Dette er reaksjonene Helsetilsynet kan gi ved regelbrudd

I fjor mistet totalt 155 helsepersonell til sammen 160 autorisasjoner. Den hyppigste årsaken til at Helsetilsynet kaller tilbake autorisasjoner er som før – misbruk av rusmidler og atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.

Når det gjelder helsepersonell som mister autorisasjonen på grunn av svikt i medisinske eller pleiefaglige kunnskaper, var det kun elleve helsepersonell som mistet autorisasjonen med denne begrunnelsen som eneste årsak. Det er ikke uvanlig at en autorisasjon trekkes tilbake ut fra flere årsaker.

I 2018 mistet totalt 59 sykepleiere sin autorisasjon. I ni saker var helsefaglig svikt i yrkesutøvelsen en av årsakene til tap av autorisasjon. Ti leger og sju helsefagarbeidere mistet også sin autorisasjon med svikt i yrkesutøvelsen som en av årsakene i fjor.

Helsetilsynets vurderinger

Det er Fylkesmennene som følger opp de fleste tilsyn og bekymringsmeldinger som kommer fra kommuner, sykehus, pårørende og pasienter. Men det er bare Helsetilsynet sentralt som kan gi en administrativ reaksjon. Når Helsetilsynet skal vurdere om de skal gi en slik reaksjon, tar de blant annet utgangspunkt i helsepersonelloven og kommentarene til denne loven.

Seniorrådgiver i Helsetilsynet, Tore Berg-Vingen, er en av dem som gjør slike vurderinger. Han er selv utdannet sykepleier.

– Alle som jobber med tilsyn hos oss, må sette seg godt inn i lovverket. Når vi vurderer om det skal gis en administrativ reaksjon, støtter vi oss blant annet på kommentarene til lovteksten, sier han.

Ifølge seniorrådgiveren er en av årsakene til det at sakene skal bli likt vurdert.

Hvor alvorlig er pliktbruddet?

Utgangspunktet er at Helsetilsynets reaksjoner skal fremme sikkerheten, kvaliteten og tilliten til helsetjenesten.

– Vi legger blant annet vekt på hvor alvorlig pliktbruddet er, og om det var et enkeltstående tilfelle eller om pliktbruddet ligger langt tilbake i tid, sier Berg-Vingen.

Helsetilsynet ser også på om arbeidsgiveren har lagt forholdene til rette, slik at helsepersonellet har mulighet til å oppfylle sine plikter. I tillegg vurderer Helsetilsynet om helsepersonellet har fulgt de prosedyrene og instruksene som gjelder.

– I noen saker vil det også være viktig å vurdere om helsepersonellet har erkjent pliktbruddet, og på bakgrunn av det har forbedret sin yrkesutøvelse i tråd med lovkravene, sier Berg-Vingen.

De vanligste reaksjonene

Helsetilsynet har muligheten til å gi flere typer reaksjoner – både til virksomheter og det enkelte helsepersonell.

Her er en kort oversikt over reaksjoner som kan gis:

Advarsel. Dette er den minst strenge reaksjonen og er lagt under helsepersonellovens paragraf 56. I fjor ga Helsetilsynet 117 advarsler. 78 advarsler gikk til leger, 17 til sykepleiere og ni advarsler ble gitt til helsefagarbeidere.

Begrensning i autorisasjon.  Helsetilsynet kan begrense et helsepersonells autorisasjon. En slik begrensning kan også gjøres i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses som skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.

Tilbakekall av autorisasjon.  Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon dersom helsepersonellet er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig. Årsaker kan være alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med liknende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove lovbrudd eller atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.

Tap av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B.  Hvis Helsetilsynet mener at legers eller tannlegers rekvirering av legemidler i gruppe A og B er uforsvarlig, kan de helt eller delvis kalle tilbake retten til å rekvirere slike legemidler for alltid, eller for en periode. Det samme gjelder for annet helsepersonell som har begrenset rett til å rekvirere legemidler.

Tvangsmulkt, retting av forhold og stenging av virksomhet. En administrativ reaksjon overfor virksomheter i helse- og omsorgstjenesten kan være pålegg om å rette på forholdene, eller om at virksomheten må stenge. Statens helsetilsyn kan også gi tvangsmulkt til virksomheter i spesialisthelsetjenesten som ikke følger et pålegg. Lovverket som benyttes i slike reaksjoner er blant annet helsetilsynsloven paragraf 8 og spesialisthelsetjenestelovens paragraf 7.

En tvangsmulkt kan være et engangsbeløp, eller være løpende for hver dag, uke eller måned som går ut over fristen virksomheten har fått for å ordne opp i forholdene. Pengene som kommer inn, havner i statskassen.

Straffeloven. Helsepersonell som med vilje eller som uaktsomt overtrer bestemmelser i helsepersonelloven, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Helsetilsynet kan med andre ord politianmelde forhold som de blir varslet om, eller som de selv oppdager. Eksempler på slike forhold kan være: Urettmessig bruk av tittel, praktisering uten autorisasjon, seksuelle overgrep mot pasienter, markant uforsvarlig behandling, markant uforsvarlig alternativ behandling, brudd på taushetsplikt og urettmessig tilegnelse av taushetsbelagte opplysninger (snoke-bestemmelsen).

Statens helsetilsyn kan i tillegg anbefale foretaksstraff mot virksomheter i henhold til straffeloven paragraf 27 og 28.

Reaksjoner mot virksomheter

I 2018 politianmeldte Helsetilsynet seks helsepersonell og tre virksomheter.

– Vi begjærte også påtale mot tre alternative behandlere, sier Berg-Vingen og viser til tilsynsmeldingen fra 2018. 

I 2018 behandlet Statens helsetilsyn 79 saker som inkluderte 84 virksomheter i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

– Vi fant brudd på loven i 49 av de 79 sakene. I 14 av dem var det brudd på opplysningsplikten til tilsynsmyndigheten. Sju av sakene gjaldt spesialisthelsetjenesten og sju gjaldt kommunehelsetjenesten, sier han.

I tillegg ga Helsetilsynet ett pålegg om stans av et forskningsprosjekt med hjemmel i helseforskningslovens paragraf 51 i fjor.

– Vi ga også varsel om tvangsmulkt til en virksomhet som ikke hadde oppfylt opplysningsplikten til tilsynsmyndighetene, sier Berg-Vingen.

Det ble ikke gitt noe varsel eller pålegg om tvangsmulkt i 2018, ifølge tilsynsmeldingen fra 2018.