Det nye universitetssjukehuset i Stavanger (SUS Ullandhaug) er et sykehus med mange innovative løsninger som skal gjøre det bedre for pasienter og personell, men foreløpig fungerer ikke alt som planlagt.

Når Sykepleien besøker sykehuset i slutten av januar, ser det ut som om avdelingene fremdeles er på flyttefot. I korridorene står det svære traller med utstyr, dekket med plast.

– Påfylling blir ikke gjort i tide 

– Forsyningen er et kjempeproblem, sier avdelingssykepleier Astrid Bügelmeyer ved geriatrisk sengeområde i åttende etasje.

Avdelingen har, i likhet med de andre avdelingene på sykehuset, ikke noe eget lagerrom, kun noen få skap i en nisje i korridoren. Langs veggene står de digre trallene med lintøy, men også rader med gåstoler, prekestoler og annet utstyr.

Bügelmeyer peker på hyllene i skapene: De røde brikkene betyr at forsyningsmedarbeiderne har snudd brikkene, skannet dem og skal fylle på. Det er mye rødt der.

– Påfylling blir ikke gjort i tide, blant annet fordi forsyningsavdelingen står overfor så mye endringer og medarbeiderne har ikke fått opplæringen de trenger. Dersom de hadde fylt på hver dag, hadde vi nok klart oss, men utfordringen er at det ikke skjer, sier hun.

– Må bruke masse tid på å leite

– Hva slags konsekvenser får det for dere?

– I perioder har vi ikke utstyr som for eksempel smittevernutstyr, EKG-lapper, hansker og bleier. Da må vi bruke masse tid på å leite nedover i etasjene på andre avdelinger.

– Hva blir gjort for at dette skal bli bedre?

– Det er meldt avvik i systemet, mailet med forsyningsavdelingen flere ganger og meldt fra til avdelingssjef og fagsjef i mottaksklinikken. Jeg vet at de jobber med dialogen i forsyningsavdelingen og at det nok er en sammensatt utfordring som ikke lar seg løse med det første, sier Bügelmeyer.

– Jobbes iherdig

Egentlig skal korridorene være tomme, både av plass- og branntekniske hensyn.

– Trallene står i korridorene fordi utstyret må være raskt for hånden ved behov. Dette jobbes det iherdig med å finne gode løsninger på, forsikrer hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Tone Wang-Nilsen.

Robotteknologien fungerte ikke

Da SUS flyttet til Ullandhaug, fikk de et nytt system for å levere utstyr. Det skulle være helautomatisert med robotteknologi som fikk det fremoverlente navnet «just in time».

Foretakstillitsvalgt for NSF, Gunn Elin Rossland forklarer:

– Fordi operasjonsavdelingen ikke har noe lagringsplass, skulle du bare bestille opp det du trengte per operasjon. Men i praksis har ikke robotsystemet fungert, derfor er utstyret lagret fra gulv til tak i korridorene.

– Roboter går rundt, men kommer du borti dem, stopper de og det blir mye plunder og heft, sier hovedtillitsvalgt Atle Døskeland og legger til:

– Når robotene skal hente senger som skal være ferdig oppredd, stopper de opp bare hvis dyna henger litt ned.

Over fire ganger så stort areal i Bergen

Wang-Nilsen peker på plassmangelen hos sterilsentralen:

– Sterilsentralen som forsyner operasjonsavdelingen med utstyr skulle egentlig være mye større enn den har blitt. Derfor har den ikke tilstrekkelig lagerplass for forsyning av utstyr og forbruksvarer. 

Sterilsentralen hos SUS Ullandhaug er på 850 kvadratmeter, inklusive vaskerom.

– Til sammenlikning har Helse Bergen et eget bygg for sin sterilsentral på over 4000 kvadratmeter, sier Wang-Nilsen.

Hun mener sterilsentralen på Ullandhaug hadde trengt å oppbemanne for å kunne levere nødvendig utstyr, siden den har måttet avgi to av sine årsverk til Våland for å kunne levere nødvendig utstyr. Det går egne biler i skytteltrafikk med skittent og rent utstyr mellom Våland og Ullandhaug.

– Vi er fortsatt avhengige av å få transportert utstyr fra det gamle sykehuset. Det er mye plunder og heft i forsyningen av sterilt utstyr på grunn av plassmangelen, men også på grunn av at vi er to halve sykehus. Den økonomiske modellen har ikke tatt høyde for de økte kostnadene som dette betyr, sier Wang-Nilsen.

– Feilretting går fremover

Dan Tore Falnes, direktør for Driftsservice ved SUS, påpeker at det nye sykehuset er bygd med en rekke nye logistikkløsninger som både skal redusere behovet for lager og bemanningsvekst i årene som kommer. 

Varelagerautomaten er for eksempel en heis som skal fungere som et sentrallager for avdelingene. Det er også årsaken til at alle avdelinger i nytt sykehus har fått betydelig mindre egne lager. 

– Det har vært en del feil knyttet til varelagerheisen etter åpning i nytt sykehus, som har gjort at den har vært ute av drift mens man jobber med feilretting, sier han.

I mellomtiden har forsyningsavdelingen kompensert med levering til alle avdelinger på «gammel måte». 

– Det har nok skapt litt usikkerhet i klinisk miljø, om konseptene vi har planlagt for er til å stole på. Arbeidet med feilretting går fremover og det er nå en forventning om at varelagerheisene tas gradvis i bruk igjen. Da vil de kompensatoriske tiltakene kunne avvikles igjen, lover Falnes.

– Sengelagerheiser i tilnærmet normal drift

Direktøren opplyser også at sengelagerheisene har gått i tilnærmet normal drift siden månedsskiftet. 

Angående sterilforsyningskjeden er den automatisert i en langt større grad enn i gammelt sykehus. 

– På grunn av knappe areal satt av til formålet så må alle deler av dette systemet fungere som planlagt. Det er et komplekst system med automatiske bestillinger og leveranser og det har vært en del feil som en etter innflytting har jobbet systematisk med å feilrette, sier han.

Systemet har kapasitet til å levere til både Ullandhaug og Våland, men krever døgndrift. 

– Bemanningen på sterilforsyningen ble derfor besluttet økt med 14 årsverk i forkant av innflytting i 2025, sier Dan Tore Falnes.