fbpx Sykepleierne vil ha regjeringsskifte Hopp til hovedinnhold

Stortingsvalget 2021: Sykepleierne vil ha regjeringsskifte

Stortingsbygningen
SYKEPLEIERNES STORTING: Hver tredje sykepleier sier de vil stemme på et annet parti nå enn de gjorde ved forrige stortingsvalg. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det ville blitt et klart rødgrønt flertall på Stortinget dersom sykepleiere fikk bestemme resultatet alene, ifølge Sykepleiens spørreundersøkelse.

Politisk heller sykepleiere et stykke lengre mot venstre enn befolkningen som sådan, ifølge Sykepleiens ferske valgmåling blant 1774 medlemmer av Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Faktisk ville Arbeiderpartiet og SV kun vært 3 mandater unna rent flertall uten å måtte søke støtte fra verken Senterpartiet, Rødt eller MDG.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)


 

Venstredreining

Sammenliknet med beregningene fra nettstedet Polls of polls for september, ville både Arbeiderpartiet, SV, Rødt og KrF gjøre et markant bedre valg med rene sykepleierstemmer, mens Høyre, Frp, Sp og Venstre ville gått tilbake.

Den største differansen sees hos Fremskrittspartiet (Frp), som ville blitt mer enn halvert – fra 10,7 prosent til 5,1 – dersom det kun var sykepleiere som avga stemmer.

KrF ville på sin side vært solid over sperregrensen med 6,6 prosent, mens Venstre ikke kunne kjent seg trygge med 4 blank.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)


 

Foretrekker Støre som statsminister

I undersøkelsen har Sykepleien også spurt NSF-medlemmene hvem de helst ønsker skal bli statsminister etter valget.

Her går 4 av 10 stemmer til Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, mens sittende statsminister og Høyre-leder Erna Solberg er det foretrukne valget for 24 prosent av respondentene. 6,8 prosent av skulle helst sett at Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet ble statsminister. 

De som har svart «en annen» på spørsmålet om foretrukne statsministerkandidater, nevner hyppigst navnene Audun Lysbakken, Sylvi Listhaug og Bjørnar Moxnes i den rekkefølgen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)


 
Om undersøkelsen
  • Sykepleiens valgmåling er gjennomført i perioden 31. august til 6. september 2021 ved hjelp av verktøyet Enalyzer.com.
  • 10 000 tilfeldig utvalgte medlemmer av Norsk Sykepleierforbund fikk tilsendt invitasjon via e-post til å delta i undersøkelsen. Det ble sent én påminnelse.
  • Totalt 1774 respondenter svarte i undersøkelsen, hvorav 1541 fullførte hele.
  • Respondenter som ikke ønsket å oppgi parti, var usikre på hvem de ville stemme på, ikke hadde stemmerett i Norge eller oppga at de ikke kom til å stemme, er utelatt i utregningen av mandater og partivalg.
  • De som valgte partikategorien «andre» kunne spesifisere hvilket parti de ville stemme på. Av dem som benyttet seg av denne muligheten, oppga 5 Helsepartiet, 5 Partiet Sentrum, 4 Industri- og Næringspartiet, 2 Demokratene, 1 Pasientfokus, 1 Liberalistene, 1 Partiet De Kristne, 1 Pensjonistpartiet og 1 Folkeaksjonen nei til mer bompenger.

1 av 3 har skiftet parti

Etter svarene i Sykepleiens undersøkelse å dømme kommer mer enn hver tredje sykepleier til å stemme på et annet parti i år enn de gjorde ved forrige stortingsvalg, i 2017.

Det er Høyre som ser ut til å miste flest sykepleierstemmer i årets valg. 143 av de totalt 608 respondentene som oppgir å ha skiftet parti, stemte Høyre ved forrige valg. Nærmere hver tredje av disse har gått over til Arbeiderpartiet, mens Senterpartiet og Fremskrittspartiet har kapret henholdsvis 14 og 11 prosent av de tidligere Høyre-velgerne.

Strømmen går i mindre grad motsatt vei. Av 130 sykepleiere som oppgir at de vil endre parti etter å ha stemt Arbeiderpartiet forrige gang, er det kun 7 stykker som går til Høyre og 2 til Fremskrittspartiet.

I stedet er det Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som ser ut til å lokke til seg Arbeiderparti-stemmer. 27,7 prosent av sykepleierne som har byttet ut Ap, oppgir at de nå vil stemme SV, mens 24,6 går for Sp.

Derfor skifter de parti

I undersøkelsen spurte Sykepleien hvorfor sykepleierne eventuelt vil stemme på et annet parti i år enn forrige gang.

