Hjemmetjenesten fryser på jobb, mens arbeidsgiver skyver HMS-ansvaret foran seg

Helsepersonell må bruke privatklær for å holde varmen, og tar dermed smitterisiko med hjem. Samtidig avslører vinterarbeidet en tydelig forskjellsbehandling av et kvinnedominert yrke.
Hver vinter jobber sykepleiere i hjemmetjenesten utendørs i arbeidstøy som ikke er tilpasset norsk vinter. Det er ikke bare ubehagelig. Det er et spørsmål om helse, sikkerhet og arbeidsgivers HMS-ansvar.
Dette handler ikke om komfort. Det handler om arbeidsmiljø, helse, smittevern og sikkerhet.
Det handler om respekt for helsepersonell som hver dag står i frontlinjen for å ivareta andres behov.
Sykepleiere fryser på jobb i utilstrekkelig arbeidstøy
Når kulda setter inn, gruer mange i hjemmetjenesten seg til å gå på jobb. Ikke fordi vi mistrives i yrket. De fleste av oss elsker å være sykepleiere og helsefagarbeidere. Likevel innebærer arbeidsdagen å stå ute i bitende vind, skrape is av bilen, kjøre på glatte veier og bevege seg raskt mellom pasienter med kalde fingre som skal håndtere nøkler og utstyr. Alt iført en tynn uniform, en fleecejakke og eventuelt en lett ytterjakke. Det er arbeidstøyet de fleste i hjemmetjenesten får utdelt.
For mange helsepersonell som jobber utendørs, er dette hverdagen store deler av vinteren. Arbeidstøyet som tilbys, er ikke tilstrekkelig for å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. For å tåle kulde over tid trengs ullundertøy, varme sokker, gode vintersko, varm ytterjakke, lue og hansker. Det er ikke luksus, men en forutsetning for å kunne jobbe trygt.
Helsepersonell tar smitterisiko hjem for å holde varmen
Samtidig skal arbeidstøy av hensyn til smittevern ikke tas med hjem. Likevel er det nettopp det mange tvinges til å gjøre for å holde varmen. Man kan spørre om statsminister Jonas Gahr Støre hadde likt å ta med seg klær tilsølt av urin, avføring, blod, sårvæske, oppkast og i enkelte tilfeller smitte eller skadedyr som skjeggkre og veggedyr hjem til sin egen familie. Det ønsker neppe noen.
Likevel er det nettopp det helsepersonell risikerer hver dag fordi privatklær må brukes for å holde varmen. Arbeidshverdagen på vinterstid byr også på andre belastninger. Biler må graves ut. De sitter fast i snøen og rekker sjelden å bli varme mellom hvert besøk. Med opptil kanskje 20 pasienter om dagen betyr det å gå inn og ut av bilen opptil 42 ganger, ofte i temperaturer ned mot minus 15 grader.
Kommunene pålegger krevende utearbeid uten fullverdig utstyr
Når trafikken stopper opp og kollektivtransporten står, skal hjemmetjenesten likevel ut. Helsepersonell kan ikke velge hjemmekontor. Pasientene er avhengige av oss uansett vær. Det hevdes ofte at hjemmetjenesten har muligheten til å parkere rett utenfor døra. Slik er det ikke alltid.
Oppkjørsler er ikke nødvendigvis måkt, parkeringsmuligheter kan være langt unna, og feilparkering kan føre til bøter som ansatte må betale selv. Alt dette skjer mens arbeidet utføres utendørs i krevende forhold. Spørsmålet er hvorfor sykepleiere og helsefagarbeidere forventes å klare seg med et minimum av arbeidstøy. Andre yrkesgrupper som jobber utendørs – som politi, ambulansepersonell, brannvesen og renovasjonsarbeidere – får tilpasset og godkjent arbeidstøy fullt ut dekket av arbeidsgiver.
Arbeidsgivere bryter plikten til å stille forsvarlig arbeidstøy
Arbeidstilsynet er tydelig. Når arbeidet krever det, har arbeidsgiver plikt til å stille nødvendig arbeidstøy og verneutstyr til disposisjon. Likevel får mange beskjed om å kle seg etter været, samtidig som de i praksis forventes å bruke egne penger på utstyr arbeidsgiver burde stille med. Når noen sier at sykepleiere klager, er svaret at det ikke handler om klaging. Det handler om det mest grunnleggende: å kunne utføre jobben uten å fryse og å bli ivaretatt gjennom forsvarlige arbeidsforhold.
Når et kvinnedominert yrke systematisk tilbys dårligere arbeidstøy og svakere arbeidsvilkår enn mannsdominerte yrker, er det ikke bare et praktisk problem. Det er et spørsmål om strukturell forskjellsbehandling. Arbeidstøy som beskytter mot kulde, må anerkjennes som en del av grunnleggende HMS og finansieres deretter, også for kvinnedominerte yrker. Noe så grunnleggende og åpenbart burde ikke være for mye å be om i 2026.
























