OUS om spesialistsykepleierne: – Vi anbefaler at tittelen «avansert» fjernes

Bildet viser hendene til en sykepleier som bandasjerer et kne til en pasient hjemme i stolen sin.
STÅR STØTT: Utdanningen og kompetansen de nye spesialistsykepleierne skal ha, står støtt uten å måtte legitimere den med ordet «avansert»i tillegg, mener Kari Skredsvig, leder for avdeling for samhandling ved Oslo universitetssykehus HF.

OUS er positive til at sykepleiere får spesialistgodkjenning, men anbefaler å ta bort ordet «avansert» fra tittelen.

Høringsrunden om spesialistgodkjenning for sykepleiere som tar den foreslåtte masteren i avansert klinisk allmennsykepleie er over, og Oslo universitetssykehus HF (OUS) er blant helseforetakene som har levert høringsinnspill til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

– Vi er noe skeptiske

I sitt svar til HOD skriver OUS blant annet dette:

«Selve betegnelsen avansert klinisk allmennsykepleie er vi noe usikre til, og ønsker å rette et spørsmål om denne tittelen blir riktig?

Når vi sammenlikner lengden på utdanningen for AKS kontra allmennleger, for å oppnå kompetanse som dekker definisjonen av avansert, så er det store forskjeller. Den nye spesialistutdanningen for sykepleiere (AKS) tar samlet 5 år pluss praksis, og skal dekke omfattende ansvarsområder og behov, også innen ledelse, fagutvikling og forskning.

Vi er noe skeptiske til om det er mulig å oppnå både dybde- og breddekompetanse innenfor så mange fagfelt på et avansert nivå på denne tiden.

Vi anbefaler at tittelen avansert fjernes, men at graden og tittelen master i klinisk allmennsykepleie opprettholdes og at utdanningen får en offentlig spesialistgodkjenning.»

– Ikke det viktigste i svaret

Kari Skredsvig er leder for avdeling for samhandling ved Oslo universitetssykehus HF. Hun har ført høringssvaret i pennen.

– Akkurat det med tittelen «avansert» er ikke det vi ser på som det viktigste i høringssvaret. Det viktigste er at vi støtter hovedelementene i forslaget og ønsker utdanningen og spesialistgodkjenningen velkommen, sier hun, og legger til at dette handler om en helt avgjørende satsing på kompetanseutvikling for å møte de utfordringer vi står overfor i helsevesenet fremover.

Hun mener OUS har et veldig godt samarbeid med Oslo kommune:

– Vi ser absolutt behovet for å styrke kompetansen på sykepleiersiden på denne måten. Vår helseminister snakker om hvordan vi skal «bygge pasientens helsetjeneste», noe av dette handler helt klart om å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft, ikke minst sykepleiere. Samhandling må være grunnplanken vi står på sammen fremover, mener Skredsvig.

– Men dere foreslår å stryke ordet «avansert» fra tittelen?

– Ja, vi gjør det, etter en diskusjon. Vi er omforent om det vi landet på. Vi mener det ikke er nødvendig å legge på ordet «avansert» – det ligger i både forslaget til utdanning og medfølgende spesialistutdanning at disse sykepleierne skal jobbe avansert. Det blir på en måte bare å putte enda en fjær i hatten – utdanningen og kompetansen de skal ha, står støtt uten å måtte legitimere den med «avansert» i tillegg, sier Skredsvig.

Unik mulighet

Hun viser til andre sykepleiergrupper:

– Anestesisykepleiere, intensivsykepleiere og andre som også jobber svært avansert, bruker for eksempel ikke dette begrepet i sine titler. Jeg tror sykepleierne med denne spesialistgodkjenningen gis en unik mulighet til å bidra til i vesentlig grad å styrke det sykepleiefaglige arbeidet i kommunen, påpeker hun.

– Men jeg vil understreke at de utvidede rollene sykepleiespesialistene skal ha i kommunale helsetjenester, ikke fremkommer klart av forskriften. Det er ikke tilstrekkelig redegjort for grenseoppganger i ansvarsområder opp mot for eksempel helsesykepleiere og leger.

– Det er også slik at det er forskjell på lengden og dybden i utdanningen mellom leger som er spesialister i allmennmedisin og de nye sykepleierspesialistene, og da er det ryddigere å kalle sykepleierne spesialister i klinisk allmennsykepleie, uten å ta med «avansert», sier hun. 

Håper på økt kvalitet

I høringsnotatet skriver OUS også: «Vi finner det heller ikke utdypet i tilstrekkelig grad at sykepleiere som gjennomfører et utdanningsløp på to år slik beskrevet skal kunne ha inngående teoretisk og praktisk bredde- og dybdekunnskap innenfor hele det medisinske fagfeltet.»

I høringssvaret skriver OUS HF at håpet er at utdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie vil føre til økt kvalitet og sikring av tjenestene i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

«Samtidig merker vi oss at de norske videreutdanningene i sykepleie generelt er godt utbygd og svarer på viktige behov i spesialisthelsetjenesten», heter det.

KS: For en stilling med krav om mastergrad er garantilønn fra 514 600 til 623 300

LØNNSTILSKUDD: KS viser til at kommuner kan søke Helsedirektoratet om lønnstilskudd for sykepleiere som tar masterutdanning i avansert klinisk sykepleie.

Sykepleiere som har en stilling som krever master, skal være trygge på å få betalt for det. Det svarer KS.

(Artikkelen ble endret 25. oktober, med oppdaterte tall for garantilønn.)

Kun fem prosent av kommunene sier at de ikke finner det utfordrende å rekruttere sykepleiere.

Det opplyser KS i et høringssvar om spesialistgodkjenning for en ny masterutdanning i avansert klinisk sykepleie (AKS). KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

(Se hele høringssvaret fra KS her.)

Høringsfristen om spesialistgodkjenningen var 1. oktober. Høringsfristen om selve masterutdanningen var 1. juli.

I høringsnotatet (med høringsfrist 1. oktober) blir det understreket at formålet med den nye masterutdanningen i avansert allmennsykepleie er å styrke kompetansen i kommunehelsetjenesten.

Bidrar til å beholde og rekruttere

KS mener at en spesialistgodkjenning vil bidra til at det er lettere å beholde og rekruttere sykepleiere:

«En offentlig spesialistgodkjenning vil gi en klinisk karrierevei i

Les også: