Å løse mangelen på sykepleiere er ikke rakettforskning
Det handler om lavere arbeidsbelastning og en lønn for kompetanse og ansvar. Og om arbeidsgivere som gir gode nok betingelser til at vi ikke jobber andre steder.
I VG 19.02 kunne jeg lese en sak fra Tokke kommune som har sett seg nødt til å benytte vikarbyrå for å løse utfordringer med å rekruttere sykepleiere. Saken handler ved første øyekast om en sykepleier som tjener 840 000 ved å jobbe i byrå.
Rent personlig er jeg ikke imponert over at man oppnår en lønn på 800 000 når man jobber mye overtid og mest sannsynlig har en elendig pensjonsordning. Med vanlig arbeidsmengde ville lønnen vært noe ganske annet. Selv tjener jeg godt, bor godt og lever godt, og jeg har en god pensjonsordning i KLP.
Lønn og fleksibilitet er rekrutterende
Å være sykepleier er verdens fineste yrke, og det går helt fint å leve godt med yrket selv om fokuset i mediene noen ganger tyder på det motsatte.
Derimot viser saken at lønn er rekrutterende og at mange ønsker seg litt fleksibilitet i hverdagen. Ingen overraskelser der.
Ved neste øyekast handler saken om at LO som mener mangelen på sykepleiere, kan løses med helsefagarbeidere. Helsefagarbeidere kan overta avanserte sykepleieprosedyrer, og de kan erstatte sykepleiere. I det som må være en koordinert kampanje, dukker det stadig opp saker om hvordan helsefagarbeidere, nærmest på egen hånd, skal redde fremtidens helsevesen.
Hinsides behov for helsepersonell
Helsepersonellkommisjonens rapport slo ned som en delvis skitten bombe i fjor. Der slår man fast at vi i fremtiden skal være færre som jobber i helsevesenet. Samtidig skal vi ha lavere kompetanse. I tillegg legger kommisjonen inn en årlig kvalitetsheving av helsevesenet i all fremtid, noe som gir et fremskrevet behov for helsepersonell som er helt hinsides.
Rapporten har skapt en viss panikk. Og i slike situasjoner er det muligheter.
LO sliter med fallende organisasjonsgrad og et urovekkende høyt antall pensjonister i medlemsmassen. De ønsker seg flere medlemmer for å ta tilbake og beholde makt. Det er greit nok og ikke helt uforståelig. LO insisterer på at lønn ikke er et virkemiddel og at kompetanse ikke skal lønne seg. Derfor er det ikke underlig at de sliter med å tiltrekke seg grupper med lang utdanning og stort ansvar i offentlig sektor.
Ikke en profesjonskamp
Men solid internasjonal og nasjonal forskning, utført over mange tiår, konkluderer konsistent med at dersom man reduserer antall sykepleiere i behandlingsteamene rundt pasienten, så øker dødeligheten. Flere feil. Økte lidelser. Høyere kostnad.
Å erstatte sykepleiere med helsefagarbeidere vil føre til at flere pasienter dør og blir skadet i sitt møte med helsevesenet. Ikke fordi helsefagarbeideren ikke er kompetent eller at utdanningen ikke er god nok. Men fordi denne vil måtte utføre oppgaver vedkommende ikke har kompetanse til å utføre.
I tillegg er vi i den ulykkelige situasjonen at mangelen på helsefagarbeidere i fremtiden langt overgår mangelen på sykepleiere. Det kommer ikke til å være helsefagarbeidere nok til å dekke behovet. Svært langt ifra.
Når jeg nå skriver denne kronikken, vil jeg bli beskyldt for profesjonskamp. At jeg tråkker på helsefagarbeidere. At jeg er veldig sykepleier.
Kan ikke redusere kvaliteten
Det er en pussig sak. Men i den kvinnedominerte offentlige sektor så er det å hevde at utdanning fra universitet og høyskole gir mer kompetanse enn utdanning fra videregående kontroversielt. I mannsdominert privat sektor er det ingen som synes det er oppsiktsvekkende å hevde at en elektriker ikke kan erstatte en ingeniør.
