Sykepleiernes tyngste år sett fra innsiden
Denne boka om helsevesenets møte med koronapandemien kan og bør leses av alle.
Denne boka om helsevesenets møte med koronapandemien kan og bør leses av alle.
Hvorfor forskes det ikke mer på årsakene til kjønnsforskjellene i sykefraværet, spør Rune Langnes.
”Arbeidstilsynet har lukket påleggene, men ikke arbeidsmiljøproblemene.” Det var kommentaren fra Norsk Sykepleierforbund etter første runde i God vakt! Til høsten går Arbeidstilsynet i gang med nye tilsyn av helseforetakene.
Se også: Tidligere tilsyn gav resultat
Den tradisjonelle forestillingen om at sykepleiere er engler i hvitt undervurderer betydningen av utdanningen, som blant annet den medisinske og tekniske fagkunnskapen, mener forsker.
Det sier seg selv at det å være pårørende til et nærstående familiemedlem som sliter med rus, er en stor belastning å stå i – år etter år. Hvor krevende det faktisk er, får man et godt inntrykk av etter å ha lest Unni Ranheims bok.
Kan man drepe omsorg? Kan man drepe idealisme? Kan man drepe kreativitet og initiativ? Kan man drepe arbeidsmiljø? Dessverre ja.
– Det er viktig at folk kjenner til betydningen av sykepleiernes innsats, sier Åshild Fause.
– For åtte år siden publiserte Klassekampen en kronikk jeg hadde skrevet. Jeg skrev om hvor vanskelig det var å jobbe som sykepleier i lys av økonomi og byråkrati. Det slår meg at ikke mye har skjedd siden den tid.
Ledere i hjemmesykepleien prioriterer noen ganger personalets behov foran brukernes behov for kontinuitet.
Mange ble omdisponert til grunnleggende sykepleie og håndlangerfunksjoner.