Her er noen av svarene fra respondentene som stemte Høyre i 2017, men vil velge et annet parti i år:

  • «Ønsker mer fokus på barn og familie. Mindre privatisering av helsevesenet.»
  • «Fordi forskjellene mellom de svært rike og middelklassen åpenbart øker i Norge, og sykepleierne blir hengende etter lønnsmessig.»
  • «Klimasaken må på topp.»
  • «Ønsker ikke at det skal privatiseres mer nå.»
  • «Vi trenger et varmere samfunn!»
  • «Ser at ulikhetene har blitt større de siste årene.»
  • «Helsepolitikken. Dårlig lønn for sykepleier, altfor mye sentralisering.»
  • «For meg er bedre lønnsvilkår for sykepleiere viktig. Det virker for meg som sittende regjering ikke tar det på alvor.»

Og her er noen av begrunnelsene sykepleiere som har forlatt Arbeiderpartiet til fordel for et annet parti, oppgir:

  • «Ap er blitt en «light»-versjon av Høyre. Går for langt bort fra venstresiden.»
  • «SV er blant annet mer opptatt av miljø.»
  • «Grunnet miljøkrisen stemmer jeg annet i år.»
  • «Valgte på bakgrunn av svarene de ga på hvordan de ville løse bemanningskrisen i helsevesenet.»
  • «Senterpartiet fronter engasjement for sykehusene i distriktet, andre helsesaker. Og ikke minst at de vil avskaffe helseforetaksmodellen.»
  • «Distriktene og lokalsykehus blir nedprioriterte.»
  • «Ettersom Ap ønsker å øke grensen på selvbestemt abort til høyere enn hva jeg synes er ok.»
  • «Arbeiderpartiet har ødelagt helsetilbudet i vår region, og jeg er helt imot helseforetaksmodellen. Den blir drevet etter NPM og skal «tjene penger» på pasientene.»
Les også:

Min jobb som spesialsykepleier i geriatri: – Jeg får være med å påvirke demensomsorgen

Trond Eirik Bergflødt
KOMPETANSE: Trond Eirik Bergflødt mener at kompetanse på sykdomslære og kommunikasjon er veldig viktig i jobben med demenssyke. Foto: Privat

Som demensrådgiver gir Trond Eirik Bergflødt råd og veiledning fra kontoret, men i undervisning og veiledning ute på sykehjem høster han erfaring til sin faglige kompetanse.

Trond Eirik Bergflødt jobber på Kompetansesenteret for demens i Bergen.

– Når pasienten har en demenssykdom, kan kommunikasjon være vanskelig, sier han.

Bergflødt er sykepleier med videreutdanning i geriatri, kompetanse på Marte meo-metoden (se faktaboks lenger ned) og har master i helseledelse.

Ekstra krav til helsepersonell

Utfordringen i demensomsorgen, forteller Bergflødt, er at helsepersonell skal sanse, observere og gjøre kvalifiserte gjetninger om hva pasientens behov er til enhver tid. Dette setter helt andre krav til helsepersonell enn om pasienten kan fortelle sykepleieren når og hvordan helsehjelpen ønskes.

Han mener at kompetanse på sykdomslære og kommunikasjon er veldig viktig, og at kommunikasjonsbiten burde tas mer alvorlig.

– Kommunikasjon burde få større plass i tiltaksplaner og vurderinger av hva pasienten har behov for. Sykepleieren kan spørre seg hvilken kommunikasjon «Sverre» har behov for? En rund, varm, og raus tone eller en mer fast bestemt og innrammende måte å prate på? Svaret kommer an på personligheten og demenssykdommen til «Sverre», sier Bergflødt.

Demens

Ordet demens brukes om en kronisk, uhelbredelig tilstand som skyldes ulike sykdommer eller skader i hjernen. Av disse er Alzheimers sykdom den vanligste og mest kjente.

101 000 nordmenn antas å ha en demenssykdom.

Vel 10 000 nye personer får en demensdiagnose hvert år. Fordi vi lever lenger enn før, vil flere utvikle sykdommen.

Mer enn hver tredje person i alderen 90 + har demens. I 2050 antas det at 238 000 nordmenn vil ha en demenssykdom.

Kilde: Aldring og helse, Nasjonal kompetansetjeneste

Psykologiinteresse førte til karrierevalg

– Demens er en hjernesykdom som påvirker atferden og hvordan vi tenker, sier Bergflødt.

Innfallsvinkelen for arbeid i eldreomsorgen og med demenspasienter kom med interessen for psykologi.

Bergflødt resonnerer:
– Abstrakttenkning utvikles tidlig i livet som barn. Med dette menes, for eksempel, å se seg selv utenifra og utvikle empati. Dette plukkes ned igjen ved demenssykdom.

– Når ikke lenger pasienten kan tenke frem i tid, må vi forholde oss til individet på en annen måte. Denne psykologibiten er utrolig spennende, sier han.