Som svært kompetent sykepleier, noe jeg skriver uten å rødme, kan jeg greit lære opp deg som leser dette til å utføre avanserte prosedyrer. Til å overvåke hjerterytmer og slå alarm dersom rytmen blir livstruende. Men det er bare jeg som har kompetanse til å gjøre dette samtidig som jeg ivaretar pasientens behov fysisk og psykisk og til å handle når hjerterytmen blir livstruende. Den dagen noen du er glad i trenger helsevesenet, vil du at jeg har totalansvaret for pasienten. Ikke en som kan utføre enkeltprosedyrer.
Å løse mangelen på sykepleiere er ikke rakettforskning. Det handler om lavere arbeidsbelastning og en lønn for kompetanse og ansvar. Og om arbeidsgivere som gir gode nok betingelser til at vi ikke jobber andre steder.
Da blir vi i verdens fineste yrke og vi rekrutterer nye kolleger for fremtiden. Det handler ikke om å redusere på kvaliteten i tjenestene og å erstatte sykepleiere med en kompetanse som ikke finnes.
35 Kommentarer
Ida Røstvold
,Jeg syntes det er synd, og til dels provoserende at det alltid er vi som helsepersonell og nå spesielt sykepleiere som skal tilpasse oss mangelen på annet helsepersonell. Ressurstilpasning?!? Burde ikke saken løftes ett hakk høyere, slik at man ser på hvordan man kan rekruttere fler? Få fler til å jobbe som sykepleier, gjøre det til et statusyrke….? For det å være sykepleier, når man får tid og rom til å jobbe med hele faget sitt, er faktisk skikkelig fint!
Lill Karin Stålnacke
,Er så enig, så enig med artikkelforfatter. Å løse sykepleier mangel gjøres ikke ved å gi helsefagarbeideren flere oppgaver de ikke har kompetanse til å løse, og å sette pasienten i livsfare. Den løses ved å heve lønn, tilrettelegge arbeidstid og arbeidsforhold, mulighet for å kunne levere sine barn i trygge barnehager tilpasset turnusarbeideres arbeidstid. Ingen andre steder i samfunnet har noen noen gang foreslått å senke kompetansenivået for å løse bemanningskriser.
Marit
,Sterke ord brukes synes jeg.. er det virkelig nødvendig da?
Susanna
,Den dagen du som helsefagarbeidere står i en akutt situasjon med en pasient uten den riktige kompetansen og pasienten dør på grunn av deg...
Alexander
,Hvis du ikke bruker sterke ord kommer du aldri videre.....
Marit
,Å erstatte sykepleiere med helsefagarbeidere vil føre til at flere pasienter dør og blir skadet i sitt møte med helsevesenet.
Bjørn Larsen
,Spot on!
Siv Langeland
,Tematikken er sammensatt som debatten over viser til. Vi trenger forskjellige yrkesgrupper til forskjellig arbeid. Ida Røstvold skriver i sin kommentar «Ressurstilpasning». Jeg henger meg litt på den.
Det å benytte forskjellige yrkesgrupper til arbeidsoppgaver som er fagspesifikke bør sikre kvaliteten på utførelsen. At loven åpner for delegering uansett yrkesbakgrunn kan være forsvarlig og nødvendig. Men her bør man se på årsakssammenhengen.
Det forventes at arbeidshverdagen innen helse som sykepleier innebærer at en utfører arbeid som renholder, sekretær, vaskepersonell, kjøkkenpersonell, portør, lageroppfyller, vaktmester, helsefagarbeidet samt sykepleier.
Med en arbeidshverdag der oppgavene hadde vært fordelt på de enkelte yrker ville det ikke være behov for å erstatte sykepleiere eller annet helsepersonell med andre yrkesgrupper.
Det ses en slik utvikling i flere yrker som gjør arbeidshverdagen utfordrende og det blir mindre tid på å fokusere på faget. Det vil jeg påstå kan gå ut over pasientsikkerheten i flere sammenhenger.
Marit
,Meget bra skrevet!
