Kvinner bør forske på kvinner
At verden ikke er rettferdig eller likestilt for kvinner, er ganske kjent. Denne boken viser hvor ille det egentlig står til.
At verden ikke er rettferdig eller likestilt for kvinner, er ganske kjent. Denne boken viser hvor ille det egentlig står til.
Bokfakta
Forfatter Caroline Criado Perez har gått grundig til verks for å underbygge påstanden om at vi lever i en verden som er designet for menn. Boken gir et tankevekkende, ja nesten rystende bilde av hvordan mannen er betraktet som «normalen», og kvinner, som tross alt utgjør halvparten av klodens befolkning, er «unntaket». Og de blir usynlige på så altfor mange arenaer i livet, ikke minst der beslutninger tas.
Perez understreker at det i utgangspunktet ikke er av vond vilje at kvinner i så enorm utstrekning blir glemt, og rett og slett er usynlige, i mange av våre samfunnssystemer. Mye er historisk og kulturelt betinget. Og utviklingen har gått i skjev og feil retning opp gjennom historien i de fleste land og kulturer.
Boken har gode beskrivelser av hvorfor det er farligere for kvinner å sitte i en bil ved en ulykke, og at mye av verneutstyret i utsatte jobber gjør kvinner enda mer utsatte for skader, fordi utstyret er designet for en mannekropp.
Det store «svarte hullet», og hovedårsaken til at vi tydeligvis ikke har kommet lenger enn vi har, er mangel på data. I både forskning og undersøkelser har menn blitt sett på som standarden, og kvinner som de «atypiske» og «unntakene». Derfor mangler det data på kvinner, deres kropper, helse og kunnskap, som tar hensyn til at kvinner er annerledes, men ikke et avvik, i forhold til standard-mannen.
Det står ikke så bra til i Norge heller. FHI laget nylig en rapport om forskning og kvinner som viser at under halvparten av studiene har sett på kjønnsforskjeller i effekten av medisinsk behandling. Selv om kvinner har vært med i studier, blir ikke dataene skilt ut, og da får vi ikke den viktige kunnskapen vi trenger om kvinner. Ta bare menstruasjonen; vi vet ennå svært lite om hvordan menssyklusen påvirker alt fra virkningen av medisiner til treningseffekten for kvinner. Blant annet fordi alle mennene som har bestemt hva som skal forskes på, og gjort forskningen, ikke har vært særlig opptatt av det.
Boken tar for seg problemene med usynlige kvinner på alle livets områder. Det er interessant å lese om hvordan en by i Sverige skjønte at det var lønnsomt å brøyte fortauene før bilveiene, og hvordan mangel på data og kunnskap hos dem som bestemmer og bevilger, medfører ubrukelige løsninger etter naturkatastrofer og farlige forhold for kvinner i flyktningleirer og i kollektivtransport.
Vi mangler ikke bare å forske på kvinner. Det mangler også flere kvinner som forsker. Og som besitter posisjoner og stillinger der avgjørelser tas. Men da må kvinnene bli hørt, sett, og forsket mye mer på, i aller livets sammenhenger.
Caroline Criado Perez har gått grundig til verks i boken; 56 sider med noter i slutten av boken sier sitt, og det kunne til tider bli vel tettpakket med referanser i løpet av lesningen.
Men den som tror at likestillingen er kommet langt nok, og er likeverdig nok, den får litt å tenke på etter å ha lest denne boken.