Fagmiljøet er samlet

I Bergen har de samlet kompetanse på demenssykdom i en ressursbase. De er flere rådgivere, musikkterapeuter og psykolog som jobber sammen. Et hukommelsesteam er også tilknyttet. I mindre kommuner er det ofte en demenskoordinator som jobber med disse pasientene alene eller i et team.

Kompetansesenter for demens holder kurs, gir råd og veiledning som for eksempel pårørendekurs, samtalegrupper, individuell eller familierådgivning. Det er også er en ressursbase for kommunens ansatte, pasienter, pårørende og innbyggere som ikke får tjenester fra kommunen ennå.

– Jeg får være med å påvirke demensomsorgen i jobben min, sier Bergflødt.

Nå jobber de for eksempel med en «Metodebok for pasientsystem i sykehjem.»

Pårørende søker hjelp

Bergflødt får ikke mange telefoner fra personer med demenssykdom. Det er de pårørende som tar kontakt. De kan for eksempel lure på om «far» oppfører seg unormalt, om forandringen er stor nok til å defineres innenfor pasientgruppen eller om de overdriver.

– De trenger noen å snakke med og lurer på hvor de skal begynne for å få hjelp, sier han.

Samtalegrupper arrangeres jevnlig på senteret, og opptil 3–4 grupper går samtidig. De har også et tolv timers kurs om demens for pårørende over tre kvelder.

Det er gull å ta del i den kliniske praksisen.

Trond Eirik Bergflødt

Et splitter nytt e-læringskurs er nylig lansert for pårørende. Deltakeren får tilsendt en epostlenke til kurset som kan gjennomføres når som helst innen to måneder.

Kombinasjonen undervisning og veiledning

– Det er gull å ta del i den kliniske praksisen, sier Bergflødt.

Bergflødt underviser på sykehjemsavdelinger. Han er med sykepleiere i pasientsituasjoner og opplever av og til hendelser blant de eldre som kan være problematiske, som for eksempel beboerkonflikter.

Han bruker Marte meo-metoden i pasientrelasjoner. Metoden går ut på å filme situasjoner. Det kan for eksempel være morgenstell. I ettertid går han gjennom filmen sammen med pleieren.

– Hva skjedde der? Der gjorde du noe lurt. Vi analyserer og ser hvordan Marte Meo sine kommunikasjonsprinsipper kan brukes for å skape flere positive samhandlinger, sier han.

Marte Meo

Er en veiledningsmetode som bruker film som arbeidsredskap. Metoden er kommunikasjons- og relasjonsorientert. I demensomsorgen i Norge har metoden vært i bruk siden 2000.

Les mer om metoden på aldringoghelse.no

Kilde: Aldring og helse

Erfaringene tar han med seg i rådgivning, undervisningen og veiledning.

– Å se nyanser av samme problemstilling på ulike sykehjem er unikt, sier han.

Faglige metoder

Bergflødt trekker frem vandring som er en kjent problemstilling innenfor eldreomsorgen og hvor metoder må prøves ut.

– Å vandre kan være helt forferdelig og tegn på vondt. Eller kjempebra, forteller han.

Han forklarer at hvis pasienten vandrer av seg smerte, bør de tilrettelegge for trygg vandring. Om pasienten vandrer på grunn av mye angst, må de jobbe med å gi trygghet.

– Det er vanskelig å vite hva som er hva, sier han.

Men når metoden de pleier å bruke ikke fungerer, forklarer han, må de endre metode.

– Det er veldig inspirerende å jobbe på denne måten, sier han.

De unge trenger støtte

I høst starter senteret opp med samtalegrupper for unge pårørende mellom 15–30 år. De har seks påmeldte hittil.

Bergflødt har erfaring med denne aldersgruppen i slike grupper og opplever at utvekslingen av erfaring er veldig nyttig.

I gruppen tas det opp temaer de unge er opptatt av. Først får de diskutere en problemstilling, for eksempel hva man gjør hvis mamma ringer og ringer, som var temaet i en gruppe. «Skal jeg ta telefonen?» lurte en gutt på 19 år. «Jeg bare ignorerer oppringninger, er det riktig?» lurte den andre, en gutt på 25 år. 

Når de unge har diskutert tematikken og utvekslet erfaringer, trekker Bergflødt inn sykdomslære for demenssykdom. Da kan problemstillingen tolkes gjennom demensbrillene. Glemmer mamma at hun har ringt eller er ringingen et uttrykk for «mammabriller», altså at hun vil ha kontroll.­­­

– Jeg føler at jeg lærer utrolig mye og får brukt min kompetanse til det fulle i jobben, sier Trond Eirik Bergflødt.

Hjelp ved mistanke om demens

Dersom du er bekymret og har mistanke om at en person har fått en demenssykdom, kan du sende bekymringsmelding til den sykes fastlege. Hvis legen mener at pasienten må utredes for demens, har de fleste kommuner et hukommelsesteame som kan bistå fastlegen med hjemmebesøk.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.