Jeg har sagt lenge at jeg tror man ville beholdt flere sykepleiere i yrket ved å senke belastningen. 100% lønn for 80% jobb. Da ville vi hatt overskudd til et liv utenom, og også overskudd til ekstravakter av og til. Det er trist å se at "forståsegpåere" tror sykepleieryrket kun er tekniske prosedyrer, som kan læres bort til faggrupper med lavere kompetanse. At de ikke skjønner at hver minste ting vi gjør handler om faglig forankret kunnskap, helhetligevurderinger og tilegnet kompetanse. Vi er litt som det berømte isfjellet, hvor kun 10% er synlig, de andre 90% er den kunnskapen som ligger til grunn for handlingene våre. Et eksempel er triagering av pasienter på legevakt/mottak. Har tas vitale målinger, som enten avviker fra normalen, eller ikke, og gir en viss poengsum som indikerer hastegrad. Det er ikke de vitale målingene som er vanskelig å måle, eller sjekking opp mot en skala. Dette imkan fint både helsefagarbeidere, helsesekretærer, brannfolk, politifolk, ja lekfolk kanklare dette. Men ser de alle tegnene og symptomene som ikke vises? Ser de at barnet gråter uten tårer? Ser de at barnet er litt for rolig ift alder? Ser de at barnet bruker hjelpemuskulatur npr det puster? Ser de ar barnet er uinteressert i omgivelsene? Eller på damen som kommer inn med diffuse plager, ser de det lille trekket over ansiktet, som får sykepleier til ta henne rett inn, fordi h*n ser og har en magefølelse på at dette mennesket (som får hjertestans noen minutter etterpå) er alvorlig syk?
Ikke degrader oss. Gjør helseyrket attraktivt. Gjør det gjerne lettere å skolere seg opp fra en videregående helseutdanning til sykepleier. Ikke ved å fire på karakterkrav, men gjerne ved å anerkjenne et mangeårig yrkesliv som helsefagarbeider som vel så god (om ikke bedre) forkunnskap til et sykepleierstudie, som 3 årig allmennfaglig studiekompetanse (studiespesialisering).
Solvor
,Hør, hør! 👏👏
Siri
,Jeg tok utdannelse som jeg hadde lyst til. Jeg ville bli hjelpepleier med de oppgavene som det medfører, klart jeg kan brukes til nye og mangt.. Men hadde jeg villet utføre oppgaver som tilsa sykepleier kompetanse, da hadde jeg blitt sykepleier. Visst kan man tilære seg nye oppgaver, det har jeg da også gjort i mine mange år helsevesenet. Da innen mitt kompetansefelt. At man vil fremme sykepleiere ser jeg absolutt ikke på som nedlatende ovenfor andre yrkesgrupper innen helse, vi er alle viktige for at helsevesenet skal fungere optimalt.
Evelyn
,Takk for et flott og fornuftig kommentar!
Nettopp, det tenker jeg også- det er bare å ta en bachelor i sykepleie om man vil. Vi har forskjellige utdanninger og slik er det. Helsefagarbeidere og sykepleiere kompletterer hverandre - men erstatter ikke.
Bente Myhre Strømmen
,Helt enig. Hadde jeg ønsket mer ansvar og kompetanse, hadde jeg blitt sykepleier. Vi kan avhjelpe med enkelte prosedyrer, men sykepleiere blir vi ikke, og det skal vi heller ikke være.
Lise Marie
,Vi har jo mye i utdanninga vår som hjelpepleiere, både sårstell og kateterisering mm. På min jobb på sykehus utfører jeg dette, kobler iv, tar imot nye pas. Medisiner og legevisitt tar spk seg av ellers gjør vi mye. Assisterer også leger ved undersøkelse. Slik har det vært siden jeg ble utdannet på slutten av 90 tallet
Kristine Joten
,Helt riktig!
Linsa Syvertsen
,Kan noen gi meg et godt og utfyllende svarpå hvorfor ikke politikerne ønsker å la operasjonssykepleiere(og andre sykepleiere selvsagt) få jobbe så mye de vil etter der er gått av med pensjon?
