Hver vinter jobber sykepleiere i hjemmetjenesten utendørs i arbeidstøy som ikke er tilpasset norsk vinter. Det er ikke bare ubehagelig. Det er et spørsmål om helse, sikkerhet og arbeidsgivers HMS-ansvar. 

Dette handler ikke om komfort. Det handler om arbeidsmiljø, helse, smittevern og sikkerhet. 

Det handler om respekt for helsepersonell som hver dag står i frontlinjen for å ivareta andres behov. 

Sykepleiere fryser på jobb i utilstrekkelig arbeidstøy

Når kulda setter inn, gruer mange i hjemmetjenesten seg til å gå på jobb. Ikke fordi vi mistrives i yrket. De fleste av oss elsker å være sykepleiere og helsefagarbeidere. Likevel innebærer arbeidsdagen å stå ute i bitende vind, skrape is av bilen, kjøre på glatte veier og bevege seg raskt mellom pasienter med kalde fingre som skal håndtere nøkler og utstyr. Alt iført en tynn uniform, en fleecejakke og eventuelt en lett ytterjakke. Det er arbeidstøyet de fleste i hjemmetjenesten får utdelt. 

For mange helsepersonell som jobber utendørs, er dette hverdagen store deler av vinteren. Arbeidstøyet som tilbys, er ikke tilstrekkelig for å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. For å tåle kulde over tid trengs ullundertøy, varme sokker, gode vintersko, varm ytterjakke, lue og hansker. Det er ikke luksus, men en forutsetning for å kunne jobbe trygt. 

Helsepersonell tar smitterisiko hjem for å holde varmen

Samtidig skal arbeidstøy av hensyn til smittevern ikke tas med hjem. Likevel er det nettopp det mange tvinges til å gjøre for å holde varmen. Man kan spørre om statsminister Jonas Gahr Støre hadde likt å ta med seg klær tilsølt av urin, avføring, blod, sårvæske, oppkast og i enkelte tilfeller smitte eller skadedyr som skjeggkre og veggedyr hjem til sin egen familie. Det ønsker neppe noen. 

Likevel er det nettopp det helsepersonell risikerer hver dag fordi privatklær må brukes for å holde varmen. Arbeidshverdagen på vinterstid byr også på andre belastninger. Biler må graves ut. De sitter fast i snøen og rekker sjelden å bli varme mellom hvert besøk. Med opptil kanskje 20 pasienter om dagen betyr det å gå inn og ut av bilen opptil 42 ganger, ofte i temperaturer ned mot minus 15 grader.

Kommunene pålegger krevende utearbeid uten fullverdig utstyr

Når trafikken stopper opp og kollektivtransporten står, skal hjemmetjenesten likevel ut. Helsepersonell kan ikke velge hjemmekontor. Pasientene er avhengige av oss uansett vær. Det hevdes ofte at hjemmetjenesten har muligheten til å parkere rett utenfor døra. Slik er det ikke alltid. 

Oppkjørsler er ikke nødvendigvis måkt, parkeringsmuligheter kan være langt unna, og feilparkering kan føre til bøter som ansatte må betale selv. Alt dette skjer mens arbeidet utføres utendørs i krevende forhold. Spørsmålet er hvorfor sykepleiere og helsefagarbeidere forventes å klare seg med et minimum av arbeidstøy. Andre yrkesgrupper som jobber utendørs – som politi, ambulansepersonell, brannvesen og renovasjonsarbeidere – får tilpasset og godkjent arbeidstøy fullt ut dekket av arbeidsgiver. 

Arbeidsgivere bryter plikten til å stille forsvarlig arbeidstøy

Arbeidstilsynet er tydelig. Når arbeidet krever det, har arbeidsgiver plikt til å stille nødvendig arbeidstøy og verneutstyr til disposisjon. Likevel får mange beskjed om å kle seg etter været, samtidig som de i praksis forventes å bruke egne penger på utstyr arbeidsgiver burde stille med. Når noen sier at sykepleiere klager, er svaret at det ikke handler om klaging. Det handler om det mest grunnleggende: å kunne utføre jobben uten å fryse og å bli ivaretatt gjennom forsvarlige arbeidsforhold. 

Når et kvinnedominert yrke systematisk tilbys dårligere arbeidstøy og svakere arbeidsvilkår enn mannsdominerte yrker, er det ikke bare et praktisk problem. Det er et spørsmål om strukturell forskjellsbehandling. Arbeidstøy som beskytter mot kulde, må anerkjennes som en del av grunnleggende HMS og finansieres deretter, også for kvinnedominerte yrker. Noe så grunnleggende og åpenbart burde ikke være for mye å be om i 2026.