fbpx OUS om spesialistsykepleierne: – Vi anbefaler at tittelen «avansert» fjernes Hopp til hovedinnhold

OUS om spesialistsykepleierne: – Vi anbefaler at tittelen «avansert» fjernes

Bildet viser hendene til en sykepleier som bandasjerer et kne til en pasient hjemme i stolen sin.
STÅR STØTT: Utdanningen og kompetansen de nye spesialistsykepleierne skal ha, står støtt uten å måtte legitimere den med ordet «avansert»i tillegg, mener Kari Skredsvig, leder for avdeling for samhandling ved Oslo universitetssykehus HF. Foto: Mostphotos

OUS er positive til at sykepleiere får spesialistgodkjenning, men anbefaler å ta bort ordet «avansert» fra tittelen.

Høringsrunden om spesialistgodkjenning for sykepleiere som tar den foreslåtte masteren i avansert klinisk allmennsykepleie er over, og Oslo universitetssykehus HF (OUS) er blant helseforetakene som har levert høringsinnspill til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

– Vi er noe skeptiske

I sitt svar til HOD skriver OUS blant annet dette:

«Selve betegnelsen avansert klinisk allmennsykepleie er vi noe usikre til, og ønsker å rette et spørsmål om denne tittelen blir riktig?

Når vi sammenlikner lengden på utdanningen for AKS kontra allmennleger, for å oppnå kompetanse som dekker definisjonen av avansert, så er det store forskjeller. Den nye spesialistutdanningen for sykepleiere (AKS) tar samlet 5 år pluss praksis, og skal dekke omfattende ansvarsområder og behov, også innen ledelse, fagutvikling og forskning.

Vi er noe skeptiske til om det er mulig å oppnå både dybde- og breddekompetanse innenfor så mange fagfelt på et avansert nivå på denne tiden.

Vi anbefaler at tittelen avansert fjernes, men at graden og tittelen master i klinisk allmennsykepleie opprettholdes og at utdanningen får en offentlig spesialistgodkjenning.»

– Ikke det viktigste i svaret

Kari Skredsvig er leder for avdeling for samhandling ved Oslo universitetssykehus HF. Hun har ført høringssvaret i pennen.

– Akkurat det med tittelen «avansert» er ikke det vi ser på som det viktigste i høringssvaret. Det viktigste er at vi støtter hovedelementene i forslaget og ønsker utdanningen og spesialistgodkjenningen velkommen, sier hun, og legger til at dette handler om en helt avgjørende satsing på kompetanseutvikling for å møte de utfordringer vi står overfor i helsevesenet fremover.

Hun mener OUS har et veldig godt samarbeid med Oslo kommune:

– Vi ser absolutt behovet for å styrke kompetansen på sykepleiersiden på denne måten. Vår helseminister snakker om hvordan vi skal «bygge pasientens helsetjeneste», noe av dette handler helt klart om å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft, ikke minst sykepleiere. Samhandling må være grunnplanken vi står på sammen fremover, mener Skredsvig.

– Men dere foreslår å stryke ordet «avansert» fra tittelen?

– Ja, vi gjør det, etter en diskusjon. Vi er omforent om det vi landet på. Vi mener det ikke er nødvendig å legge på ordet «avansert» – det ligger i både forslaget til utdanning og medfølgende spesialistutdanning at disse sykepleierne skal jobbe avansert. Det blir på en måte bare å putte enda en fjær i hatten – utdanningen og kompetansen de skal ha, står støtt uten å måtte legitimere den med «avansert» i tillegg, sier Skredsvig.

Unik mulighet

Hun viser til andre sykepleiergrupper:

– Anestesisykepleiere, intensivsykepleiere og andre som også jobber svært avansert, bruker for eksempel ikke dette begrepet i sine titler. Jeg tror sykepleierne med denne spesialistgodkjenningen gis en unik mulighet til å bidra til i vesentlig grad å styrke det sykepleiefaglige arbeidet i kommunen, påpeker hun.

– Men jeg vil understreke at de utvidede rollene sykepleiespesialistene skal ha i kommunale helsetjenester, ikke fremkommer klart av forskriften. Det er ikke tilstrekkelig redegjort for grenseoppganger i ansvarsområder opp mot for eksempel helsesykepleiere og leger.

– Det er også slik at det er forskjell på lengden og dybden i utdanningen mellom leger som er spesialister i allmennmedisin og de nye sykepleierspesialistene, og da er det ryddigere å kalle sykepleierne spesialister i klinisk allmennsykepleie, uten å ta med «avansert», sier hun. 

Håper på økt kvalitet

I høringsnotatet skriver OUS også: «Vi finner det heller ikke utdypet i tilstrekkelig grad at sykepleiere som gjennomfører et utdanningsløp på to år slik beskrevet skal kunne ha inngående teoretisk og praktisk bredde- og dybdekunnskap innenfor hele det medisinske fagfeltet.»

I høringssvaret skriver OUS HF at håpet er at utdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie vil føre til økt kvalitet og sikring av tjenestene i kommunal helse- og omsorgstjeneste.

