurderinger bidrar dere til vitenskapelig kvalitet, transparens og tillit – og til at forskningen får relevans for klinikk og utdanning.
Før jul ble budsjettet vårt for 2025 vedtatt, et budsjett vi egentlig ikke har noe kontroll over.
Bekymringen for skrøpelige eldre er både legitim og delt av mange. Likevel forutsetter debatten at vi forholder oss til korrekte fakta om allmennsykepleiernes utdanning.
Jeg jobber tett på fødende kvinner og ser konsekvensene av jordmormangelen i praksis. Samtidig spør jeg hvorfor Norge holder fast ved en utdanningsmodell som gjør veien til jordmoryrket unødvendig lang når behovet er så stort.
Vi er på vei inn i en tid der vi ikke lenger kan lene oss på gamle løsninger.