Jeg er klar over regler rundt dette, men hvorfor er dét så vanskelig å gjøre unntak fra regler om, når det er så stor mangel på sykepleiere og andre helsepersonell. . Dette hadde jo fått dekket endel av vaktene våre som står ledige ved sykdom. Dette er kompetente folk som ikke trenger opplæring, hvis de har arbeidet det tidligere, og med mye kunnskap som avdelingene trenger for å dekke opp for sykdom som det er mye av hele tiden. Vi snakker om slt fra 1-6 syke hvert døgn. Pensjonister som jobber etter de har gått av får 250,-pr time og ikke den lønnen de ville hatt når de gikk av med pensjon, - som er 380-400,-Dette er jo ressurser vi kan utnytte så lenge den som er pensjonist, ønsker å jobbe, og er kompetent selvfølgelig. Her er det ikkje snakk om å ta fra noen yngre sykepleiere jobbene. Så å si, - alle som vil, - hos oss har 100% stillinger. Men, får likevel ikke dekket opp for sykdom da de som jobber overtid (og betales dobbel lønn av 380,-pr arbeidet time) blir slitne og over tid, - også mere syke etter hvert som belastninger øker. Dette har ikke endret seg på de 33 årene i helsevesenet. Sykdom kommer hele tiden. Og når friske pensjonister ønsker å jobbe, kan jeg ikke med min beste vilje forstå at de ikke kan få den lønnen de gikk av med.? Dette gjør at mange som er gått av, - tenker at de ikke vil jobbe for den luselønnen 250,- er. Hvorfor får man ikke gjort noe med dette? Hva har Sykepleierforbundets forhandlinger rundt dette gått ut på av argumenter som stemmer med virkelige verden. Konsekvenser for tap av arbeidskraft. Hvor mye kunnskap og krefter går ikke tapt ved å IKKE la de jobbe SÅ MYE de vil, og få GODT betalt for dette. Vi trenger de son er kompetente, - det er de vi snakker om her
Vh Linda Syvertsen, Operasjon, Drammen.
Marianne K Fredriksen
,Veldig enig med deg, Linda Syvertsen. Flere enn oss må da ha sett og forstått hvilken ressurs pensjonerte sykepleiere var under pandemien!!!???
Jeg blir pensjonist 1.desember og har gitt klar melding om at å bli avspist med 255kr/t er totalt uaktuelt for meg. Det er en hån mot kompetente sykepleiere. Det forstår mine ledere!
Det siste jeg har lest i Sykepleien, er at der hvor arbeidsgiver definerer at det er rekrutteringsproblemer så kan pensjonerte sykepleiere/spesialsykepleiere få 93% av lønnen de fikk da de hadde 16års ansiennitet …..Har jeg forstått riktig??
Kjære NSF - 93% av sluttlønnen er det som kunne friste meg. Først da vil jeg opplevd at både min formelle kompetanse og min erfaringskompetanse ble verdsatt.
Takk for at dere har jobbet med pensjonistlønn og betaling for kompetanse - stå på videre også for masterstudentenes lønn og anseelse.
Forståelsen av sammensatte og kompliserte plager øker med erfaring i yrket. Det tar LANG tid å bygge opp slik kompetanse. Vi kan da ikke kaste de nyutdannede ut i dette - vi må slippe dem til og gå ved siden av dem. Da unngår vi uforsvarlighet i tjenestetilbudet og utbrenthet hos sykepleierne.
Solveig Heggdal
,Meget godt skrevet. Profesjonskamp vil det alltid være noen som hevder, og så da?
En kamp for å bevare sykepleieres kompetanse i behandlingslinjen av pasienten kan jeg stå inne for. Liker spesielt godt det du sier om elektriker vs ingeniør. Ingen som hever en stemme der nei
Mona Nodland
,Jeg er så enig med deg her, vi som hjelpepleier/helsefagarbeider er ikke sykepleiere! Vi skal ikke være sykepleiere! MEN vi har også en utdanning som har sin kompetanse. Vi har utdanning til. Å kunne utføre enkle oppgaver som enkelte sykepleiere tviholder på.
Rapporten du viser til sier også noe om at vi i helsevesenet må bli flinkere til å skille mellom oppgaver som skal utføres av hvem. Vi som parter i arbeidslivets må sammen sette oss ned i den enkelte enheten og finne gode løsninger på arbeids fordelinger, slik at dere med deres kompetanse kan gjøre deres jobb, og vi kan utføre våres oppgaver. Og assistenter kan gjøre det de skal.
