Statsbudsjettet: – Situasjonen i helsesektoren er så kritisk at det trengs et mer betydelig løft

Å løse oppgavene i helsetjenestene beskrives som vår tids største utfordring av befolkningen i helsepolitisk barometer. Det er en gjentakende trend. Vi ser det samme i velgerundersøkelser. Derfor har partiene et stort behov for å vinne dette saksfeltet. 

Regjeringen kaller det et historisk godt helsebudsjett, mens opposisjonen mener det er krise og beskylder regjeringen for triksing med tall. 

Er bevilgningene til spesialisthelsetjenesten økt med 5,5 milliarder kroner, slik helseministeren sier, eller får de regionale helseforetakene 0,3 prosent mindre enn i 2024, slik opposisjonen hevder å ha belegg for?

Tull med tall, kampen om virkeligheten og kutt

Jeg er ikke økonom, men realiteten i budsjettet som er lagt frem, tilsier ikke at helse er noen budsjettvinner, eller at handlingsrommet til sykehusene vil øke neste år. Og det til tross for at helse og omsorg utgjør en av de største postene på statsbudsjettet. Hvordan er det mulig? Det er noen forhold som kan hjelpe oss med å forstå dette. 

For det første: Prisveksten spiser opp mye av bevilgningsøkningen. Det koster mer å finansiere det samme tjenestetilbudet i 2025 enn i 2024. For det andre: Behovene og utgiftene til helse- og omsorgstjenester øker i takt med at befolkningen blir eldre og at det blir flere innbyggere. 

Ifølge KS ligger kommunene an til å gå 10 milliarder i minus i år. I sykehusene vil mye av veksten i bevilgningene gå til å finansiere økt aktivitet fordi vi blir flere eldre som trenger spesialisthelsetjenester. Konsekvensene er lite eller ingen ressurser til å investere i forbedringer og tiltak som faglig utvikling, kompetanse, bedre ledelse, bygg, utstyr og teknologi. 

Tvert imot – kutt i tjenestetilbudet og økt press på de ansatte blir realiteten for både kommuner og sykehus. Vil SV i forhandlingene prioritere helse? Forstår de hva som står på spill for de offentlige helsetjenestene? 

Det er lys i tunnelen

Trygghet er et gjennomgangstema i regjeringens budskap. Men de glemmer at tilgjengelige helse- og omsorgstjenester med kvalitet over hele landet er helt grunnleggende for trygghet. Alle norske innbyggere har noe til felles – de bor i en kommune, og de mottar spesialisthelsetjenester fra et helseforetak. 

For at du skal kunne ha en trygg tilværelse, må du kjenne at vår felles offentlige helsetjeneste gir forsvarlig helsehjelp for deg og dine når behovet er der – uavhengig av postnummer og størrelsen på lommeboka. 

Jeg vil ikke svartmale forslaget til statsbudsjettet. Norsk Sykepleierforbund er positive til hvordan regjeringen i statsbudsjettet særlig ønsker å satse på psykisk helse og rus. Og så er det veldig viktig og riktig at Helse Nord får viktig drahjelp i arbeidet med å beholde og rekruttere helsepersonell. 

Det er også nødvendig at de foreslår bevilgninger for å komme i gang med investeringsprosjekter i Stavanger, Bergen og Kristiansand – vel å merke som lån som skal betales tilbake til staten med renter. 

Norsk Sykepleierforbund støtter opp om og har aktivt bidratt til Ventetidsløftet som helseministeren har dratt i gang. Vi samarbeider gjerne for å få ned helsekøene og ventetidene på behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Der hvor skoene trykker mest

Det sier seg likevel selv at det blir vanskelig å lykkes med Ventetidsløftet uten at kommunene er med på laget og har ressurser nok til å ta sin del av kaka. Det blir også vanskelig for sykehusene å øke kapasiteten uten å bruke mer midler på helsepersonell, utstyr og funksjonelle bygg – penger de ikke har. 

En av de største utfordringene for kommuner og sykehus – som dette statsbudsjettet ikke bidrar til å løse – er sykepleiermangelen. Det mangler i dag flere tusen sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. 

Det hjelper ikke den økende helsepersonellmangelen at universitets- og høyskolesektoren er under et alvorlig press og med realnedgang i sine bevilgninger. 

Viktige spesialutdanninger for sykepleiere innenfor eksempelvis kreft- og allmennsykepleie sentraliseres eller foreslås lagt ned. Det vil øke kompetanse- og rekrutteringsutfordringene i sykehus og kommuner og dermed ramme tilbudet til befolkningen. 

Det er ikke bare helseministerens jobb

Helsevesenet er selve ryggraden i samfunnet vårt og utgjør vår viktigste beredskap. Det er ikke bare helseminister Vestre sitt ansvar å sørge for at denne beredskapen ivaretas og styrkes. Det er et felles ansvar for regjeringen. Vi er langt unna målet: Intensivkapasiteten er i beste fall uendret etter pandemien. 

Situasjonen i helsesektoren er så kritisk at det trengs et mer betydelig løft enn det som ble lagt på bordet fra regjeringen forrige mandag. Skal skuta snus, kreves det en langsiktig, tverrsektoriell og tverrpolitisk forpliktelse. Et helseforlik. 

Et slikt helseforlik bør minimum omfatte: 

• en styrking av sykehusøkonomien med stabile og forutsigbare rammer 
• en satsing på grunnmuren i helsesystemet vårt – de kommunale helse- og omsorgstjenestene – som er langt mer enn fastlegeordningen
• målrettede tiltak for å utdanne, beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre i hele landet 

Vedum er opptatt av «at folk skal føle seg trygge og bo i hele dette landet som vi er så glad i», og Arbeiderpartifolka gjentar stadig at «den beste behandlingen skal du få i vår felles offentlige helsetjeneste, uavhengig av lommeboka». 

Om dette faktisk er målene, må regjeringspartiene høyne med mer når de viser frem sine aller beste kort. Statsbudsjettet deres tar oss ikke i mål og sikrer ikke helsepersonells stemmer til neste års stortingsvalg.