fbpx – Døden kan være et vanskelig tema, også for sykepleiere Hopp til hovedinnhold

– Døden kan være et vanskelig tema, også for sykepleiere

Bildet viser en ettertenksom og bekymret sykepleier
LITE OM ERFARING: – Det er mye litteratur rundt omsorg ved livets slutt, men desto mindre om hvordan nyutdannede sykepleiere erfarer møtet med døden og håndterer disse situasjonene, skriver Frafjord, Fagernes, Molstad og Haugen. Illustrasjonsfoto: Lightpoet / Mostphotos

– For de fleste sykepleiere er ikke døden teoretisk ukjent, men for noen kan møte med en døende pasient i praksis oppleves vanskelig på et personlig plan, skriver innleggsforfatterne.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

«Min mor skal til enhver tid være stelt og ordentlig på håret. Det er slik hun alltid har likt det.»

«Min far har gått ned i vekt den siste tiden, og kinnbeina begynner å vises. Jeg tenker at han må spise mer. Får han ikke nok mat?»

Forventningene fra pårørende er store i livets siste fase. Som sykepleier skal du gi omsorg og lindrende pleie til en døende pasient. Du skal også være tilgjengelig og støtte dem som står pasienten nær.

Du skal vise trygghet i situasjoner hvor frustrasjon, fortvilelse, sorg, redsel og mulig sinne er til stede. Samtidig har du høye forventninger til deg selv, og spørsmålet du kanskje sitter igjen med er: «Hvordan skal jeg håndtere dette?»

Vi snakker ikke om det

Døden er et tema de fleste vegrer seg for å snakke om, også sykepleiere. For de fleste sykepleiere er ikke døden teoretisk ukjent, men for noen kan møte med en døende pasient i praksis oppleves vanskelig på et personlig plan.

Mange har verken pleiet en døende pasient, eller vært til stede ved noens død.

Møtet med døden kan oppleves utfordrende for en nyutdannet sykepleier. Vi må balansere mellom forskjellige følelser i forhold til pasient, pårørende og kolleger, og vi skal være både profesjonelle yrkesutøvere og medmennesker. Mange sykepleiestudenter og nyutdannede sykepleiere har verken pleiet en døende pasient, eller vært til stede ved noens død.

Vi blir utfordret på et personlig plan hvor følelser, tanker og reaksjoner påvirker hvordan vi evner å håndtere situasjonen. For å fremstå profesjonell er det viktig at å ha bevissthet rundt egne følelser knyttet til døden, men samtidig ikke bli for følelsesmessig berørt.

Møter døden på ulike måter

I vår bacheloroppgave på sykepleierutdanningen ved NTNU i Gjøvik hentet vi forskningsbasert litteratur om hvordan nyutdannede sykepleiere erfarte og håndterte egne reaksjoner i møte med døden. Vi avdekket fem temaer:

  1. Følelsesmessig berørt i møte med døende pasienter,
  2. Manglende kunnskap og erfaring rundt livets siste fase,
  3. Møte med døden kan medføre etiske dilemmaer,
  4. Unnvikelse av tanker og situasjon – bevisst eller ubevisst handling?
  5. Støtte er avgjørende for opplevelsen av trygghet og styrke.

Selv om artiklene representerer ulike land, var det interessant å oppdage at nyutdannede sykepleiere hadde like opplevelser i møte med døende mennesker. Flere slet personlig på grunn av usikkerhet, manglende kompetanse og lite, eller ingen erfaring. Også erfarne sykepleiere hadde slike utfordringer.

Kan gi dårligere kvalitet på omsorgen

Manglende kunnskap om døende kan skape frustrasjon og følelse av utilstrekkelighet og påvirke kvaliteten på omsorgen som skal gis. Samtidig er evnen til å håndtere egne følelser viktig i utøvelse av sykepleie. Dersom sykepleieren blir for personlig berørt, viser våre funn at det kan føre til nervøsitet, hjelpeløshet, avmakt, stress, skyld, usikkerhet, frustrasjon, utmattelse og unnvikelse.

Studiene viser at mange nyutdannede syntes opplevelsene var så krevende at de valgte å unngå liknende pasientsituasjoner. Noen ble sykemeldt, sluttet i arbeidet, begynte å røyke eller unngikk følelser gjennom fysisk aktivitet. Slike strategier kan gi redusert stress og angst og på lengre sikt gi psykiske og fysiske problemer.

Det er ikke gitt at man opplever dødsfall under en praksisperiode eller i jobb ved siden av studiet.

Manglende opplevelse av å føle seg forberedt kan føre til utfordringer i sykepleierens evne til å handle. La oss minne om at handlingskompetanse inngår i læringsmålene for sykepleierutdanningen hvor det beskrives at sykepleiere skal lindre lidelse og bidra til en verdig død. Denne plikten viser også etiske retningslinjer for sykepleiere til.

Dette krever at sykepleiere etter endt utdanning har opparbeidet seg kompetanse på området. Men, under utdannelsen er det ikke gitt at man opplever dødsfall under en praksisperiode eller i jobb ved siden av studiet.

Til tross for betydelig litteratur om omsorg ved livets slutt, viser forskning at det eksisterer lite litteratur som utforsker hvordan nyutdannede sykepleiere erfarer møte med døden og håndterer disse situasjonene.

Hvem må ta tak?

Sykepleierutdanningen tar i hovedsak for seg pasientens siste reise og sykepleie som gis i denne fasen, men vi savner mer oppmerksomhet på sykepleieren som enkeltindivid.

