Han vurderer uføresøknader fra sykepleiere: – Mulighetene for å tilpasse arbeidet er mange

Sykepleiere er gjennomsnittlig 58 år når de går ut av yrket. Mange går av med uførepensjon før de når pensjonsalder, og det er med på å dra gjennomsnittet ned.

Bård Natvig er en av tre leger som vurderer søknadene om uførepensjon i Kommunal Landspensjonskasse (KLP), der han er hovedlege.

 – Hvilke plager har de uføre sykepleierne?

– To tredeler har psykiske problemer eller muskel- og skjelettlidelser, anslår Natvig, som også er professor i allmennmedisin på Universitetet i Oslo.

Han legger til at mange sliter med begge deler. Det er ikke så rart, syns han:

– Store psykiske spenninger kan gi deg smerter. Og omvendt: Har du mye smerter, blir du mer sårbar og kan få både angst og depresjon.

– Føler seg slitne og sover dårlig

Natvig forteller at mange av sykepleierne som søker uføretrygd, føler seg slitne og utmattet, og de sover dårlig. De kan også ha dårlig hukommelse og konsentrasjonsevne.

– Alt dette henger sammen. Men med litt tilpasninger i arbeidet klarer likevel mange å holde seg i jobb med slike helseplager, enten fullt eller delvis.

– Mange har små uføreprosenter

Sykepleierne og andre som får uførepensjon fra KLP, har uføregrader under 50 prosent. Det er Nav som behandler søknader om 50 til 100 prosent uføregrad.

De fleste sykepleierne, både i kommuner og på sykehus, har pensjonsordning i KLP.

– Det er ganske mange med små uføreprosenter hos oss, for eksempel 20 og 30. Det er nok likevel flere sykepleiere som er 50 prosent eller mer uføre, og som får uførepensjon fra Nav og en tilleggspensjon fra KLP, sier Natvig.

Eksakte tall for uføre sykepleiere har verken KLP eller Nav.

Natvigs inntrykk er at sykepleiere er den nest største yrkesgruppen som søker uførepensjon i KLP.

– Den største gruppen er antakelig barnehageansatte.

Sykepleierne som får uførepensjon, er i alle aldre.

– Men antallet uføre øker fra de er 40 år og frem mot pensjonsalder, sier han.

Noen reduserer uføreprosenten gradvis over tid, fra for eksempel 40 til 30 eller 20, som er den laveste grensen i KLP.

– Mange enkeltskjebner

– Du blir en slags dommer siden dine råd ofte utgjør utfallet av uføresøknadene?

– Ja, det er mange enkeltskjebner i disse søknadene. Vi prøver å gjøre en ordentlig jobb og har respekt for at alle fortjener en grundig og mest mulig riktig vurdering, sier Natvig.

Han påpeker at søknadsprosessen er enklere i pensjonskassen enn hos Nav.

– Vi godkjenner for en tidsbegrenset periode og vurderer på nytt for eksempel etter ett eller to år. De som får uførepensjon hos oss, må begrunne at behovet er der fortsatt.

De kan bli spurt: «Har det skjedd noen endringer?» «Er det gjort noen forsøk på tilpasninger?»

– Er ikke ment som en sovepute

– Uførepensjonene vi gir, er ikke ment som en sovepute, men er ofte en god hjelp i perioder der sykmeldingsrettighetene er oppbrukt og arbeidsavklaringspenger ikke er aktuelt.

– Særlig ikke for de unge?

– Revurdering av pensjonen er kanskje viktigst for dem som har lang tid igjen i arbeidslivet, men det er mer årsaken til uførheten som styrer revurderingsintervallene, ikke så mye alderen.

Han legger til:

– Men har du artrose i begge hoftene når du er i 60-årene, er det som regel liten grunn til å revurdere vedtaket.

Karensregelen fører til avslag

– Hvor mange får avslag på søknadene?

– Ordningen i KLP er nokså romslig. Relativt få får avslag, men vi vurderer om de har sykdommer som gir tilstrekkelig nedsatt funksjon, sier Natvig.

Han viser til en egen regel i offentlige pensjonskasser: Har man en sykdom når man starter i jobben, og sykdommen gir uførhet innen to år, har man ikke rett til uførepensjon.

– Dette kalles karensregelen. De fleste avslagene på uføresøknader i KLP kommer på grunn av denne regelen, opplyser Natvig.

Uførefella: Kan tape på å være delvis ufør

Et omtalt problem er den såkalte «uførefella». Det dreier seg om dem som har delvis uførepensjon i en offentlig pensjonskasse som KLP.

Får man ytelser fra Nav, regnes de med i pensjonsopptjeningen. Det gjør ikke uførepensjonen fra KLP.

Det betyr at hvis du senere blir mer ufør (50 prosent eller mer), beregnes uføretrygden, som du da får fra Nav, ut fra den reduserte lønnen.

