Ledere tar grep for å beholde sykepleiere

Sykepleiermangelen kan i 2035 øke til 28 000 sykepleiere, mens antall søkere til sykepleierutdanninger er synkende. I tillegg vil flere av dagens sykepleiere om få år nå en alder hvor det er vanlig å trekke seg fra arbeidslivet.

Offentlige rapporter har tidligere indikert at Norge har en reservekapasitet av sykepleiere og at denne kapasiteten kan hentes tilbake igjen ved økt behov. Nå viser nyere forskning at denne reserven antakelig er mye mindre enn tidligere antatt.

Vi vet at det brukes store ressurser i rekruttering av sykepleiere, men mange velger å slutte. Sykepleiermangelen i sykehjem er derfor høy, mens pasienter som innlegges der har komplekse sykepleiebehov.

Vi vet også at antallet eldre over 70 år i Norge vil være mer enn femdoblet frem mot 2050, og mange er avhengig av en velfungerende helsetjeneste. Det er sammenheng mellom sykepleiermangel og kvalitet på utøvd sykepleie. Fatale feil kan bli begått dersom presset på gjenværende sykepleiere blir stort.

Har studert ledere i sykehjem

Vi har studert hvilke grep leder i sykehjem tar for å beholde sykepleiere i jobben. Alle var formelle ledere som jobbet nærmest sykepleiere.

Forskningen vår viser at lederne i sykehjem sørget for et sykepleiefaglig miljø. Lederne skapte bevissthet om sykepleiefaglig ansvar. Dette var et grep som innebar å stole på sykepleieres faglige vurderinger og det å ha flere sykepleiere på jobb sammen.

Sykepleiere skulle også ha kolleger å diskutere faglige utfordringer med og ikke stå med alt ansvaret alene. For å beholde sykepleiere i sykehjem mente lederne at «det er der det ligger; sykepleiere må være sykepleiefaglige, og sykepleierne må få sette søkelys på sykepleiefaget».

Samtidig sørget lederne for at det var mulig å prate høyt om og si ifra ved usikkerhet. Det var mye sykepleiere i sykehjem måtte kunne og som tar tid å lære. Det var umulig å vite alt. Et sykepleiefaglig miljø ble også sørget for ved å tydeliggjøre sykepleieres kvalifikasjoner. Oppgaver som å ta oppvask, vaske senger og rullestoler kan andre ivareta.

Lederne vektla viktigheten av å være ærlig og kunne snakke høyt om hva sykepleiere skal gjøre. Det ble ikke ansett som «rettferdig» at alle yrkesgrupper har samme oppgaver: «Vi må la yrkesgruppene ivareta oppgaver relatert til sin utdanning».  

Å være bevisst sin rolle

Et annet grep lederne tok, var å fremstå som en rollemodell. Grepet innebar å være bevisst hvordan de som leder kunne utøve innflytelse gjennom sin fremtoning. Lederne ga uttrykk for at de ville bli kjent med dem de jobbet med, noe som tar tid fordi sykepleiere er så forskjellige.

Lederne deltok på rapport-møter for å vise tilstedeværelse, og døren inn til kontoret var ofte åpen. De ønsket ikke å bli oppfattet som fraværende og strakk ut en hjelpende hånd dersom sykepleiere hadde utfordringer.

Lederne stilte seg om nødvendig til disposisjon utenfor sin egen arbeidstid for å trygge uerfarne sykepleiere. Samtidig inkluderte grepet at leder kunne vise ydmykhet og innse egne svakheter som leder.  

Videre vektla lederne grep som å inspirere sykepleiere gjennom ros og anerkjennelse. Hver enkelt sykepleier skulle føle seg verdsatt. Det kunne bidra til selvtillit og få frem det beste i dem. Lederne var opptatt av at sykepleiere skulle ha gode relasjoner og vite at de ble satt pris på. Dette kunne skape glede i kollegafellesskapet. Glede skapte trivsel og lederne bidro ved å åpne for å le sammen.

Å lage fleksibilitet i arbeidshverdagen var et grep lederne tok for å tilpasse situasjoner til sykepleieres behov. Lederne tilrettela for avlastning dersom arbeidsbelastningen ble stor, eller når en sykepleier ikke følte seg i form helsemessig. 

Ledere må også støttes

Vi peker på at ledelse i sykehjem er en kompleks oppgave. Grepene lederne nærmest sykepleiere tar, kan forstås som et uttrykk for hvordan lederne gjør det attraktivt å jobbe i sykehjem. Likevel synes ikke deres grep å være avgjørende for om sykepleiere beholdes og er heller ikke tilstrekkelige for å gi et fullstendig svar på hvordan beholde sykepleiere.

Status er at sykepleiere er en mangelvare. At sykepleiere vanskelig lar seg beholde, kan ha å gjøre med ulike forhold. Noen dager er travlere enn andre, og antallet hender, eller tid til å utføre arbeidsoppgavene, strekker ikke alltid til.

Et annet forhold er at ledere kan ha lav eller ingen formell ledelsesutdanning og dermed kanskje heller ikke snakker om grep de tar for å beholde sykepleiere. Da blir det også vanskelig for sykepleiere å forstå grep ledere tar for å beholde dem i sykehjem. En styrket bevissthet om grep som tas, kan gjøre det enklere for ledere å snakke om disse.

Ledelse, som av sykepleiere karakteriseres som lite vellykket, handler ofte om ledere som ikke tar ledelsen. Det vil si at lederne ikke prioriterer ledelse og heller er mer opptatt av administrative oppgaver enn av ansatte.

Grepene for å beholde sykepleiere i sykehjem er selvsagt også kommuneledelsens ansvar og faller i siste instans på nasjonal styring. For at kommunene skal sikre sine tjenester for fremtiden, er en forutsetning å beholde sykepleiere i sykehjem. Et viktig arbeid er derfor også å støtte ledere i sykehjem.

Støtte kan ivaretas ved at ledere inngår i et ledelsesnettverk hvor ledere motiverer hverandre til å aldri slutte med å ta grep og at de diskuterer utfordringer forbundet med å beholde sykepleiere i sykehjem. Slik kan de fortsette med å være rollemodeller som i sin tur kan gjøre at flere sykepleiere blir i jobben.