Mange nyutdannede sykepleiere opplever manglende forberedelser fra utdanningsinstitusjonenes side relatert til egne tanker, reaksjoner og følelser i møte med døden. For å kompensere for dette kan det gis trening i simuleringssituasjoner eller gjennom refleksjonsvakter i praksisperiodene.

Utenom teoretisk og praktisk kunnskap gjennom utdanningen, viser våre funn at støtte er en av de viktigste faktorene for å håndtere møte med døende og deres pårørende. Her har ledere et særlig ansvar, men støtte kan også komme fra kolleger.

Særlig ble det rapportert at støtte fra erfarne kolleger var avgjørende for å håndtere egne følelser i krevende møter. Videre kunne veiledning (debrifing/coaching) og åpenhet om tematikken være viktig. 

Vi mener fire ting er sentralt

  1. Det trengs større oppmerksomhet rundt hvordan nyutdannede sykepleiere skal håndtere egne reaksjoner i møte med døende pasienter i både utdanningsløp og arbeidsliv.
  2. Ledere må legge til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling rundt håndtering av livets siste fase. Tid til refleksjon, veiledning og kollegastøtte satt i systemer, er avgjørende tiltak.
  3. Daglig støtte fra ledere og kolleger er avgjørende for hvordan sykepleiere håndterer møtet med døden.
  4. Sykepleiere må være bevisst egne tanker og følelser om døden.

Temaet må snakkes om, ikke unngås.

Les også:

Aktiv dødshjelp: – Jeg savner en debatt om etiske dilemmaer i undervisningen

Bildet viser et nakent tre formet som et hode. Løvet fra tree blir tatt av vinden
LIV OG DØD: – Friheten til å kunne bestemme over egen kropp er selve bærebjelken i det norske samfunnet. Skal sykepleiens rolle i å fremme håp sette en stopper for pasientens autonomi? spør Emma Romskoug Teigland. Illustrasjon: Mostphotos

– Jeg håper Norge på sikt tillater aktiv dødshjelp. Men i første omgang håper jeg utdanningsinstitusjonene i større grad legger opp til etiske diskusjoner, skriver sykepleierstudenten.

Som tilhenger av aktiv dødshjelp, syns jeg det er synd at man lærer om etiske modeller og tenkemåte uten at man selv får diskutert ulike problemstillinger innen etiske dilemmaer.

Min oppfatning er at mange sykepleiestudenter gjerne vil ha en større debatt om temaer som aktiv dødshjelp.

Refleksjon er viktig

Når det kommer til aktiv dødshjelp, har ikke jeg opplevd at forelesere ønsker å bidra til økt refleksjon hos fremtidige sykepleiere ved å ha en debatt rundt det.

Hvis aktiv dødshjelp blir nevnt, er det kun for å minne oss studenter på at det ikke er lov med aktiv dødshjelp og at sykepleiere skal sikre verdig død og ikke bidra til aktiv dødshjelp.

Det er med stor fordel at man oppfordrer studentene til å reflektere høyt fordi det vil bidra til å skape sykepleiere som kjenner til ulike problemstillinger innen helse, og har evnen til å reflektere over disse.

Ønsker å starte debatten

Jeg opplever ofte at studenter diskuterer problemstillinger i etterkant av en forelesning, men mange ønsker å starte debatten i forelesning.

Jeg opplever at mange forelesere ikke tør å ta debatten.

Som student opplever jeg at mange forelesere ikke tør å ta debatten om aktiv dødshjelp, noe som fører til at studentene igjen ikke føler seg komfortable. Det føles som å tråkke på tærne til foreleserne med lang yrkeserfaring hvis vi starter debatten.

Frihet til individet

Aktiv dødshjelp handler om friheten til individet. Friheten til å kunne bestemme over egen kropp er selve bærebjelke i det norske samfunnet. Men denne friheten gjelder ikke om friheten til å bestemme over eget liv når du ønsker å avslutte det.

Som fremtidig sykepleier sliter jeg med å forsvare forbudet for aktiv dødshjelp når pasienter som lider av ulike sykdommer sier at de har et sterkt ønske om å dø. Skal sykepleiens rolle i å fremme håp sette en stopper for pasientens autonomi?

Positiv til aktiv dødshjelp

Grunnlaget for sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. En undersøkelse fra 2019 viser at 77 prosent er positive til å innføre aktiv dødshjelp i Norge.

Hvorfor går vi bort fra denne tankegangen når det gjelder eutanasi?

I andre debatter om selvbestemmelse, settes friheten til individet høyt, for eksempel i abortdebatten hvor slagordet er «din kropp, ditt valg». Hvorfor går vi bort fra denne tankegangen når det gjelder eutanasi?

Et vanskelig tema

Det er ikke utdanningsinstitusjonenes læremåte som er feil. Min oppfatning er at få sykepleiere tør å snakke om disse temaene og at man da heller forblir tause. Dette fører til at man heller ikke på skolen tør å snakke høyt om det når foreleserne ikke tar det opp og ikke oppfordrer til diskusjon.

Mitt håp er at Norge på sikt tillater aktiv dødshjelp. Men nå i første omgang håper jeg utdanningsinstitusjonene i større grad legger opp til etiske diskusjoner og ikke kun undervisning i etiske modeller. Det vil være gunstig for egen refleksjon, men også for å få sykepleiere, som tør, til å stille spørsmål rundt sykepleiefaget.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.