Stress er farligst for kvinnehjertet

For visste du at hjerte-kar-sykdommer er den hyppigste dødsårsaken for kvinner?

Det er en hjertesykepleier som har opplyst Sykepleien om dette. «Snakk med Eva Gerdts!», har hun tipset.

Jo da, professoren i kardiologi vil gjerne bli intervjuet av sykepleiernes fagblad. Å avdekke myter med fakta er noe av det viktigste hun driver med.

– Det er ingen tvil

Eva Gerdts er overlege på hjerteavdelingen på Haukeland universitetssjukehus, og hun leder det ganske nye senteret for forskning på hjertesykdom hos kvinner.

– Det stemmer altså at kvinner dør mest av hjertesykdommer?

– Ja, ingen tvil om det, sier hun på telefon.

– Verdens helseorganisasjon har slått fast at høyt blodtrykk er den viktigste årsaken til at kvinner dør. 90 prosent av disse dødsfallene skyldes hjerte-kar-sykdom. Det gjelder hele verden, sier professor Eva Gerdts.

Hun utdyper:

– Hjerteinfarkt, hjerneslag, hjerteflimmer og hjertesvikt er hovedårsakene til at kvinner dør i Norge. Det er like mye som alle krefttyper til sammen.

– Suksesshistorien har vært større for menn

En av mytene hjerteprofessoren vil til livs, er denne: Hjerte-kar-sykdommer er bekjempet.

– Det er de absolutt ikke, sier hun.

Hun mener at Folkehelseinstituttet på sin nettside fremstiller reduksjonen i hjerteinfarkt som en suksesshistorie.

– Poenget er at i de siste 50 årene, fra 1970 til 2020, var det mer vanlig for menn å dø av hjerteinfarkt enn for kvinner. I dag er det omtrent like vanlig for begge kjønn, så denne suksesshistorien har altså vært litt større for menn enn for kvinner.

Hun legger til at selv om antall hjerteinfarkt også går ned for kvinner, så har mange land sett en økning av hjerteinfarkt blant yngre kvinner.

(Saken fortsetter under bildet.)

Kronisk stress er farligst for kvinner

Utviklingen fra 1970-tallet har tre forklaringer, påpeker hun.

For det første røykte menn i større grad enn kvinner.

– Derfor hadde de størst effekt av å stumpe røyken.

For det andre har kvinner fått en livsstil som likner mer på den menn har hatt: De er utearbeidende, og de vil ha både karriere og barn.

– De vil ha alt på en gang. Å skulle være «superwoman» gir mye stress i livet. Det er godt dokumentert at stress påvirker kvinnenes hjerte- og karsystemer mer enn mennenes.

Kronisk stress er rett og slett en større risikofaktor for kvinner enn hos menn.

For det tredje får kvinner og menn forskjellige varianter av de vanligste hjertesykdommene, men det er forsket mest på menn og akutt hjerteinfarkt.

– Hjerteinfarkt som ikke skyldes tette blodårer, er det forsket for lite på, sier hun.

Kvinners symptomer på hjerteinfarkt er ofte diffuse.

Kommer ofte for sent til behandling

– Mange kvinner lever med kronisk hjertesykdom, og dette er hovedårsaken til nedsatt livskvalitet hos kvinner. Mer forskning vil bety mye for kvinners liv, sier Eva Gerdts.

Hun viser til kvinner ofte kommer sent til behandling og får derfor større mén av sykdommen.

– Det er ikke i samme grad forsket frem den beste behandlingen for disse kvinnene som for menn. Det gjelder både hjerneslag, hjertesvikt, infarkt og flimmer.

Hjertesykdommer i Norge

Gerdts ramser opp harde fakta som gjelder Norge:

• Hjerteflimmer (hjerterytmeforstyrrelse) er den vanligste hjertesykdommen å leve med i dag. Rundt 20 000 nye tilfeller i årlig. Ingen nedgang. Like vanlig å leve med for kvinner som for menn.
• Hjertesvikt er nest vanligst. Mer enn 15 000 nye tilfeller årlig. Ingen nedgang her heller de siste 20 år. Flere kvinner enn menn lever med hjertesvikt.
• Akutt hjerteinfarkt har hatt en svak nedgang. 11 000 nye tilfeller hvert år. Fortsatt litt vanligere for menn enn kvinner, både å få det og å dø av det.

Hun konkluderer:

– Vi må slutte å si at hjertesykdom er noe som rammer menn. Vi må sette oss inn i risikofaktorene for kvinner for å vite hvordan vi kan forebygge hjertesykdom. Spesielt det som ikke kan kureres.

Kan skyldes tjukkere hjertemuskel

– Hvordan arter hjerteinfarkt seg som ikke skyldes tette blodårer?