Vi trenger alle for å kunne utføre gode helsetjenester, og alle profiskoner må få oppgaver de er utdannet til. Jeg heier på alle.
Petter Nyhagen
,Det er ganske snevert utgangspunkt mener jeg. Det ble for mange år siden bestemt på et sykehus på østlandet at portørene kunne skjæres ned og så kunne sykepleiere flytte / hente og kjøre senger. Det er helt sikkert andre eksempler på oppgaver som sykepleiere gjør som ikke andre kan gjøre og med kanskje bedre kvalitet da man faktisk får tid. Sykepleiere fyller idag roller fra vask, pleie, matutdeling, rydding og vasking på skyllerom mm. Dette kommer i tillegg oppfølging av det medisinske, kontakt med lege, andre hjelpetiltak mm. Mener man at flere pasienter vil dø om f.eks noen andre ordner med maten?
Ser vi til andre land så har Norge idag en betydelig større tetthet av sykepleiere og spesialsykepleiere. Tror de færreste vil hevde at helsevesenet er dårligere i f.eks Finland eller Sverige, men kanskje løser de det med større antall profesjoner?
Det må vi som sykepleiere være med på å se på. Lukker vi døra så vil vi forøvrig fortsette som før.
Are-Harald Brenne
,Så lenge jeg har vært tilstede i samfunnsdebatten, som er ca de siste 35 år, har det alltid vært for få sykepleiere.
Det er ingen som stiller spørsmål med hvor arbeiderne skal komme fra, når det er snakk om store utbygging- eller samferdselsprosjekt. Hvorfor det? Jo, fordi man i de situasjonene betaler det det måtte koste.
Det dette handler om er manglende betalingsvilje. Beslutningstagerne er ikke ansatt, de er valgt, eller i ytterste konsekvens, velgere. Partier som vil ha skattekutt, med det det impliserer av innskrumpende offentlig tilbud, har stadig stor oppslutning.
En del av problemet er at vi utdannes til å være maksimalt imøtekommende og gi hjelp utifra beste praksis, men dette er det få eller ingen arbeidsgivere som etterspør. Det kommuner, helseforetak, politikere og velgere (inntil de selv eller noen nær blir syke) vil ha, er forsvarlige helsetjenester. Resultatet er etisk stress og yrkesfrafall.
Både demografisk og politisk utvikling peker mot at dette kommer bare til å bli verre. Det vi bør snakke om, er hvordan vi skal håndtere jobbhverdager der det ikke er nok ressurser til å få gitt så god hjelp som vi skulle ønske, uten at det går ut over egen helse. Det lærer man ingenting om på studiet (i alle fall ikke etter studieplanen som gjaldt før 2020).
Arne Kristian Amundsen
,"Det vi bør snakke om, er hvordan vi skal håndtere jobbhverdager der det ikke er nok ressurser til å få gitt så god hjelp som vi skulle ønske, uten at det går ut over egen helse. Det lærer man ingenting om på studiet "
Nettopp! Er enig med artikkelforfatter, men endelig satt noen fingeren på også dette meget viktige poenget! Takk for det!
Steinunn E Th Egeland
,Veldig bra skrevet. Helt enig.
Ilka Mandic
,Enorme ressurser på kompetente sykepleiere sitter ute / hjemme.De er pensjonerte og kunne dekke ekstrem behov for vakter i kommunal sektor. Hvorfor vil ikke jobbe? Kommune betaler luse lønn som i dag utgjør 245 kr. per time. Kanskje NSF må informere regjering/ helse minister om fakta/ virkeligheten. Hilsen pensjonist
Katrine Storbakk
,I min korte tid i praksis som helsesekretær, opplever jeg stadig at sykepleiere puttes inn i vårt yrke. Også der er tilfellet at en sykepleier har ikke kompetanse til å analysere blodprøver, selv å ta blodprøver har de liten kompetanse på. Sykepleiere må holde seg til sitt yrke, er der de trengs, helsesekretærer er gode på sin kompetanse og må ikke erstattes av sykepleiere. Det blir helt feil.