Egenerklæringene er avgjørende

– Rundt ti prosent av sykepleierne er menn. Er de like ofte uføre som sine kvinnelige kolleger?

– Ja, jeg tror ikke forskjellene er store. Stort sett er det også de samme årsakene.

Natvig forteller at de avgjør søknadene på grunnlag av egenerklæringene som søkerne selv skriver. Som regel henter de også inn legeerklæring, oftest fra fastlegen.

– Vi trenger sjelden mer informasjon.

Vurderer diagnose og funksjonstap

KLP-legene vurderer det medisinske grunnlaget, altså diagnose og funksjonstap.

– Vi vurderer også om søkerne kan ha nytte av å få tilpasset arbeidet eller om det kan være aktuelt å skifte arbeid.

– Tenker du da innen samme yrke eller til et annet yrke?

– Sykepleierne kan ofte fortsette i yrket sitt, men kanskje i en annen og mindre belastende funksjon.

Renholdere har ikke like mange muligheter, påpeker han.

– Vi ser faktisk relativt ofte at sykepleierne kommer tilbake i full jobb etter en periode med redusert stilling eller etter skifte av jobb hos samme arbeidsgiver, sier Bård Natvig.

– Lav bemanning medvirker til uførhet

– Kunne uførhet ofte vært unngått, tror du?

– Ofte. Men ikke alltid. En nullvisjon er ikke realistisk, men en del uførhet kunne vært unngått.

Natvig tenker ikke bare på hva den enkelte selv kan gjøre, men også på systemfaktorer:

– Store arbeidsbelastninger og lav bemanning er ofte medvirkende ved uførhet, så på arbeidsmiljøsiden er det mange steder et potensial for å forebygge uførhet.

Kan unngå vakter og tung pleie

Arbeidsgivere er mer eller mindre flinke til å tilrettelegge, opplever Natvig. Han mener de burde være mer motiverte.

– Mulighetene for å tilpasse arbeidet er jo mange, og behovet for sykepleiere er stort.

Sykepleierne som ikke klarer å gå vakter eller har problemer med tungt pleiearbeid, kan for eksempel fungere godt på en poliklinikk, foreslår han.

Bård Natvig tror KLP-ordningen, som gjør det mulig å være ufør under 50 prosent, er samfunnsnyttig.

– Hvis det ikke hadde vært mulig å få slike lave uføregrader, ville antakelig flere falt ut av arbeid. I hvert fall 50 prosent.

– Vær nøye med egenerklæringen

Natvig og kollegene verken treffer eller snakker med sykepleierne de lager vedtak for.

– Det er bare helt unntaksvis at vi ikke legger vekt på egenerklæringen, så et godt råd er å fylle den ut nøyaktig og etter beste evne.

– Det er vel forskjell på hvor godt den enkelte klarer å legge frem sin sak skriftlig?

– Ja, men her synes jeg sykepleierne er over gjennomsnittet flinke. Dels til å legge frem saken sin og dels til å forstå forsikringsordningene, sier hovedlege Bård Natvig.

(Saken fortsetter under bildet.)

Diagnoser for nye uførepensjonister

Bård Natvig har laget en oversikt over diagnosene for nye uførepensjonister med 20, 30 og 40 prosent tidsbegrenset uførepensjon.

I løpet av ett år og fem måneder (fra 1.6.2020) behandlet KLP 871 uføresaker. Dette er saker for uførhet mindre enn 50 prosent. I en del saker har Nav gitt uføregrader fra 50 til 100 prosent i tillegg.

• Alder fra 23 til 66 år. Snittalder var 50 år.
• Ni av ti var kvinner.

• Muskel- og skjelettlidelser (44 prosent) og psykiske diagnoser (25 prosent) var hoveddiagnose for to av tre. Det gjelder også menn.
• Følger av brystkreft er relativt ofte årsak til uførepensjon hos kvinner, øvrige krefttyper sjelden.

Diagnosene som brukes, er fra det internasjonale kodesystemet ICPC (International Classification of Primary Care).

Vanligste enkeltdiagnoser for kvinner:

• Depresjon: 9 prosent
• Fibromyalgi: 8 prosent
• Psykiske symptomer/plager: 5 prosent
• Slitenhet/utmattelse: 5 prosent
• Nakkesyndrom: 5 prosent
• Isjias: 4 prosent
• Revmatisk sykdom: 4 prosent

Vanligste diagnoser innen muskel/skjelett:

• Fibromyalgi: 18 prosent
• Artrose: 14 prosent.
• Nakkesyndrom: 10 prosent
• Isjias: 10 prosent
• Revmatisk sykdom: 9 prosent
• Skuldersyndrom: 7 prosent

Vanligste diagnoser innen psykiatri:

• Depresjon: 37 prosent
• Psykisk lidelse: 23 prosent
• Angst: 10 prosent
• Posttraumatisk stresslidelse: 8 prosent
• Psykisk ubalanse, situasjonsbetinget: 7 prosent