– Årsakene er flere. Det kan for eksempel skyldes økt tykkelse i hjertemuskelen, som blant annet er en følge av høyt blodtrykk. Det fører til for lite surstoff.

Denne typen infarkt kureres ikke med utblokking.

– Jeg syns dette feies under teppet, sier Gerdts.

– Ser vi på rapporten fra det norske hjerte- og karregisteret, er det ikke kjønnsspesifikke data. Kanskje har 20 prosent av kvinnene hjerteinfarkt type 2, sier Eva Gerdts.

Det vil si infarkt som følge av økt oksygenbehov eller redusert tilførsel.

– Når det ikke er et ord i mediene om dette, fanger verken kvinner eller helsevesen dette opp.

Kvinner med hjerteinfarkt får i mindre grad spesialundersøkelser enn menn.

– På en måte er det naturlig, siden PCI ikke er nyttig for kvinner.

«Har jeg egentlig hatt hjerteinfarkt?»

Kvinner som kommer inn på sykehuset med hjerteinfarkt, har ofte hørt om utblokking. Når de ikke blir utblokket, lurer de på: «Har jeg egentlig hatt hjerteinfarkt?»

– Hvis de i tillegg er uheldige og kommer bort i en lege som ikke er helt oppdatert, oppstår det tvil om de har hatt et hjerteinfarkt, fordi de ikke har den tette blodåren.

Da kan dette skje: De dropper hjerterehabilitering, og de lurer på om det er vits å ta de forebyggende tablettene, som dessuten kanskje har bivirkninger. Så de slutter.

– Det baller på seg. De får dårlig oppfølging og dårlig livskvalitet fordi risikofaktorene ikke blir behandlet ordentlig. Det blir mye sykelighet, og de kommer tilbake til sykehuset.

Gerdts klandrer ikke pasientene:

– Når man ikke selv vet hva som feiler en, følger man ikke opp. Det er menneskelig.

– Vi kan veldig mye om dette, men forklarer det ikke ut i offentligheten. Jeg føler at det mangler kunnskap i kollegiet også.

En blodprøve gir svar om hjerteinfarkt

Tvilen hun snakker om, kan lett unngås. For selv om du ikke har kraftige smerter i brystet, men heller tung pust, gir hjerteinfarkt stigende troponiner, som vil vises i en blodprøve.

– Og da er saken helt klar. Det er ikke tvil om at pasienten har hatt et hjerteinfarkt.

Får kronisk betennelse

– Hva er siste nytt om kvinnehjertet?

– Det er mye nytt om hvilken effekt akutt og kronisk stress har på kvinnehjertet, sier hun.

Dette skjer:

• Stress påvirker deler av hjernen via det sympatiske nervesystemet, som ikke er viljestyrt. Hjernen sender beskjed til hjertet, blodårene, binyrene og immunsystemet.
• Binyrene produserer blant annet stresshormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin, som får hjertet til å slå fortere og kraftigere og blodårene til å trekke seg sammen. Immunsystemet aktiveres.
• Celler fra benmarg og milt vandrer til veggene i blodårene og skaper betennelse i hjerte-kar-systemet.

Alt dette aktiverer en kronisk betennelsestilstand.

– Og hva merker vi da? Jo, hjertet slår fortere og kraftigere, blodtrykket stiger, vi blir røde i kjakene, føler oss urolig, sier, Gerdts.

Dette bortforklares gjerne: «Jeg er jo i tidsklemma.»

– Du får aldri tid til å tenke at dette utsetter deg for sykdom i hjerte-kar-systemet.

– Tar makten over hele kroppen

– Alle kan bli stresset innimellom. Men når det skjer dag ut og dag inn, blir det kronisk. Den fysiske formen stagnerer, du føler deg syk. Det tar makten over hele kroppen.

Generelt anbefaler hun pasientene å være fysisk aktiv.

– Det er jo bra å bli varm i trøyen, det motvirker stresseffektene.

Men hun sier også til pasientene: «Jeg er i tvil om det er lurt å gå i treningsstudio når det blir et voldsomt stress for å få det inn på timeplanen.»

– Å gå en tur i fjellet er noe annet.

Hun tenker på dagens unge kvinnelige legeforskere:

– De tar doktorgrad, har et ekstremt stressnivå, kombinerer kanskje med spesialisering på sykehus, skal være perfekt på alle arenaer. Man kan jo ikke klare alle ting på en gang. Man må kjenne på kroppen: Er dette ok?

Hun legger til:

– Tristhet og depresjon vil forsterke denne betennelsestilstanden.

Har levd med stress selv

Eva Gerdts var den første kvinnelige professoren i klinisk kardiologi i Norge. Hun tok doktorgrad i et mannsdominert miljø, og hun fødte tre barn. Nå har hun åtte barnebarn.

