Givende. Krevende. Disse to ordene står tilsynelatende i motsetning til hverandre, men for oss sykepleiere er det to ord som oppsummerer den jobben vi står i hver dag.

Når jeg står i et dilemma, spør jeg meg selv: Hva ville jeg ha gjort om jeg ikke var redd? 

Slike merkelapper får sykepleiere når vi tar opp helt rettmessige krav.

Maris siste del av livet ble min første erfaring som sykepleier. 

Er dette statsbudsjettet det aller beste Støre og co. har å by på? Det lurer jeg på etter at regjeringen har lagt frem sitt siste budsjett før stortingsvalget neste år. Dette statsbudsjettet skaper lite entusiasme. 

Uten vår helsetjeneste hadde jeg kanskje blitt én av dem jeg har funnet igjen og igjen i slektsbøker: «død i barsel».

Mangelen på sykepleiere påvirker ikke bare den daglige driften, men også vår evne til å håndtere kriser.

Du vil ikke angre. Jeg lover. Du vil utdannes og dannes. Til å redde liv og til å bidra til å gi liv mening. Til å nysgjerrig søke bedring og forbedring. 

Hvem er du som aldri har vært hjemme hos meg før, og som ikke kommer tilbake igjen? Hvem er du som ikke vil sitte sammen med meg, og som gir meg masse beskjeder jeg ikke forstår? Hvem er du?

Datteren min sendte meg en «reel» her om dagen. En video av en grønn dal, med tydelig sti mot et fjell. Videoen hadde ingen musikk, bare fuglesang – lik kjøttmeisens sang om våren. Det var også en nedtelling: «Nå er det bare 128 dager igjen til dette.»