«Hvem skal hjelpe mødrene når ammingen ikke fungerer, helseminister?» spør kronikkforfatteren i et debattinnlegg i VG 25. mars.

Svaret er både enkelt og komplekst: Helsestasjonen gjør det – hver dag, over hele landet. Vi i ressursgruppen for helsestasjon i faggruppen Helsesykepleierne NSF leser kronikken med både gjenkjennelse og behov for å korrigere.

Helsestasjonen følger opp alle nybakte familier

Vi deler bekymringen: Amming kan være krevende. Mange mødre ønsker å amme lengre enn samfunnet legger til rette for, og kompetansen på barselavdelingene blir ikke prioritert godt nok. Kort liggetid etter fødsel gjør at mange reiser hjem før ammingen er skikkelig etablert. Her trengs tydeligere politiske prioriteringer for å støtte den nybakte familien.

Men fremstillingen av at hjelpen forsvinner idet familien forlater sykehuset, er ikke riktig. For da overtar helsestasjonen oppfølgingen.

Rammene hindrer god nok ammeoppfølging

I Norge får alle barn og familier tilbud gjennom et lovpålagt, universelt og en gratis helsetjeneste – helsestasjonen. Alle barn og familier får sin egen helsesykepleier og et strukturert program med minst 14 konsultasjoner før skolestart. I tillegg får mange ekstra oppfølging utover vanlig program.

Helsesykepleier er i kontakt med familien i dagene etter hjemreise fra fødestedet og kommer på hjemmebesøk til familien etter fødsel. Det settes ofte opp ekstra avtaler for ammeveiledning og samtale utover dette. 

Nasjonal faglig retningslinje anbefaler hjemmebesøk av jordmor én til tre dager etter hjemkomst, men tilbys dessverre ikke overalt. I mange kommuner er det derfor helsesykepleier som møter familien først på hjemmebesøk, ofte allerede noen dager etter hjemkomst. Amming er i fokus og veiledningen tilpasses foreldrenes ønsker og behov.

Politikerne må styrke ammetilbudet

Vi er enige i at noen mødre ikke får den hjelpen de trenger når ammingen blir vanskelig. Utfordringen er ikke at tjenesten mangler, eller at helsesykepleiere ikke har grunnkompetanse i amming. Problemet er at rammene ikke strekker til: kort liggetid på barsel, pressede kommunale tjenester og manglende tilgang på spesialisert kompetanse for de mer komplekse tilfellene. Når utfordringene blir store, trenger både foreldre og helsepersonell et sted å henvende seg.

Generelle råd over telefon eller internett treffer sjelden like godt. Det ser vi som jobber klinisk. Amming er et praktisk fag som krever kartlegging, observasjon og helhetlig veiledning og vurdering – ofte over tid. Problemet er at rammene ikke strekker til: kort liggetid på barsel, pressede kommunale tjenester og manglende tilgang på spesialisert kompetanse for de mer komplekse tilfellene. Når utfordringene blir store, trenger både foreldre og helsepersonell et sted å henvende seg. Dette understreker betydningen av en sterk, offentlig og tilgjengelig helsestasjonstjeneste. 

Da fremstår det som et paradoks at politikeres ambisjon om å øke amming står fast, samtidig som Kompetansesenteret for amming er lagt ned og helsestasjons- og skolehelsetjenesten har mistet sitt øremerkede tilskudd som ga forutsigbarhet. 

Så, helseminister: Hjelpen finnes, men den må styrkes. Skal vi lykkes med å øke amming i Norge, må ressursene følge ambisjonene.