Sykepleiernes hverdagslige arbeid får resten av helsetjenestene til å fungere

Organisatorisk hverdagsarbeid har enorm betydning for pasientsikkerhet, og dårlig koordinert og organisert pasientarbeid er en av de største truslene mot kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen. Denne delen av vårt arbeid er fortsatt for mange, også oss selv, usynlig og dermed ikke prioritert eller medregnet når ressurser fordeles.

Det er farlig når sykepleiernes hverdagsarbeid ikke blir anerkjent. Tenk på det neste gang vi sykepleiere forteller om arbeidet vårt.

Selv har jeg lett for å fortelle om de gangene jeg følte meg som sykepleieren i filmen Pearl Harbor, fordi jeg bokstavelig talt holdt presset på pulsåren og berget liv.

Likevel: De arbeidsdagene jeg virkelig husker, er for eksempel den da jeg fulgte en kvinne på hennes vei inn i døden. Hun som innprenta i meg de siste dagene at jeg måtte holde godt fast på kjæresten min fordi mannen hennes var så viktig for henne. Jeg husker ordene hun sa ennå, men ansiktstrekkene har jeg glemt.

Jeg husker morsomme og i grunn litt fæle historier om mangel på kvalitet, som da vi kalte inn fastvakt på en gammel krok som rapporten sa var døden nær, men som hadde diabetes og bare trengte sukker for å kvikne til.

Eller historien om han som hadde fått vite at han hadde sprukket hovedpulsåre i magen, at det var ingenting å gjøre, og som sakte blødde i hjel. Imens lå han i dette sterile sykehusrommet og ventet på sine nærstående. Jeg glemmer aldri synet av akkurat den mannen som relativt upåvirket lå på rygg og tvinnet tomler. I etterkant har jeg grublet over hva jeg selv ville ha gjort i en slik situasjon. Og ikke minst hva jeg må gjøre mens jeg ennå har dager, for at jeg fornøyd kan tvinne tomler om jeg kommer i en slik situasjon.

Dagene er ikke bare dramatikk

Sykepleierens hverdag kan være dramatisk og endre liv. Både pasientens, pårørendes og sykepleiernes liv. For ofte er dagene nettopp dramatiske, hektiske og preget av følelsen av å slokke den ene brannen etter den andre.

Men sykepleiernes hverdag er også for lite søvn mellom kveld og dagvakt, slik at selv jeg som ikke liker kaffe, faktisk må drikke kaffe. Det er å bestille pizza til rolige kvelds- eller nattevakter. Det er latter, kollegaprat og galgenhumor som kan være uforståelig for andre, men helt nødvendig når vi har stått i smuss opp til halsen – og noen ganger også har smuss i halsen.

Jeg forteller sjeldnere om smertene i korsryggen etter all ståinga på medisinrommet. Om usikkerheten på blandeforhold, om den forbannede pumpen som lager ulyd, eller de gangene jeg skar meg på medikamentglassene. Om rutinearbeidet og dokumentasjon. Eller at kjøkkenarbeid og renhold av og til føles som fristeder uten alt det som er emosjonelt belastende i arbeidet. Om våkenettene hvor jeg plutselig husket at jeg i vaktskiftet hadde glemt pasienten på do og håpet at noen andre hadde funnet henne. Om følelsen av å strekke til, bli strekt, få oppstrekk og føle seg utilstrekkelig.

Yrket krever mye og gir mye

Som vi ser i Norsk Sykepleierforbunds #påjobbfordeg, så er sykepleiernes hverdag allsidig. Ja, det kan være tøft på grunn av tunge tak, høy belastning, stort ansvar, jobbing i helger, netter og på julaften. Men det er også innmari tøft fordi det er spennende, utfordrende og gøy. Det er et yrke som krever mye av oss, men som også gir mye. Både til dem vi hjelper og til samfunnet. Det gir også mye til oss sjøl, som sykepleiere.

Vi kan med fordel snakke mer om den delen av hverdagen hvor vi utvikles som mennesker og faktisk får redusert stresshormoner og økt lykkefølelse av å være sammen med pasienter.

Hver dag skrives historier

Hvert sekund, hele døgnet rundt skrives historier fra sykepleiernes hverdag rundt om i landet. Mye av vårt arbeid er usynlig for dem som ikke erfarer sykepleie eller arbeider svært tett på oss.

Men sammen som profesjon og som folk som vil landet vårt godt, møter vi med tydelighet gapet mellom befolkningens behov og mangel på helsepersonell. Sammen som kolleger med annet helsepersonell gjør vi viktige skiller på ansvar og oppgavedeling. Sammen som Norsk Sykepleierforbund tydeliggjør vi sykepleiernes rolle som ledere, formelt og faglig.

Sykepleiere er ikke bare koordinatorer. Vi observerer og analyserer pasient og pårørendes behov og oversetter annet helsepersonells arbeid inn i en faglig, kunnskapsbasert og organisatorisk kontekst – som «work that make work work».

Det er sykepleiernes hverdagslige arbeid som får resten av helsetjenestens arbeid til å fungere.