6 Kommentarer
Sykepleierstudenten
,Veldig viktig tema. Som sykepleierstudent (og tidligere assistent) jobber jeg som tilkallingsvikar, og vi fikk ingen klær utdelt. Her var det forventet at vi skulle bruke privatklær, eller bare uniformen. I sentrumsområdet er det ikke parkering utenfor hjemmene. Her må man iblant gå lengre avstander. Bilene er heller billigere, og ikke gode nok til å forbarmes eller beholde varmen mens man er hos bruker. Gjør at jeg heller tar vakter andre plasser på vinteren, som er veldig synd, for de trenger folk.
Aud Jotun
,Eg var ferdig utdanna sjukepleiar i 1985 og har m.a. arbeida i Finmark. Er og har også vore HTV i NSF i mange år. Dette med skikkelege og varme nok arbeidsklede til dei som arbeider i heimesjukepleia rundt omkring i Noreg har vore eit tema i alle år. Nå nærmar eg meg pensjpnsalderen og det er enda ikkkje på plass. Nå arbeider eg på Helsestasjonen i kommuna her eg bur, men har tenkt myje på dei som arbeider i Heimesjukepleia der eg også arbeide i mange år, for her har det i nesten heile januar og store delar av februar hittil, vore temepraturar på mellom minus 20 og oppi minus 35. Da er det ektra kaldt å ikkje ha varme nok arbeidsklede og sko og kjennes ektra urettferdig å ikkje ha tilgang på varme nok arbeidsklede frå arbeidsgjevar. Smittevernet med omsyn til både pasientar, arbeidstakarar og deira familiar, burde vera grunn nok til at dei som arbeider i heimesjukepleia i Noreg får varme nok arbeidsklede for vinterbruk gjennom arbeidsgjevar, for det bør takast på største alvor med tanke på m.a. multiresistente bakteriar, vi har nyleg lagt bak oss ein koronaepidemi, folk reiser i inn og utland att, vi har mange arbeidarar frå andre lanf, vi tek i mot og busett flyktingar og asylsøkjarar, og antalet turistar som kjem hit gjennom heile året, er aukande. Det er ikkje alt ein kan vaksinere mot heller! Ei anna side ved saka er at det kostar å halde seg md eigne arbeidsklede. Eg har aldri brukt så mykjy pengar på klede og sko. og slitt ut/øydelagt så mykjy klede å sko, som da eg arbeide i heimesjukepleia. Når ein veit at helsepersonell ikkje akkurat er på lønstoppen i Noreg, er det stor skam.
Håkon Jensen-Tveit
,Dette må være en aak for Likestillingsombudet.
Vemund
,Takk for at dere løfter dette temaet.
Jeg kom selv inn i helsefag via Menn i Helse, og ble mildt sagt overrasket over dette temaet. Hjemmesykepleien blir i beste fall forsøkt tiet ved halvgjennomtenkte nødløsninger med dårlig profiltøy som ikke holder mål. Vi fryser i det lengste for å ha kontroll på smittevern, helt til det ikke går lenger, og bryter smittesirkelen bevisst hver bidige dag gjennom kalde eller våte dager fordi vi ikke har noe annet valg.
Dina Benedicte Bøckman
,Godt sagt! ..men hvem sørger for at det går fra ord til investering for de ansatte i Hj spl? Hvem hører når vi roper et varsku? Så lenge vi ikke får slengt i bordet en lovtekst som pålegger arbeidsgivere å investere i utstyret som trengs, kommer kommunene ikke til å bla opp de ekstra kronene, eller? Det burde vært en selvfølge å utstyre folk med godt tøy, og gode sko!
Synne
,En ting er at ansatte snakker om behovet i det daglige, men blir det skrevet like mange HMS avvik? Det er mye lunsjprat om forbedringer og avvik, men få som tar seg tid til å skrive inn ett avvik. “Jeg rekker ikke å skrive avvik på jobb, og jeg jobber ikke gratis (skrive det etter arbeidstid), har jeg hørt”. Flere må få innsikt i at det ikke hjelper å sitte i lunsjen å klage. Vi bruker store deler av livet på jobb, vi kan bruke fem min med å melde inn forbedringer.. for å forhåpentligvis få en endret arbeidshverdag,
Erfaringen min er at det finnes flere ansatte som ikke engang vet hvordan de skal melde avvik- eller at avvik kan skrives hjemmefra (der jeg jobber). Min utfordring- ta en sjekkrunde i lunsjen på alle som jobber:
- vet alle hvordan og hvor de skriver avvik?