Janne Paulsboe
,Blodprøvetaking og andre prøvetakinger er standardoppgaver for en sykepleier. Dette inngår i pensum i bachelorprogrammet på sykepleien. Man har også praktiske prøver og eksamener i blodprøvetaking samt mer. Når man starter studentpraksis på Ahus må man ta et ekstra blodprøvetakingskurs, som alle andre faste ansatte må ta ved ansettelse, som går ut på observasjoner også FØR og ETTER blodprøve. En enkel regel som at man «aldri skal ta blodprøve på samme side som brystkreftoperert bryst» er noe man lærer… På grunn av fare for infeksjon og ødemer her, da lymfekjertler er fjernet. Aldri ta blodprøve fra »fistel» hos nyrepasienter. Hvor lenge skal man «stase» fordi for lenge stasing kan gi feil blodsvar på enkelte stoffer. Er mye å ta hensyn til rundt selve blodprøven også…. hvilket sykepleier lærer under studiet og under praksis på det respektive sykehuset. Sykepleiestudenter praktiserer dette gjennom hele studieforløpet, hver gang man er i praksis hvor dette inngår i arbeidshverdagen og er relevant. Altså er blodprøvetaking en veldig stor del av det å være sykepleier dersom det ikke er bioingeniører tilgjengelig på sykehuset.
Opplevde å jobbe på Tynset sykehus hvor sykepleier også ble brukt som portører istedenfor å ta blodprøver. Der fantes det bioingeniører som gjorde dette. Bioingeniører er jo trent til blodprøvetaking blant annet som en del av sin ingeniørgrad. Det er jo 50 % helsevesen og 50 % ingeniør.
Er enig i at vi skal holde oss unna hverandres arbeidsoppgaver. Men har vi hatt det som en del av vårt studieprogram mener jeg at det er forsvarlig at vi skal brukes også i disse oppgavene.
For å si det slik: jeg vil, som sykepleier, heller ta blodprøver enn å løpe rundt som portør.
Utlyst stilling for sykepleier:
«Arbeidsoppgaver
Blodprøvetaking av husets pasienter (inneliggende og polikliniske pasienter) samt prøver av pasienter i akuttmottak. Arbeidshverdagen vil hovedsaklig være knyttet til vår prøvetakingspoliklinikk og vårt prøvemottak. Oppgavene innbefatter blant annet mottak av prøver fra flere legekontor i regionen til analysering og videreforsendelse.»
Tekst er hentet fra Finn.no/jobbmarked
Thora-Marie Brekke
,Helt enig med Rolf Andre Oxholm. Godt skrevet, mine egne tanker kommer opp i kronikken din. Takk for innlegget ditt!
Anne May
,Som en med over 20 års fartstid og beina i begge leier er jeg ikke helt enig. Jeg har gjennom mange år mer enn en gang sakt at jeg heller jobber med en erfaren helsearbeider, som det heter nå, en to nyutdannede sykepleiere. Og jeg har truffet mange dyktige helsearbeidere med lang og bred erfaring og høy kompetanse.
En dyktig helsefag arbeider kan avhjelpe med mange arbeids oppgaver.
Jeg er enig i at de ikke skal erstatte sykepleierne, men komme i tillegg slik at det totalt blir flere på jobb. Da kan en jobbe sammen for deg beste for pasienten og arbeidsbelastning vil totalt bli mindre.
En helsearbeider skal kanskje ikke legge veneflonen, men kan fint observere den og se etter tegn infeksjoner. Bytte tilsølte veneflon plaster osv.
En helsearbeider kan fint ta urinstix og en bakt prøve for å rapportere funn til sykepleiere.
Som gammel AHLR instruktør var mitt mantra på alle kurs jeg holdt team arbeid, snakk sammen og spill hverandre gode. Da får vi det beste utkomme for pasienten.
Det mener jeg fint kan overføres til de aller fleste situasjoner innenfor pasient arbeid. Nok hender av alle arbeidsgruppe gjør at alle kan gjøre sitt beste for pasienten.
Under covid perioden hadde vi ikke greid oss uten de ekstra renholderne som ble ansatt. Tidligere var det sykepleiere/ helsearbeiderne som pakket søppel, tøy og rengjorde medisin teknisk utstyr.
Da ble renholderne opplært til å vaske medisin teknisk utstyr, noe som frigjorde helsepersonell til andre oppgaver. Noe de nå har fortsatt med.
