Helsepersonell må tørre å snakke om døden
Mange pasienter har konkrete spørsmål om hva som skjer når livet går mot slutten. Samtaler om døden kan gi trygghet for både pasienter og pårørende.
Mange pasienter har konkrete spørsmål om hva som skjer når livet går mot slutten. Samtaler om døden kan gi trygghet for både pasienter og pårørende.
Helsepersonell er ikke et unntak når det gjelder å ha problemer med å snakke om døden.
Der vi før sa at pasienten døde «mett av dage», må vi nå finne en merkelapp i et klassifiseringssystem.
Noen puster bare ut. Andre strever. Sykepleier Astrid Rønsen jobber for en bedre død.
Når jeg dør, håper jeg det blir på mine premisser. Min død tilhører meg. Blir jeg dødelig syk, vil jeg selv ha muligheten til å avslutte det mens min bevissthet er intakt.
Vi må kunne snakke om døden. Enten de er fast ansatte eller vikarer i fellesferien, må de ikke løpe fra samtalen om livets slutt.
Å presentere døende – og dem som jobber med døden i en form vi forbinder med inspirasjonsbøker om mat, reiser og interiør – er både modig og fint.
– For de fleste sykepleiere er ikke døden teoretisk ukjent, men for noen kan møte med en døende pasient i praksis oppleves vanskelig på et personlig plan, skriver innleggsforfatterne.
En ting jeg har vært redd og engstelig for når det gjelder sykepleiestudiet og det å være sykepleier generelt, er møtet med døden. Nå er jeg ikke engstelig lenger.