Jeg håper at dette innlegget vil bidra til en konstruktiv debatt om hjemmesykepleien, og at det kan føre til nødvendige politiske og administrative tiltak.

Jeg håper at de som er satt til å ta ansvarlige beslutninger midt i alle kamper og omkamper, blant flammende fakler og lokal- og opposisjonspolitikerappeller, ikke glemmer at det finnes folk som aldri roper. 

Livet med demens, og på sykehjem, må også kunne bestå av farger, humor, rytme og musikk. Derfor bør vi fylle det med det vakreste som menneskeheten har skapt, nemlig kunst.

Det er viktig for vår trygghet at vi vet at hjelpeapparatet står klar når vi trenger det. Når nok er nok. Det er imidlertid mange i helsevesenet som klamrer seg til at ressursene må brukes på livshjelp og ikke dødshjelp. 

Er dette statsbudsjettet det aller beste Støre og co. har å by på? Det lurer jeg på etter at regjeringen har lagt frem sitt siste budsjett før stortingsvalget neste år. Dette statsbudsjettet skaper lite entusiasme. 

Tanken på å gjøre noe for andre stimulerer åpenbart mitt egoistiske nervesystem. Rett før jeg sovner, slår det meg at ved å la julen handle om andre så kan det faktisk oppstå en vinn-vinn-situasjon. En seier både for andre og mitt ego. Det må jeg gjøre noe med. Men ikke før til neste år.