Det viser at om vi samarbeide og fordeler oppgavene på en mere fornuftig måte mellom alle arbeidsgruppe som jobber rundt pasienten. Så kan riktig kompetanse brukes på riktig sted.
Bjørn Tore
,Så enig så enig.
Som stolt hjelpepleier med mange års erfaring var nok hjelpepleierutdanningen annerledes enn den helsefagarbeiderutdanningen og min erfaring er at mange av de tidligere hjelpepleierne ofte var dyktigere enn msnge sykepleiere på enkelte ting. Og mange av sykepleierne den gangen var ydmyk og tok til seg lærdom fra de gode gamle hjelpepleierne.
Man kan ikke erstatte sykepleierne men være tillegg til.
Man starter jo på null både som hjelpepleier og sykepleier og all kunnskap kommer jo med kompetanse og erfaring men som flere sier. Man må gjøre hverandre gode ikke kjempe om profesjoner og titler. Vi må ha pasientene i fokus og jobbe som et team
Helt enig med forfatteren av artikkelen.
Og vi velger yrkene selv , velger vi å bli helsefagarbeider , så vil man jobbe som det, og ikke jobbe som sykepleier.
Mange skriver det, og det er slik , at sykepleiere er jo der og kan brukes til alt mulig, kjøkkenarbeid, renhold og hente lagervarer o l. Slik er det over alt. Slik var det ikke tidligere og da hadde vi ikke mangel på sykepl. Da var kjøkkenet som ordnet med mat og oppvask, og det var husøkonom som bestilte og la på plass sykepleieartikler f eks, ordnet med alt sv tøy til avd. Disse stillingene er borte.
Og fordi spl må gjøre alt mulig av dette , ja så orker de ikke mer, man får jo nesten ikke tid til å utføre sykepleieoppgavene!
Så jeg tror også at det må gjøres noe med systemene og organisering av arbeidet på avd. Dette har vi sagt lenge, men ingen gjør noe!
Tidligere var også merkantil i avd eller kontorpersonell i avd, det er det heller ikke. Og det har aldri vært så mye papirer og dokumentasjon som nå. Alt dette skal spl gjøre.
Ikke rart arbeidsbelastningen blir stor.
Dette må det også gjøres noe med . Og i tillegg bør bemanningsnorm også innføres for spl slik som for lærere. Man vet jo ikke hvor mange pas man får ansvar for før man er på jobb! Det kan være f eks fra 16 til 32 til 64 og kanskje 72 pas en spl har ansvar for , og med samme lønn uansett antall. Hvem orker å ha det slik i lengden?
Tor Arne Paulsen
,Helt korrekt observert , vurdert og overført til tekst . Og kunne godt slengt på dagen utlysninger i kommune Norge på sykepleier stillinger : vi søker sykepleier / vernepleier / miljøterapeut … jezzzes , snakk om å blande baker/elektriker/sirkusdirektør.
Bjørg. Kjos
,Revmatologiske bindevevsskdommer
Line Ottem
,Tusen takk ! Spot on !
Jan
,Det er gode poenger fra artikkelforfatteren, men for egen regning vil jeg hevde at problemet har sin rot i måten helsetjenesten er organisert på i dag. Helseforetaksmodellen er en blindvei for gode helsetjenester, fordi den legger opp til nettopp at helsetjenester skal drives som foretak, med krav til inntjening og budsjettmodeller tilpasset kommersielle bedrifter. Alt skal være målbart og kostnadseffektivt, og det er prinsipper som i foretaksmodellen går foran forsvarlig og kompetent behandling og omsorg. Derfor "shopper' foretakene billige løsninger for å levere lønnsomhet og resultatmål i stedet for å ivareta kompetanse og stabile, gode arbeidsbetingelser.
Jan Arild
,Er vel ikke hele sannheten at lønn og arbeidsvilkår løser utfordringen med at vi fremtiden går fra 5 yrkesaktive pr pensjonist til 2. Selvsagt vil lønn og arbeidsvilkår gjøre at andelen som velger yrket opprettholdes. Men ganske så fantastisk å påstå at det løser problemet, for lønn og arbeidsvilkår skapet da virkelig ikke flere barn.