«Samtidig merker vi oss at de norske videreutdanningene i sykepleie generelt er godt utbygd og svarer på viktige behov i spesialisthelsetjenesten», heter det.

FAKTA: Veien mot spesialistgodkjenning

Beskåret bilde av kvinnelig helsepersonell med stetoskop i hånden.
Illustrasjonsfoto: Mostphotos Illustrasjonsfoto: Mostphotos

  • Regjeringen foreslo i april 2019 at sykepleiere med master i avansert klinisk allmennsykepleie får spesialistgodkjenning.
  • Tidligere er det bare leger og tannleger som har fått en slik spesialistgodkjenning.
  • Forslaget har vært ute på to høringsrunder. Første runde handlet om innholdet i masterutdanningen, andre runde om spesialistgodkjenningen.

LES MER:

KS: For en stilling med krav om mastergrad er garantilønn fra 514 600 til 623 300

LØNNSTILSKUDD: KS viser til at kommuner kan søke Helsedirektoratet om lønnstilskudd for sykepleiere som tar masterutdanning i avansert klinisk sykepleie. Illustrasjonsbilde: Gorm Kallestad/ScanpixNTB

Sykepleiere som har en stilling som krever master, skal være trygge på å få betalt for det. Det svarer KS.

(Artikkelen ble endret 25. oktober, med oppdaterte tall for garantilønn.)

Kun fem prosent av kommunene sier at de ikke finner det utfordrende å rekruttere sykepleiere.

Det opplyser KS i et høringssvar om spesialistgodkjenning for en ny masterutdanning i avansert klinisk sykepleie (AKS). KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

(Se hele høringssvaret fra KS her.)

Høringsfristen om spesialistgodkjenningen var 1. oktober. Høringsfristen om selve masterutdanningen var 1. juli.

I høringsnotatet (med høringsfrist 1. oktober) blir det understreket at formålet med den nye masterutdanningen i avansert allmennsykepleie er å styrke kompetansen i kommunehelsetjenesten.

Bidrar til å beholde og rekruttere

KS mener at en spesialistgodkjenning vil bidra til at det er lettere å beholde og rekruttere sykepleiere:

«En offentlig spesialistgodkjenning vil gi en klinisk karrierevei i kommunehelsetjenesten som vil være attraktiv både med tanke på å beholde dyktige sykepleiere og for å rekruttere nye medarbeidere. Bredden i spesialiseringsløpet vil kunne gi et særdeles viktig kompetanseløft inn i de kommunale tjenestene», skriver KS i sitt svar.

– Viktig å tilrettelegge for desentralisert utdanning

KS trekker også frem de små kommunenes behov:

«For at også mindre kommuner skal kunne prioritere utdanningen, og dermed skaffe seg denne viktige kompetansen, er det viktig å tilrettelegge for desentraliserte utdanningsløp.»

Det må følges opp med økonomiske virkemidler, mener KS:

«Dette vil ikke bare dreie seg om lønnstilskudd, men også støtte til å gjennomføre veiledet praksis.»

Garantilønn i kommunene

Sykepleien lurer på hva sykepleierne med master og spesialistgodkjenning kan forvente av KS når det gjelder lønn.

– Vil KS eventuelt legge føringer for kommunene for å sikre at sykepleiespesialistene vil få en lønn som monner?

 – Lønnssystemet i kommunal sektor er basert på garantilønn for stillinger i ulike kategorier. Det vil si at lønna ikke skal være under dette nivået, men det er ikke fastsatt noen øvre grense. For en stilling med krav om mastergrad, er garantilønn fra 514 600 til 623 300 kroner – avhengig av ansiennitet, skriver seniorrådgiver Liv Overaae i avdeling for helse og velferd i en e-post.

– Kommuner kan søke Helsedirektoratet om lønnstilskudd

Seniorrådgiveren i KS skriver videre:

– Per i dag kan kommuner søke Helsedirektoratet om lønnstilskudd for sykepleiere som tar denne utdanningen. Det er i budsjettforslaget for 2020 foreslått videreføring av lønnstilskuddet. Det forutsettes at det er kommunenes behov for kompetanse som ligger til grunn for at medarbeiderne tilbys denne utdanningen, med andre ord at det er i henhold til kommunens kompetanseplan.

Hun viser til hovedtariffavtalens punkt 3.2 om lokal lønnspolitikk, der det står:

«Det gjennomføres årlige drøftinger om rekrutteringssituasjonen og om framtidig kompetansebehov/kompetanseutviklingsbehov for ulike stillingsgrupper i kommunene/fylkeskommunene/bedriften.»

Les også:  Mastertillegg: Noen får i Vestre Viken, andre får kanskje

Trygg med en stilling som krever master

– Kan sykepleiere som tar en slik utdanning, være trygge på at de får betalt for det?

– Ja, dersom de har en stilling hvor det kreves master, skriver Overaae.

 – Og hvem skal gi økonomisk støtte til veilederne i distriktene?

 – KS ønsker at mer av praksis, både grunn- og videreutdanning innen de helse- og sosialfaglige utdanningene, skal tas i kommunal sektor og at det kommer en finansieringsordning med friske midler på plass, skriver Liv Overaae i KS til Sykepleien.