– Du har selv hatt overflod av stress i livet? Hvordan håndterer du det?

– Jeg slipper heller ikke unna. Man kan lure, hvorfor klarer man ikke å gripe fatt i eget liv når man selv har denne kunnskapen? Det er ikke så lett selv om man er bevisst.

Hun vil nødig opp med pekefingeren.

– Men det er fint å kunne bidra med fakta om dette. Så kan den enkelte tenke: «Er dette relevant for meg, eller skal jeg bare stå løpet ut?».

Turnus påvirker blodtrykket

– Hva med dem som har turnusarbeid og dårlig søvn?

– Vi vet at turnusarbeid er en risikofaktor. Få klarer å jobbe turnus hele livet, det blir for tøft for kroppen.

– Blodtrykket kommer fort ut av lage når du stadig bytter turnus, og du er våken om natten og sover om dagen.

– Sykepleiere og andre må jo jobbe hele døgnet?

– Ja da, ja da. Vi mangler både sykepleiere og leger. At dette ikke tas på alvor er skrekkelig når vi ser på eldrebølgen.

– Kvinner har et mindre hjerte

– Hva er egentlig forskjellen på et mannehjerte og et kvinnehjerte?

– Størrelsen blant annet. Kvinner har et mindre hjerte og et smalere kaliber på pulsårene, opplyser hun

Tidligere var dette et problem, fordi mye utstyr ikke var dimensjonert for små årer eller hjerteklaffer.

– Nå er utstyret utviklet, og det er ikke lenger et vanlig problem.

Kvinner har dessuten bedre pumpekraft i hjertet enn menn, forteller hun.

– Det høres flott ut?

– Ja, men medaljen har også en bakside.

– Når kvinnehjertet blir tjukt og stivt, for eksempel på grunn av økt blodtrykk, får man andre varianter av hjertesykdom.

Det er spesielt vanskelig å få stilt diagnosen hjertesvikt hos kvinner, noe de kan utvikle selv om de tilsynelatende har god pumpekraft.

– Derfor er det viktig å bruke andre mål på kvinner enn på menn. Dette er det veldig mye oppmerksomhet rundt internasjonalt, men Norge er ikke et foregangsland, dessverre.

Norsk hjertesviktregisters rapport fra 2020 viser at kun 29 prosent av pasientene som får oppfølging på landets hjertesviktpoliklinikker, er kvinner. Bare 11 prosent av disse hadde den vanligste kvinnevarianten av hjertesvikt, som er hjertesvikt med normal pumpekraft.

– Kvinner med hjertesvikt og hjerteflimmer henvises sjeldnere enn menn til spesialistvurdering med hjerteultralydundersøkelse. Forskjellen er enorm, til tross for at det like mange kvinner som menn som rammes. Det er ingen grunn til at det skal være sånn, sier hjerteprofessoren.

Venter for lenge med å gå til lege

Hun ser stadig at kvinner har gått lenge med tungpusten før de går til lege.

– Jeg finner det hver gang jeg har poliklinikk.

– Hvor gamle er disse kvinnene?

– Fra 60 år og oppover. De begynner å henge etter i bakkene, føler at pusten er kort, de tror det er fordi de er for tjukk. Da kan ikke fastlegen bare jatte med: «Det har du rett i og takk for nå!»

Nei, da gjelder det å måle blodtrykk, ta EKG – og blodprøver.

– Hvorfor blodprøver?

– For å utelukke annen sykdom.

Som å sjekke nyrefunksjon. Sjekke om det er blodprosenten som gir pusteproblemer.

– Problemer med stoffskifte og skjoldbruskkjertelen er ganske vanlig hos kvinner, og dette kan også gi tungpust som symptom.

For å bekrefte hjertesvikt, kan man ta en blodprøve som måler NT-proBNP.

– Dette er et stoff som skilles ut fra hjertemuskelcellene når det foreligger hjertesvikt, forklarer Gerdts.

– Sjekke blodtrykket regelmessig

– At kvinner sjekker blodtrykket regelmessig, er utrolig viktig. Begynn tidlig.

Gerdts har et tips til sykepleiere:

• Kjøper du et blodtrykksapparat, med mansjett vel å merke, kan du som sykepleier utmerket måle ditt eget blodtrykk en gang i året.
• Gjør det standardisert: Samme tid på dagen, sitt ned og slapp av fem minutter etter at du har satt på mansjetten og mål så tre ganger med ett minutts intervall.
• Gjennomsnittet av de to siste målingene er hjemmeblodtrykket. Dette skal normalt være mindre enn 135/85 mmHg (millimeter kvikksølv).

Lagrer farlig fett i bukhulen

– Når du er 60 år, er det vanlig å ha høyt blodtrykk. Ikke tenk at det er noe som skjer når du er 80. Allerede når du er 40, endrer mye seg, sier Gerdts.

Da begynner kvinner å lagre fett i bukhulen, mer enn rundt hofter og lår.

– Fett i bukhulen produserer mange helsefarlige stoffer, som bidrar til å utvikle høyt blodtrykk og andre hjerte-kar-sykdommer. Halvparten av kvinner mellom 40 og 60 har fedme, så dette er et ekstremt vanlig problem.

To myter om blodtrykk

Flere myter handler om blodtrykket.

Myte 1: Det er undertrykket som er viktigst.

– Det er helt ukorrekt. Både under- og overtrykket har betydning for helserisiko, sier professoren.

Undertrykket er viktigere når du er ung. Det begynner å stige på grunn av forandringer i pulsårene. Hos eldre er det overtrykket som dominerer, og det øker risikoen for hjerneslag.

– Å ha høyt undertrykk er særlig forbundet med økt risiko for nyresykdom og hjerneslag, men med hjertesykdom er det høyt overtrykk som er den største risikoen.

Myte 2: Jo eldre du er, jo høyere kan blodtrykket være. Altså at eldre tåler høyere blodtrykk.

– Det gjør de absolutt ikke. Dette er en vanlig misforståelse. Ikke alle leger har fått dette med seg, heller. Det måles altfor lite blodtrykk på fastlegekontorene.

Slik er definisjonene:

• Høyt overtrykk: 140 eller høyere
• Høyt undertrykk: 90 eller høyere

– Grensene har ikke med alder å gjøre, det gjelder alle voksne over 18 år, understreker Gerdts.

– Sykepleiere måler også blodtrykket på pasientene?

– Ja, de jobber mange steder. Kanskje de ikke måler så mye i psykiatrien?

– De bør måle mer der?

– Ja, depresjon gir høy risiko for hjertesykdom. Er man deprimert, så bortforklares ofte symptomer på hjerte-kar-sykdom.

Hun skyter inn:

– Dette med blodtrykket er jo det største problemet i verden for kvinner, og der er det størst potensial for å forebygge. For vi har medisiner.

Men mange har motvilje mot medisiner: «Nei, jeg skal prøve å gå mer på tur. Jeg skal slanke meg 30 kilo. Så vil det høye blodtrykket forsvinne.»

– Det er usannsynlig. For de fleste er ikke skyldig selv. Alderen og en livsstil som er helt normalt i vårt samfunn, motvirker dessverre effekten av livsstilsendring.

Begynte med «et veldig flott ultralydapparat»

Det var tilfeldig at Eva Gerdts ble så interessert i kvinnehjertet.

I 1984, som ung lege, kom hun til medisinsk avdeling på sykehuset Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen.

– Den gangen var jeg fastlege – det het ikke det da – og trengte et år på sykehus for å få mer utdanning, forteller hun.

En dag ble hun innkalt til avdelingsoverlegens kontor. Han fortalte at de hadde et veldig flott ultralydapparat for hjerteundersøkelser. Men legen som kunne betjene det, hadde flyttet til Haukeland, og ingen kunne bruke apparatet.

«Du er den yngste, vi skal ordne så du får opplæring», sa sjefen til henne.

– Da jeg begynte å bruke apparatet, fikk jeg en oppfatning av at kvinne- og mannshjertet var så forskjellig. Det gjaldt både størrelsen og pumpekraften. Jeg fikk høre at det bare var tull.

Siden tok hun doktorgrad om høyt blodtrykk.

– At det var så forskjellig, ville ikke slippe.

– Kvinnen ses ikke lenger som en liten mann

Etter hvert ble hun altså hjertespesialist, og hun fikk rett om forskjellene hun hadde observert.

I fjor fikk hun hjerteforskingsprisen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, utdelt av kong Harald.

Den fikk hun for sin «banebrytende forskning på hjertesykdom hos kvinner, og hvordan høyt blodtrykk er en særlig risikofaktor for at kvinner får hjertesykdom».

– Veldig morsomt. Nå er finansieringen styrket i Europa og USA. Hver uke kommer det noe nytt innen forskningen. Det er ikke lenger sånn at kvinnen ses som en liten mann.

Handler ikke bare om kjønnshormoner

– Vi har tenkt at forskjellene hadde med kjønnshormoner å gjøre, men det har vist seg at selve X-kromosomet er mye viktigere for reguleringen av kroppsfunksjonene, som hjertekarsystemet, metabolisme, og immunitet, enn vi trodde.

– Dette er ny kunnskap som vi ennå ikke helt vet hvordan påvirker oss, sier Eva Gerdts.